1969 avdekket AI-pioneren John McCarthy et problem som har hjemsøkt feltet kunstig intelligens siden: Rammeproblemet. Det handler om å få algoritmer til å forstå sunn fornuft, relevante og irrelevante konsekvenser av handlinger. Kanskje er vi på vei mot et gjennombrudd nå.

Teknologifirmaenes algoritmer styrer oss nesten som tråder hos en marionettdukke. De velger ikke bare hvilket innhold og reklame vi skal mates med, men hvilke kommentarer som skal vises under et innlegg og som skal fange vår oppmerksomhet. Slik blir det radikalisering av. Kan det løses?

AI-storhetene Silver og Sutton hevder i sin nyeste provokative artikkel at generell intelligens, både hos oss mennesker og blant roboter, kun handler om et system med riktig belønning. Slik kan vi enkelt få kunstig superinterelligens. Har de rett, er veien til de virkelig intelligente algoritmene ikke så langt unna.

De siste årenes utvikling av kunstig intelligens kan sammenlignes med ville vesten, hvor nær sagt alt har vært tillatt. Nå vil EU regulere bruken av AI. Deler av næringslivet frykter streng regulering og statlig kontroll, mens andre ønsker klare retningslinjer for hvordan anvende denne nye teknologien. Her går vi i dybden av EUs nye reguleringsforslag.

Kunstig intelligens lover så mye, og skal liksom revolusjonere helseverden. Den største helseutfordringen vi har hatt det siste året har utvilsomt vært Covid19. Hvorfor har ikke kunstig intelligens “bare” løst Corona for oss? Maren og Morten tar et oppgjør.

Openai skulle sikre at kunstig intelligens kunne benyttes til gode formål av alle, men nå har de laget en språkalgoritme som er så god at den kan lage falske nyhetsaker vi mennesker nesten ikke klarer å skille fra ekte nyheter, og Microsoft har fått ekslusive rettigheter. Algoritmen heter GPT-3 og vant den prestisjetunge prisen for beste vitenskapelig bidrag på konferansen NuerIPS.