Fern Sunde var den vestlige verdens første kvinnelige skipsradiotelegrafist. Som ung kvinne tok hun noen kontroversielle og svært modige valg.  Hun ville gjøre en aktiv innsats for å bekjempe nazismen. Hun krysset Atlanterhavet med livsviktige forsyninger 78 ganger før freden kom i 1945.  Hennes innsats ble lagt merke til og mange kvinner kom til å følge i hennes kjølvann.
Til å fortelle om Fern Sunde har vi med oss Simen Zernichow fra ARKIVET Freds- og menneskerettighetssenter. Og Christian Siebenherz manusforfatter på filmen Konvoi som kommer på kino i jula.
Les mer om Fern Sunde her: https://www.vestagdermuseet.no/wp-content/uploads/2013/06/Fern-Sunde.pdf
Programleder Christian Gilsvik. Produsent Troy Langaas.
Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Krigsseileren Fern Sunde

Dette er podcasten for deg som er nysgjerrig på hvilke tilfeldigheter, oppdagelser, valg og hendelser som har formet landet vårt.&nbsp; Hver uke inviterers ny ekspert som forteller om en mer eller mindre kjent historisk hendelse, som har fått konsekvenser for Norge.&nbsp;
Podcasten er produsert av Gjenklang. Se Gjenklangoslo.no Musikk: Epidemic Sounds.
For annonsering kontakt hei@gjenklangoslo.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

History

Society & Culture

Tungt inspirert av Monty Python entret den raskt ikoniske humortrioen KLM stuene til nordmenn i flere 10år. Kirkvaag, Lystad og Mjøen gledet og provoserte med sin humor - og forente generasjonene i rollene som Gaus, Roms og Brumund Dal. Klarte de også å endre Norge?

 Den populære komedietrioen KLM, bestod av Kirkvaag, Knut Lystad og Lars Mjøen.
De ble satt sammen i NRK. Trond Kirkvaag hadde gjort humor på TV sammen med Jon Skolmen. Lystad og Mjøen hadde gjort humor på radio sammen.
I 1976 samarbeidet de for første gang sammen i Ny Nytt på NRK. 
I 1978 lagde trioen humorsuksessen «Brødrene Dal». Som et innslag i Halvsju, for å samle generasjonene sammen foran TVen. 
Trekløveret underholdt generasjoner av nordmenn i tiår hvor TV som medium var på høyden. 
KLM provoserte mange, men humoren slo alltid oppover. Kirken og NRK-monopolet fikk ofte gjennomgå.
I 2007 ble trioen hyllet med hedersprisen under «Komiprisen». 
Kristian Serigstad Jensen og Hans-Olav Thyvold lager dokumentarfilm om Trond Kirkvaag og er gjester i ukens episode. 
Programleder Christian Gilsvik.
Podkasten er produsert av Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det var på slutten av 1700-tallet at den første interessen for de tradisjonelle folkedraktene i Norge begynte. Men det var først på midten av 1800-tallet når nasjonalromantikken bredte seg over landet, at bondekulturen og deres drakter ble sett på som verdifull.  Folkedraktene ble en kjær motivasjonskilde for kunstnere, og etter hvert kom også nasjonalfølelsen til uttrykk hos folk flest som begynte å ta draktene i bruk.
Første perioden av 1900-tallet ble mange av bunadene som vi kjenner i dag komponert.  Det typiske for disse bunadene var at man skulle ha hvit, brodert skjorte og bunad i ull med forskjellig farge på liv og stakk, og med hjemmesydde broderier.  Rundt århundreskiftet hadde også Hardangerbunaden festet grepet, og ble kalt for "nasjonalen" eller nasjonaldrakten. Bunaden gikk som en farsott over hele landet og selv i Setesdal fikk man hardangerbunad.
Forfatter og kulturarbeider Hulda Garborg omtales ofte som bunadens mor, og var en viktig pionér innen bunadsarbeidet. Hulda Garborg så på bunaden som et verktøy for nasjonskamp, målsak og kvinnefrigjøring. 
Bunadene har til alle tider blitt benyttet som uttrykk for politiske eller ideologiske holdninger. Totalt finnes om lag 450 ulike bunader i Norge i dag, og rundt 80 prosent av norske kvinner eier en bunad. Blant menn er det i overkant av 20 prosent som har egen bunad. Nordmenn eier anslagsvis 2,5 millioner bunader, til en verdi av omkring 30 milliarder kroner.
Marianne Moe er gjest og forteller oss om bunaden i en historisk kontekst.  Programleder er Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Gjenklang. 
Kilder: Bunadrosen.no Store norske leksikon Nordaker bunader Norskflid.no (Husfliden) Emblabunader.no NRK.no Forskning.no https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/Xg9AbW/bunaden-er-et-politisk-plagg https://www.aftenbladet.no/meninger/i/gLBg5/bunadspolitiet-hva-er-egentlig-problemet-med-hijab-til-bunad Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bunad

Edvard Tallaksen var riksmannssønn fra Kristiansand - seiler og sjarmør. Men han var også en hemmelig agent som likviderte sivile nordmenn. Historien hans starter og slutter i tragedie.
Marius Dæhli Clem er tilbake i Historier som endret Norge for å fortelle om det korte livet til krigshelten.
Programleder Christian Gilsvik
Podkasten er produsert av Gjenklang. 
Bøker som er nevnt i episoden: De likviderte, Eivind Sæther. https://bonnierforlag.no/boker/sakprosa/historie-og-dokumentar/de-likviderte
De kalte dem rottejegere, Eirik Veum. https://kagge.no/produkt/sakprosa/biografi-og-historie/de-kalte-dem-rottejegere/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Edvard Tallaksen

En gapestokk er et tidligere strafferedskap, vanligvis utformet som en pæl med en jernbøyle som forbryterens hals ble lenket fast i, slik at vedkommende ble stilt ut til spott og spe for dem som gikk forbi. Den stod som oftest på torget eller ved kirken. Straffen kaltes også «halsjern» eller «å lenkes til pælen».
Gjenklangs true crime-dronning Marianne Moe er med oss for å fortelle om den sagnomsuste straffemetoden og hvordan folk sto opp mot det mange mente var en feil måte å henge ut de laveste rangerte i samfunnet. 
Programleder Christian Gilsvik.
Redaksjonsmedarbeider Nora Moe Jacobsen.
Kilder:  Nordisk Kriminalkrønike, Norske Forbrytere 2: Siste mann i gapestokken, av journalist Frank Kiel jacobsen. lokalhistoriewiki.no https://no.wikipedia.org/wiki/Gapestokk justismuseet.no oddajangen.wordpress.com https://snl.no/gapestokk
Podkasten er produsert av Gjenklang Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gapestokken

DEL 2
Aidsepidemien er en av de viktigste begivenhetene i moderne norsk historie. Sykdommen endret vitenskap, politikk og synet på seksualitet, og viste hvor sårbart samfunnet var i møte med en dødelig epidemi. For de som var direkte berørt, ble aids et møte med redsel, stigma, sorg og død - men også med solidaritet, håp, mot og fellesskap.
Lege og historiker Ketil Slagstad har skrevet boken "Det ligger i blodet", historien om aids i Norge, fra de aller første sykdoms- tilfellene i 1983 frem til en behandling forelå drøyt ti år senere.
Programleder Christian Gilsvik.
Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Krigsseileren Fern Sunde

Download our free app to listen on your phone