Sign up to save your podcasts
Or
Share Kannibalen fra Münsterberg
Share to email
Share to Facebook
Share to X
Share to email
Share to Facebook
Share to X
Or
Kannibalen fra Münsterberg
Episode 12
Advarsel: Denne epsioden inneholder makabre og detaljerte beskrivelser av ekte drap. Innholdet kan derfor være støtende for sensitive lyttere. Du lytter på eget ansvar.
Julaften, 1924. Det er sent på kvelden i den lille tyske byen Münsterberg, en grå og uinspirerende by i Silesia, omtrent seks timer sørover fra Berlin med tog. Krigen er over, inflasjonen har herjet, og folk er slitne, fattige og sultne.
En politibetjent og kollegaen hans går opp en trapp i et mursteinsbygg i Teichstrasse nummer 10. De er der for et pliktarbeid, en helt vanlig rutinejobb. Mannen som bodde her er allerede død – han tok sitt eget liv i cellen to dager tidligere – og nå er det politiets oppgave å sikre eiendommene hans. De tenker knapt over det engang. Bare en gammel mann som er borte. En ensom, respektert borger.
De tar frem nøklene, og når de åpner døren, treffer lukten dem umiddelbart – en blanding av eddik og salt, og noe annet, noe organisk, noe som rett og slett ikke stemmer. Den ene betjenten holder hånden foran munnen, mens den andre griper lommelykten sin og lyser innover i rommet.
Der, på kjøkkenbenken, ser de tønnene. To store tønner, fulle av saltlake, og nede i saltlaken ligger det kjøtt. Ikke svine- eller lammekjøtt. Ikke noe som har kommet fra en gård.
Julaften 1924 oppdaget politiet i Münsterberg at mannen de alle kalte «Papa Denke» – den vennlige naboen, kirkeorganisten, den godhjertede mannen som alltid stilte opp for de fattige – hadde drevet et menneskeslakteri midt i hjertet av denne lille, fredelige byen, i over tjue år. Og naboene hadde spist menneskekjøttet, kjøpt som «billig svinekjøtt» på markedet, uten å ane det.
Dette er historien om Karl Denke, kjent som «Kannibalen fra Münsterberg», eller som han selv foretrakk å bli kalt: Papa. Det er en sak som nesten er glemt av historien i dag, og det er kanskje det mest skremmende av alt – for det betyr at en mann kunne drive på i over tjue år, midt i en hel by, uten at noen noensinne forsto hva som egentlig foregikk.
Velkommen til Ikke For Sarte Sjeler
View all episodes
By Josefine HovdaEpisode 12
Advarsel: Denne epsioden inneholder makabre og detaljerte beskrivelser av ekte drap. Innholdet kan derfor være støtende for sensitive lyttere. Du lytter på eget ansvar.
Julaften, 1924. Det er sent på kvelden i den lille tyske byen Münsterberg, en grå og uinspirerende by i Silesia, omtrent seks timer sørover fra Berlin med tog. Krigen er over, inflasjonen har herjet, og folk er slitne, fattige og sultne.
En politibetjent og kollegaen hans går opp en trapp i et mursteinsbygg i Teichstrasse nummer 10. De er der for et pliktarbeid, en helt vanlig rutinejobb. Mannen som bodde her er allerede død – han tok sitt eget liv i cellen to dager tidligere – og nå er det politiets oppgave å sikre eiendommene hans. De tenker knapt over det engang. Bare en gammel mann som er borte. En ensom, respektert borger.
De tar frem nøklene, og når de åpner døren, treffer lukten dem umiddelbart – en blanding av eddik og salt, og noe annet, noe organisk, noe som rett og slett ikke stemmer. Den ene betjenten holder hånden foran munnen, mens den andre griper lommelykten sin og lyser innover i rommet.
Der, på kjøkkenbenken, ser de tønnene. To store tønner, fulle av saltlake, og nede i saltlaken ligger det kjøtt. Ikke svine- eller lammekjøtt. Ikke noe som har kommet fra en gård.
Julaften 1924 oppdaget politiet i Münsterberg at mannen de alle kalte «Papa Denke» – den vennlige naboen, kirkeorganisten, den godhjertede mannen som alltid stilte opp for de fattige – hadde drevet et menneskeslakteri midt i hjertet av denne lille, fredelige byen, i over tjue år. Og naboene hadde spist menneskekjøttet, kjøpt som «billig svinekjøtt» på markedet, uten å ane det.
Dette er historien om Karl Denke, kjent som «Kannibalen fra Münsterberg», eller som han selv foretrakk å bli kalt: Papa. Det er en sak som nesten er glemt av historien i dag, og det er kanskje det mest skremmende av alt – for det betyr at en mann kunne drive på i over tjue år, midt i en hel by, uten at noen noensinne forsto hva som egentlig foregikk.
Velkommen til Ikke For Sarte Sjeler