Egil Lund Svartdahl tar utgangspunkt i et bilde: det finnes mange fattige som pusser sko, men nesten ingen rike som bøyer seg ned for å gjøre det samme. Det nærmeste bildet vi kommer, er Jesus som vasker disiplenes føtter. Derfra viser han at kallet til kristne – og til kirken – er et kall til fellesskap og tjeneste. Vi er skapt relasjonelle, avhengige av hverandre, og trenger et bærekraftig fellesskap preget av nåde, ikke prestasjon. Kirken er ikke først et bygg, men en familie. Storhet handler ikke om hva vi oppnår, men om hvem vi tjener – og vi tjener Gud når vi tjener mennesker.