Lær norsk nå!

Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/74-anger
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Anger er en følelse som oppstår når man ser tilbake på fortida og skulle ønska man gjorde et annet valg. Da sier man at personen angrer. Han eller hun angrer på valget eller valgene vedkommende gjorde. For eksempel kan man angre på at man drakk mye alkohol dagen etterpå når man har heftig fyllesyke. Hele kroppen gjør vondt, hodet verker og magen vrenger seg. Da kan man angre på all tequilaen mann drakk kvelden før.
Anger er en negativ følelse. Det kan føles vondt ut å angre. Det kan være som en salgs sorg. Man vet at ting kunne gått annerledes dersom man hadde tatt andre valg. Disse valgene kunne ført til at man unngikk noe vondt, for eksempel. Likevel trenger ikke alltid anger å være logisk og rasjonelt. For eksempel er det mulig at man angrer på at man ikke spilte penger på en fotballkamp siden man klarte å gjette resultatet på forhånd. Si at jeg gjetta at en kamp skulle ende 1-1, men at jeg ikke satte penger på dette resultatet. Da kan det hende at jeg angrer på det etterpå. Likevel hadde ikke jeg noen måte å vite at dette kom til å endre 1-1. Erfaringer og kunnskap om å spille penger på sport tilsier at det er et tapsprosjekt. Man vil sannsynligvis tape penger på å spille på sport. Er det da noe å angre på?
Anger, som andre følelser, kan variere i intensitet. Følelsen av anger vil være større dersom valgene er større. For eksempel er angeren langt større ved et feil ekteskap enn ved å ha kjøpt en brus man ikke likte. Intensiteten på angeren kan også variere med tida. Sannsynligvis vil man angre mindre på valg man tok for veldig lenge siden, sammenligna med de valgene man nettopp har tatt. I tillegg endrer det man anger på seg dersom man ser tilbake over en lang tidsperiode sammenligna med en kort periode. Nylig anger vil oftest være knytta til spesifikke valg og feil man gjorde. Over ett lenger tidsrom vil man i større grad angre på de valgene man ikke tok eller på at man ikke brukte mer tid på familie og venner. Kanskje viser dette noe om hva som faktisk er viktig. Mange av småfeilene vi gjør er sannsynligvis ikke så viktige i det store bildet. Det er ikke de du kommer til å huske på om 10, 20 eller 30år.
Den dypeste formen for anger er eksistensiell anger. Dette er den type angeren du sannsynligvis vil huske over lange tidsrom. Det er anger på valg der man ikke fulgte sin egen tro eller verdier, eller der man ikke utnytta en mulighet.

Bergenstesten: https://www.folkeuniversitetet.no/Artikler/Spraaktester/Test-i-norsk-hoeyere-nivaa-Bergenstesten 

Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/71-bergenstesten
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Bergenstesten er en test for høyere nivå i norsk. Det vil si norskferdigheter på B2 og C1 nivå. Jeg har hørt at denne testen er vanskelig og at det krever høye norskferdigheter, men jeg kan ikke så veldig mye om testen selv. Likevel tenkte jeg at vi kunne snakke litt om testen i denne episoden. Jeg har lest meg litt opp på hva testen innebærer og tenkte at vi kunne snakke litt om det sammen. Altså, hvordan testen fungerer, hvilke deler den består av og kanskje noen tips på hvordan man kan forberede seg. Jeg må likevel bare understreke at jeg ikke selv har noen personlig erfaring med testen, så ta det jeg sier med ei klype salt. «Å ta noe med ei klype salt» er en idiomatisk frase på norsk som betyr at man må være kritisk til det man sier, og man bruker det gjerne når man ikke er helt sikker på det man sier.
Bergenstesten er altså en test for B2 og C1 og blir organisert av Folkeuniversitet. Folkeuniversitet er Norges eldste og største studieforbund som er en organisasjon som har ansvaret for voksenopplæring. Folkeuniversitetet har diverse kurs om pensum på videregående og universitets- og høyskolenivå i Norge. I tillegg driver de opplæring i språk, yrkesfag og data. De har altså mye mer enn bare bergenstesten. Det viktigste for dere å vite er at det er en anerkjent og seriøs organisasjon som organiserer denne testen. Bergenstesten vil altså bli tatt seriøst av norske arbeidsgivere. Det viser at dere kan norsk på et høyt nivå.
Bergenstesten består av to hoveddeler: Skriftlig og muntlig. Den skriftlige består av fem delprøver delt i to omganger. I første omgang gjør man delprøve 1, 2 og 3. Delprøve 1 tester leseforståelse, delprøve 2 tester lytteforståelse og delprøve 3 handler om å skrive referat. Denne første omgangen tar 2,5 time. Deretter får man en pause på 30 minutter, så begynner delprøve 4 som er 30 oppgaver om grammatikk, ord og uttrykk. Siste del, delprøve 5, handler om å skrive et essay ved å velge ett av to emner. Denne andre omgangen varer like lenge som den første, 2,5 time til sammen. Dette er den skriftlige delen. I tillegg er det en muntlig del. Den består av tre forskjellige delprøver og tar omtrent 15 til 20 minutter.
Vi skal se nærmere på hver del senere i episoden. Først vil jeg bare si at alle delene må være bestått for at bergenstesten skal bli bestått. Det vil si at man må få minimum tilsvarende B2 nivå på alle delprøvene. Dersom man får B1 på én av delprøvene så stryker man, selv om man har C2 nivå på alle de andre. Man må altså minimum ha B2 på alle delene. Dersom man stryker på én av delprøvene må man ta hele testen på ny. Det er altså ikke mulig å ta opp bare én av delprøvene. Dette gjør at bergenstesten er ganske vanskelig ettersom man må minst ha B2 i alle deltestene.

Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/69-fedme
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Fedme tyder sjukeleg overvekt og er eit stadig aukande problem i verda. Stadig fleire i båe Noreg og verda blir sjukeleg overvektige. For eksempel visar studiar at kvar femte person i Noreg kjem under kategorien fedme dersom ein tek utgangspunkt i KMI, eit mål for overvekt. Faktisk har heile 5% av alle menn og 7% av alle kvinner i aldersgruppa 40-45år i Noreg ein KMI på over 35, noko som er fedme grad II også kalla alvorleg fedme. Fedme førar til større sjanse for diabetes type 2 og andre hjarte og kar sjukdommar. Personar som er sjukeleg overvektige døyr i gjennomsnitt tidlegare, har fleire komplikasjonar med sjukdommar, og har større vanskar med å bevega seg. I denne episoden skal me sjå litt meir på fedme, årsakene til alvorleg overvekt og litt av konsekvensane. Først skal me definera fedme.
Ofte brukar ein KMI, kroppsmasseindeks, for å måla overvekt. KMI er det same som BMI på engelsk. For å finna ut KMIen sin så må ein veta høgda si og multiplisera dette talet med seg sjølv. Deretter målar du kor tung du er og delar det talet på kvadratet av høgda. For eksempel kan me ta utgangspunkt i ein person som er 1,8 meter høg og som veg 80 kilo. Då tek me 1,8*1,8 som blir 3,24. Også delar me 80 på 3,24 og får 24,7 som er KMIen til denne personen. KMI frå 18,5 til 25 blir definert som normal vekt. Overvekt er 25 til 30, medan fedme er alt over 30. Ein KMI på over 40 er svært alvorleg fedme.
I tillegg til KMI pleier ein å sjå på midjemål, fysisk aktivitet, kosthald og røykevanar for å måla helserisikoen til ein person. KMI er nemleg ikkje alltid eit like bra mål for å sjå om ein person er sunn eller ikkje. Musklar veg meir enn feitt. Dette gjer at personar som trenar mykje styrke kan få ein ganske høg KMI, utan at dette er helsefarleg på noko måte. Difor pleier ein ofte å også ta i bruk desse andre måla for å sjå om ein høg KMI er eit problem eller ikkje. Ein person med stort midjemål som ikkje trenar, spis mykje usunn mat og som røykar vil ha større helserisikoar ved høg KMI.
Heilt grunnleggjande kjem fedme av at ein over lang tid et fleire kaloriar enn det kroppen treng. Ein et meir mat enn ein forbrenn gjennom fysisk aktivitet. Då lagrar kroppen desse ekstra kaloriane som feitt. Frå evolusjonen gjer dette meining. Kroppen lagrar ekstra kaloriar som feitt som den kan bruka seinare, for eksempel i periodar ein går lenge utan mat. Dette kunne vera ein realitet for mange menneskje før i tida.
I dag får likevel dei aller fleste meir enn nok mat kvar dag. I tillegg er det kanskje eit mindre behov for å vera fysisk aktiv i det moderne samfunnet. Det er færre fysisk krevjande yrker og mykje har blitt automatisert. For eksempel finnes det no automatiske grasklipparar som gjer at ein ikkje treng å bevega seg for å klyppa plenen. Ein annan grunn er at det er mykje mat med høgt kaloriinnhald som ulike typar søppelmat og meir brus med sukker i seg. Likevel er det ikkje så enkelt at nokon er late og difor legg på seg. Meir og meir forsking visar at genar har stor påverknad på om ein person blir overvektig. For eksempel kan genar påverka kor lett me legg på oss og kor mykje me forbrenn.

Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/54-norron-mytologi-skapinga/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

I følgje norrøn mytologi var det berre eit stort gap i byrjinga. Dette gapet var ei djup kløft, altså ein stad der det går nedover. Gapet heiter Ginnungagap. Det var fullt av kraft som var viktig for skapinga. Skapinga av verda skjedde ved at varm og kald luft møtte kvarandre i Ginnungagap. Når den kalde og den varme lufta møtte kvarandre, blei det første vesenet skapt. Eit vesen er ein levande skaping. Den første skapinga i verda var urjotunen Yme. Jotnane er motsettinga til gudane i norrøn mytologi; dei er på ein måte fiendane til gudane. Likevel ser vi her at jotnane vart skapt før gudane.
Yme, den første jotunen, er tvikjønna. Tvikjønna tyder at hen er båe dame og mann på same tid. Yme var dermed båe forfaren og formora til alle jotnane. «Hen» er eit nytt pronomen på norsk som ein kan bruka når det refererer til båe menn og kvinner.
Det var ikkje berre jotunen Yme som oppstod i Ginnungagap då varm og kald luft møtte kvarandre. Då den varme og kalde lufta trefte kvarandre i Ginnungagap, blei kua Audhumbla skapt. Kua Audhumbla gjer mjølk til Yme, den første jotunen, slik at hen får nok næring. Ei slik ur-ku, eller skaparku, finn ein også i babylonsk og indiske mytologiar. Audhumbla er viktig ettersom ho sleikar på ein salt stein. Frå denne steinen oppstår Bure. Bure er den første guden i norrøn mytologi. Bure fekk sonen Bore. Bore fekk tre søner med jotunkvinna Bestla. Sønene heiter Odin, Vilje og Ve. Dei første æsene var altså ei blanding av ein jotun og ein gud. Slik oppstod æsene.
Odin, Vilje og Ve, dei første æsene, gjekk saman om å drepa Yme, den første jotunen. Dei bar Yme sin kropp til Ginnungagap, gapet som førte til dei første skapingane i verda. Odin, Vilje og Ve brukte den døde kroppen til Yme, i Ginnungagap, til å laga jorda. Jorda blei laga av kjøtet til Yme. Frå knoklane til Yme, det er det same som beina, vart fjella laga. Blodet til Yme blei til hava. Hovudet blei til himmelen, medan hjernen blei til skyene.
Verda vart laga ved eit drap. Jotnane tilgav aldri æsene, Odin, Vilje og Ve og deira etterkommarar, dette drapet. Æsene drap den første jotunen for å skapa verda, men dermed blei dei også fiendar. Det er kanskje ikkje så rart at jotnane kjempa mot æsene.
Det var ikkje alle områder på den nye jorda ein kunne leva på. I norrøn mytologi er det berre delen på midten at menneskje kan leva på. Heilt i nord og heilt i sør kan ikkje menneskje leva. I desse utkantane fantes det farlege kaoskrefter. Skapinga av verda førte også til at tida byrja. Før skapinga av jorda fantes det ikkje tid. No byrja også tida.
Etter skapinga av verda byrja gudane å skapa orden i den nye verda. Sola og månen blei sett i faste banar, lovar blei laga og gudane laga Åsgard, som var der dei no skulle bu. Denne første tida var ein gullalder for gudane. Dei hadde det bra i den nye verda; dei leika med kvarandre, det var gull overalt og dei var glade. Denne gullalderen braut saman då tre jotunkvinner kom til dei. Gudane var forferda over å sjå desse jotunkvinnene. Forferda tyder sjokkert. Gudane samla seg saman og laga dvergane som eit svar på dette. Likevel var dette slutten på gullalderen.

Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/53-norsk-historie-et-overblikk/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Det første årstallet vi skal se på er 793. Kanskje noen av dere kjenner det igjen? 793 markerer begynnelsen på vikingtida. Hva skjedde i 793? I 793 landa de første vikingene i England i Lindisfarne, et kloster i England, og plyndra det. Plyndre betyr å ta noe med makt.  Vikingene er en sentral del av skandinavisk historie. Historien om norske, svenske og danske vikinger som reiste rundt omkring i Europa og helt til Nord-Amerika. Men hvor kom vikingene som kom i land i Lindisfarne i 793 fra? Kildene til hendelsene sier mennesker fra nord, så det er ikke mulig å vite nøyaktig. Likevel er det mest sannsynlig at disse vikingene hadde norsk avstamming.
Men fantes det et Norge i 793? Sannsynligvis ikke. Norge var delt i ulike stammer med sine høvdinger. Det fantes ikke ei sentralmakt i Norge, altså en konge som styrte over alle i Norge. Folk i Norge snakka samme språk, de trodde på de samme gudene og tilhørte en lignende kultur. Likevel mangla det noe helt sentralt. De mangla en felles sentralmakt og en felles idé om et delt fellesskap. Nordmenn i denne perioden snakka nok om at de kom fra stammen som blei styrt av Svein eller Olav. De sa nok ikke at de kom fra Norge, men at de kom fra en region i Norge og fra en stamme med «den og den» høvdingen.
Dette er grunnen til at 872 er et så viktig årstall i Norgeshistorien. Hva skjedde i 872? I 872 samla Harald Hårfagre Norge til et rike i slaget ved Hafrsfjord i dagens Stavanger. Han samla de ulike stammene og blei den første kongen i Norge. Dette er historien alle norske barneskolebarn lærer på skolen. Problemet er at det sannsynligvis ikke stemmer, eller ikke helt i hvert fall. Nesten alle kildene våre som forteller om Harald Hårfagre kommer fra 1100-tallet eller seinere. Ei av de viktigste kildene er Snorre Sturlasons Heimskringla fra 1230. Kan vi stole på disse kildene? Sannsynligvis ikke helt. Fortellingen om Harald Hårfagre har mytiske trekk over seg. Slaget ved Hafrsfjord var kanskje ikke i 872 engang.

Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/50-trondheim/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1


Det er nokre ingrediensar som gjer alt betre. Ost er eit eksempel for matrettar. Sjokolade er osten av dessertar. Sjokoladen gjer alle dessertar betre. Faktisk, ta bort desserten. Sjokolade aleine er alt som trengs. Ein god fyldig og søtleg smak som gjer at endorfinnivået i hjernen går amok. Å gå amok er det same som å gå berserk. Det vil sei at ein blir heilt galen. Sjokolade gjer ein galen av eit intenst glimt av lykke. Kva er sjokolade? Kvar kom den frå? Er sjokolade usunt eller kan det fremma helsa? Og kvifor er sjokolade så utroleg godt? La oss ta ein nærmare kikk på desse spørsmåla.
Kva er sjokolade? Sjokolade blir laga av kakaobønner. Kakaobønner veks på tre. For å laga sjokolade må ein først la kakaobønnene fermentera. Dette er det same som gjæring. Etter gjæringsprosessen må ein leggja bønnene til tørk, så vaska dei og steika dei. Deretter pressar ein dei saman til ein får ei kakaomasse, altså bønner som er pressa saman. Etter dette varmar ein opp denne massen slik at den blir flytande. Dette kan ein bruka til å laga sjokolade, men først må ein leggja til sukker. Utan sukker smaker sjokolade veldig bittert. Du har kanskje ete mørk sjokolade. Mørk sjokolade er mykje bitrare sidan det er mindre sukker i det. Sukkeret dempar den bitre smaken.
Historia til sjokolade
Kvar kom den frå? Kakaotrea kjem frå Mellom-Amerika, så det var her menneske først laga sjokolade. Dei første som laga sjokolade var mayaene på 400-talet. Mayaene drakk sjokolade, det var ingen som laga sjokolade me kjenner, altså i hard form. Faktisk har ein drikke sjokolade for mesteparten av historia til det. I tillegg må ein ikkje tru at sjokoladen som mayaene drakk smaka det same som vår kakao. Mayaene hadde ikkje sukker. Sukker kjem frå India, så sukker var ikkje tilgjengeleg i dei amerikanske kontinenta før europearane kom. Den sjokoladen mayaene drakk var difor veldig bitter. Dei fleste av oss hadde nok ikkje likt drikken noko særleg. Mayaene drakk sjokoladen som ein del av seremoniar og religiøse ritar. Ein religiøs rite er det same som ein religiøs seremoni.
Då europearane kom til Mellom-Amerika på 1500-talet var det aztekarane som herska der, ikkje mayaene lenger. Aztekarane drakk også sjokolade. Dei forbatt sjokolade med guden  Quetzalcoatl som i følgje aztekarmytologi blei forvist av dei andre gudane for å ha delt sjokoladen med menneskja. Forvist tyder å bli driven bort frå ein stad, altså at ein ikkje får vera ein stad lenger. Quetzalcoatl fekk ikkje lenger vera saman med dei andre gudane sidan han hadde fortalt menneskja løynda om sjokoladelaging. Løynd er noko som er hemmeleg. Denne legenda liknar ein del på den greske legenda om Prometeus som stel flammen og gjer den til menneskja. Det er utruleg interessant å sjå slike likskapar i to så ulike kulturar.

Epost: [email protected]
Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/51-norsk-med-utenlandsk-aksent-holdninger-og-fordommer/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true
Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

