Har du noen nyttårsforsett? Har du kanskje noen områder du vil forbedre eller noe du vil effektivisere i 2022? Eller virker kanskje hele 2022 som et usikkert prosjekt med ny nedstenging, økende smittetall og andre variabler? Finnes det noe bak både mål, effektivisering og utsikkerhet som uansett omstendigheter kan hjelpe oss til å se en dypere hensikt med livet? Ragnhild og Arne begir seg ofte i kast med de store spørsmålene, og starten på 2022 er intet. De deler også sine nyttårsforsett og er særdeles fornøyd med at folk er begynt å bidra med mat til innspillingene av podcasten.

Ragnhild har valgt sin mest geniale jule-strategi så langt i livet, og Arne drømmer om å gå i hi til jula er over. Stemningen er likevel overmåte god idet vi tar et aldri så lite dypdykk i verdenshistoriens mest absurde og usikre prosjekt: Gud blir menneske.

Hvorfor i all videste verden ville Gud komme til oss som et menneske?? Hvorfor som et lite barn? Og hvem var han egentlig, han Jesus? 

Juleevangeliet er på mange måter temmelig absurd. Er det på tide at vi plasserer det hele i eventyrland, eller kan vi våge å tro at dette kan være både sant og viktig, også for mennesker i 2021?

Hvorfor ber vi egentlig? Er det noe alle kristne MÅ gjøre? Får vi stjerner i margen hos Gud når vi ber? Og snakker Gud til oss noen gang?

Denne episoden stiller vi spørsmål og reflekterer rundt egne erfaringer knyttet til det å be. Arne deler sin smarteste bønne-strategi fra barndommen, her snakker vi effektivitet, minimering og maximering i en salig kombo! Ragnhild forteller om bønne-metoden som nærmest garanterte bønnesvaret, om hun bare var pliktoppfyllende nok...hvordan gikk det? Men dersom bønn verken handler om effektivitet, pliktløp eller kristen-aktivitet, hva er det da?

I tillegg har kjøkkenbordet vært på loffen, hengt med ungdommen og blitt stilt til veggs i et av vår tids dypeste spørsmål: Cola light eller Pepsi max?? God lytt!

Vi lever i støyens tid, i følge eventyreren Erling Kagge. Og vår tids luksusvare er stillhet, for noen! For stillheten er både elsket og hatet, noe man gjerne lengter etter, men samtidig flykter ifra. Eller som ganske enkelt bare oppleves dørgende kjedelig... Hvorfor er det slik? Hva er det med stillheten som skremmer oss? Og hva er det vi risikerer å gå glipp av om stillheten skvises ut av våre liv?

Vi dukker ned i egne og andres erfaringer og reflekterer over stillheten. Og rotter. Og gullfisk! Denne episoden er mer spennende enn du tror;)

Er hvile det samme som søvn? Eller sofa, skjerm og serier? ELLER kan det hende at hvile er uendelig mye mer? Og at det skjer uendelig mye mer med oss som mennesker i hvilemodus enn det vi tørr å tro? Å hvile er nedprioritert, nedsnakket og nærmest skamfullt i vårt rastløse prestasjons-samfunn. Vi er på evig søken etter løsninger, fremdrift, forandring og effektivitet, da føles en ukentlig hviledag fullstendig i veien.

Men hva om hvilen skulle være en kilde til ditt potensial som menneske, og et sted som i seg selv vrimler av liv? Ja hva om vi går glipp av selve livet når vi hopper bukk over hvilen?? 

God lytt!

Sommeren 2021 er på hell, og vi ruller i gang en ny sesong av Kjøkkenbordet! 

Arne har drømt om å ligge strekk ut på terrassen i Luster for å slappe av, og Ragnhild har for første gang på 10(!) år gjennomført en planlagt ferie. Sommerferien har med andre ord vært så mangt, og vi sammenligner og vurderer så altfor lett våre egne opplevelser i forhold til andres. Hva gjør dette med oss?

Ragnhild lufter noen uferdige tankerekker rundt en ny høst og en ny start. Hva er det egentlig som driver oss frem her i livet? Hva er drivkraften i livet mitt, og hvor drives jeg hen?

I sesongens første episode stiller vi som vanlig noen altfor store spørsmål uten altfor mange fasiter..! Og gleder oss over å være i gang igjen:)

Arne er i krise, det er tomt for urtete fra Senegal(!), og vi er kommet til sesongens siste episode av Kjøkkenbordet!

Trenger vi fellesskap? Og kan man snakke om fellesskap uten å snakke om ensomhet? Hva med forskjellighet? Hadde det ikke vært mye lettere om alle var like? Vi deler våre erfaringer av både det gode og det vanskelige i fellesskapet, men også den vonde ensomheten, den man ikke velger selv.