Kunstpodden

Ivo de Figueiredo utga høsten 2024 andre bind av sin kritikerroste biografi over Edvard Munch, mens Steffen Kverneland brukte med hell tegneseriemediet til å gjøre det samme. I denne samtalen, som var en del av festivalen Kunsten og boka på Nasjonalmuseet 2. november 2024, snakker redaktør og kritiker Audun Vinger med forfatterne om fortellergrep, research og utfordringer med å si noe nytt og viktig om Norges mest berømte kunstner.

Episoden er laget i samarbeid med Nasjonalmuseet.

Gardar Eide Einarsson har en internasjonal karriere som kunstner og har tilbragt de siste 25 årene i USA og Tokyo.

I denne samtalen snakker han og Lotte Konow Lund blant annet om hans praksis som kunstner, om kulturforskjeller mellom Norge, USA og Japan, om konsekvensene av det amerikanske valget og om utstillingen Incendiary Test Area i Trykkeriet i Bergen.

Utstillingen består av silketrykk og japanske tresnitt basert på historiske fotografier av modellhus bygget av det amerikanske militæret i Dugway Proving Ground, 14 mil sydvest for Salt Lake City i Utah, et område først etablert under andre verdenskrig for USAs testing av kjemiske og bakteriologiske våpen.

Episoden gjengir et liveopptak fra Trykkeriet i Bergen 19. oktober 2024.

I Kunstpoddens serie #internasjonal rapporterer kunstkritiker Hanna Hattrem fra utstillinger i det store utland. Denne gangen har hun vært i Italia, nærmere bestemt på Veneziabiennalen 2024. I år er biennalen kuratert av Adriano Pedrosa fra Brasil. Vi ser nærmere på tematikken Stranieri Ovunque og besøker noen utvalgte paviljonger.

På hvilken måte utdyper Anna-Eva Bergmans egne tekster kunstnerskapet hennes? Hvordan var hun som person – og på hvilken måte er hun aktuell for samtidskunstnere i dag?Kunsthistoriker, forsker og tidligere museumsleder Karin Hellandsjø forteller om sine mange møter med Bergman og sitt arbeid med formidling av kunstnerskapet hennes. Billedkunstnerne A K Dolven og Ragnhild Nes trekker forbindelseslinjer mellom sine egne kunstnerskap og Bergmans.

Denne episoden er laget i samarbeid med Nasjonalmuseet.

«Vi er uansett lært opp til at godt humør er uforenelig med moderne kunst.» skriver Lars Saabye Christensen i boken Widerbergs hus (Forlaget Press, 2024). I episoden Ord om kunst snakker billedkunstner Håvard Homstvedt, forfatter Lars Saabye Christensen, kunstkritiker Mona Pahle Bjerke og programleder i Kunstpodden, Cecilie Tyri Holt om det fryktede og utilgjengelige «kunstspråket», om Uten tittel er en god tittel – og hva som skjer når visuelle uttrykk blir formidlet gjennom ord.Episoden gjengir et live opptak fra Gamle Ormelet 10. august 2024 - beklageligvis i nokså dårlig kvalitet.

I tredje del av samtaleserien Kunst og litteratur snakker billedkunstner Lotte Konow Lund med billedkunstner, forfatter og filmskaper Fatou Åsbakk og ulikhetsforsker Jørn Ljunggren om været, uvirksomhet og klasse.  Episoden gjengir et liveopptak fra Oslo Kunstforening 13. juni 2024. Episoden er laget i samarbeid med Oslo Kunstforening.

Vasilij Kandinskij (1866 – 1944) er kjent for å fremme det abstrakte maleriet. Han var i utgangspunktet utdannet innen juss, nærmere bestemt bonderett, men valgte på midten av 1890-tallet å gå kunstens vei.  Kunsthistorikerne Mona Pahle Bjerke og Cecilie Tyri Holt fortsetter Kunstpoddens serie Kunsthistorier ved å se nærmere på Kandinskijs kunstnerskap med utgangspunkt i maleriet Rigide et courbé fra 1935 som høsten 2023 ble kjøpt av Sparebankstiftelsen DNB. De besøker også Liv Tandrevold Eriksen (f. 1976) for å se de finner noen forbindelser mellom disse to kunstnerskapene som begge jobber med det abstraherte maleriske uttrykket.   Episoden er laget i samarbeid med Sparebankstiftelsen DNB.

Scandinavian Design er et velkjent begrep for mange. Historisk sett tidfestet til 1950- og 60-tallet. Men hvilken betydning har begrepet i dag?  I del 2 av Kunstpoddens hommage til programmet Norsken, svensken og dansken #design snakker designhistorikerne Mats Linder, Ragnhild Brochmann og Steen Ory Bendtzen om klasse, interiørmagasiner, styling av leiligheter – og såkalt “personlig stil” i hjemmet.  Episoden er laget med støtte fra Statens Kunstfond.

I år er det 100 år siden Ingerid og Gustav Vigeland flyttet inn i ny leilighet og nytt atelier på Frogner i Oslo – en bygning som i dag er Vigelandmuseet. Vigeland er kjent for sine store tunge skulpturer, men mange av de interiørmessige detaljene i denne leiligheten er faktisk bestemt av ham. Farger på veggene og møbler – i tillegg har han tegnet mye av interiøret selv: Lamper, lysestaker, tepper og puter.

Kunsthistoriker Mona Pahle Bjerke plasserer Vigeland i forhold til den samtidige designhistorien, kurator ved Vigelandmuseet Marte Grette viser kunsthistoriker og programleder i Kunstpodden, Cecilie Tyri Holt og mote- og kunsthistoriker Ragnhild Brochmann rundt i Vigelands leilighet og i utstillingen Hjemmet som kunstverk. Brochmann finner referanser til Ringenes Herre – og drømmer om å synke ned i en av skinnstolene til Vigeland og tenne seg en sigarett.

Episoden er laget i samarbeid med Vigelandmuseet.

Hvorfor ser vi for oss danske designklassikere når vi tenker på Scandinavian Design? Og kan vi påstå at nordmenn har fått et slags designkompleks i rollen som lillesøstera til dansk og svensk design?

I Kunstpoddens pastisj på Norsken, svensken og dansken hører du Mats Linder, Ragnhild Brochmann og Steen Ohry Bendtzen i samtale med programleder Cecilie Tyri Holt om viktigheten av en gul hjulvisp og en mugge formet som en alke, det norske designkomplekset og veien videre for skandinavisk design.

Episoden er laget med støtte fra Statens Kunstfond.