Norge er et interessant sted å studere holdninger til språk. Det er fordi man i Norge tradisjonelt har vært veldig tolerant til språkvariasjon, men også intolerant til noen minoritetsspråk. På den ene siden er det stor aksept for dialekter i Norge. Dialektene på norsk har uvanlig høy status sammenligna med andre europeiske land. I mange andre europeiske land forventer man gjerne at folk snakker en standardvariant av språket, for eksempel standaridsert fransk, spesielt i offentlige sammenhenger; på TV hører man gjerne mest en standardisert variant av språket. Slik er det ikke i Norge. På norsk TV kan man høre alle slags dialekter fra hele landet. En undersøkelse gjort av TNS Gallup viste at 75% av alle nordmenn har en positiv holdning til at programledere bruker sin dialekt, til og med på programmer som sendes i hele Norge.
På den andre sida har kanskje ikke Norge vært det mest språktolerante landet. Historisk har minoritetsspråk som samisk og kvensk blitt undertrykka. Minoritetsspråk er språk som bare blir brukt av en liten del av befolkninga. Historisk har både kvensk og samisk blitt diskriminert i Norge. Kvensk er et språk som blei brukt av finske innvandrere til Norge, så det ligner mye på nord-finske dialekter.
Jeg tror begge disse faktorene påvirker hvordan vi i Norge oppfatter norsk med utenlandsk aksent. I løpet av de siste tiårene har det kommet flere og flere til Norge med utenlandsk bakgrunn. Det har kommet folk fra store deler av verden. De aller fleste har kommet fra andre europeiske land, spesielt Polen, Litauen og Sverige. Mange har også innvandra fra land som Somalia, Pakistan, Syria, Irak og Eritrea. Disse gruppene er også høyt representert på innvandringsstatistikken i Norge. I 2020 bodde det 800 000 innvandrere i Norge. I hele Norge bor det litt over fem millioner personer, så det betyr at 14,7% av befolkningen i Norge har innvandringsbakgrunn. Det er altså en stor del av Norges befolkning som snakker norsk med en utenlandsk aksent. Som dere sikkert har merka selv, så vil ofte morsmålet påvirke hvordan vi snakker andre språk. «Utenlandsk aksent» er derfor ikke en variant av språket, men mange ulike varianter, ettersom folk kommer fra så mange forskjellige land.
Så vi har sett at dialekter i Norge har veldig høy status sammenligna med mange andre land. På den andre sida har minoritetsspråk som samisk og kvensk blitt diskriminert. Vi har også sett at en stor del av befolkningen i Norge er innvandrere, nesten 15%. Det vi skal se på nå er hvilke holdninger nordmenn har til norsk med utenlandsk aksent. Jeg kommer til å ta utgangspunkt i noen forskningsartikler som er publisert i norske tidsskrifter og artikler fra språkrådet og Store Norske Leksikon som handler om dette.
Før vi gjør det er det viktig å definere hva språkholdninger egentlig vil si. Språkholdning er hvilke verdier folk setter på ulike språkvarianter. For eksempel ved å si at en språkvariant er «fin», «stygg», «morsom», «rar», «koselig», «merkelig» og så videre. Dette har du sikkert erfaring med fra hvordan man ser på dialekter på ditt morsmål. Rent språklig gir ikke disse karakteristikkene noe mening. De bygger ikke på det lingvistiske. For eksempel er det høy prestisje å uttale «r-lyder» i ord som «car» og «bird» på amerikansk engelsk, mens det er helt omvendt på britisk engelsk. Da er det høyere prestisje å uttale disse ordene som /'kɑ:/ og /'bɜ:d/.

Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/50-trondheim/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true
Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1


Jeg tenkte å begynne med noen fakta om Trondheim. Trondheim ligger midt i Norge, altså der Norge begynner å bli smalere hvis dere ser for dere et kart av Norge. Det ligger i fylket Trøndelag. Byen er den tredje største byen i Norge med 200 000 innbyggere. Bare Bergen og Oslo er større. Trondheim ligger ved en fjord, Trondheimsfjorden. Det er den tredje lengste fjorden i Norge. Som dere kan se liker Trondheim nummer 3. Elva Nidelven renner gjennom byen.
Trondheim ligger 63,4° nord. Det er nesten like langt nord som hovedstaden på Island, Reykjavik, eller hovedstaden på Grønland, Nuuk. Dette er lenger nord enn Anchorage i Alaska. Trondheim ligger altså langt nord. Likevel er det ikke så kaldt i byen. Somrene er midle med gjennomsnittstemperaturer på ca. 12-14 grader. På vinteren pleier det å være gjennomsnittstemperaturer på 0 til -3 grader. Snøen pleier ofte å ligge fra ca. november til mars. Det er derimot kaldere oppe ved sidene av Trondheim enn nede ved sentrum.
Trondheim ligger nemlig nedi et dalføre. Dette vil si at bysenteret ligger mellom to daler. På den ene sida har man bymarka, et skogs- og naturområde med veldig fine muligheter til å gå på ski på vinteren. Noen av de beste skiløperne i Norge og i verden har vært med i Byåsen skiklubb. Det er altså mange fra Trondheim som er gode på ski. På den andre sida av byen, Estendstadmarka, er det også mye natur og skog. Her er det også mulighet til å gå på ski. I Trondheim er det altså veldig fine muligheter til å gå i naturen. Naturen i Trondheim er ikke like spektakulær som i Bergen. Likevel er det veldig fint. Det er ikke alle byer som har så mye natur så nærme bysentrum.

Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/49-nasjonalisme/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true 
Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

Sang "Sønner av Norge": https://www.youtube.com/watch?v=5GAootfXA68&ab_channel=NorwegianBaron

Nasjonalisme er både en måte mennesker føler tilhørighet til et land og et «folk» og en politisk ideologi. Å føle tilhørighet betyr å føle at man hører til noe. Nasjonalisme er dermed en måte folk føler at de hører til et land eller en gruppe mennesker i et land. Det kan også være en politisk ideologi. Da bruker politikere denne tilhørigheten til nasjonen til et politisk formål. Nasjonalisme slik vi kjenner den i dag utvikla seg på slutten av 1700-tallet i Europa. I denne perioden var nasjonalismen viktig i utviklinga av de moderne nasjonalstatene som for eksempel Frankrike, England, Italia og Tyskland. Nasjonalismen var også viktig i utviklinga av Norge og en norsk identitet, spesielt etter vi fikk vår egen grunnlov i 1814. I denne episoden skal vi se nærmere på betydninga av nasjonalisme, både historisk og nå i dag.
Nasjonalisme er et ganske moderne begrep. Det stammer ifra slutten av 1700-tallet, blant annet med at land fokuserte mer på hva som var unikt med deres kultur og språk. I Norge var det for eksempel viktig å utvikle et eget skriftspråk. Vi kunne jo ikke skrive dansk dersom vi ønska å være et eget land, en egen nasjon. I tillegg fikk vi en egen nasjonalsang, norske folkeeventyr blei samla til ei bok, folk begynte å bruke bunad, en egen nasjonaldrakt. Det var også på 1800-tallet at Norge fikk sitt eget flagg. Før hadde vi bare brukt det samme flagget som Danmark. Dette er eksempler på symboler med nasjonalistisk verdi. Slike symboler er viktige for at folk skal få en følelse for hva Norge er. Det norske flagget representerer Norge. Men hva er Norge? Symboler kan tolkes veldig ulikt alt etter hvem som tolker dem. Dette gjør at det er lett å samle seg om slike symboler. De kan representer veldig ulike ting for folk.
Selv om nasjonalisme er et ganske moderne fenomen, betyr ikke det at mennesker før i tida ikke hadde følelser til hvor de kom fra. Vi har mange historiske kilder om personer som er stole av sine hjemsteder. I Romerriket fantes det for eksempel en sterk patriotisk følelse til imperiet. Det var for eksempel stor forskjell på en romer og en barbar, en ikke-romer. I antikkens Hellas var også folk veldig stolte av bystaten de kom fra. Athenere hadde sterke følelser til å komme fra Athen, mens folk fra Sparta hadde lignende følelser til Sparta. Følelser om å høre til et område og et folk ser altså ut til å være i vår menneskelige natur. Det er veldig menneskelig å ha følelser om tilhørighet til steder og til andre folk.

You can write the questions in Norwegian or English, pick the one you prefer :) 
Epost: [email protected]   
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/48-feminisme/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true
Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

Feminisme er en fellesbetegnelse på sosiale bevegelser, politiske bevegelser og ideologier. Fellesbetegnelse vil si at det er et ord som samler og beskriver flere fenomener. Feminisme beskriver fenomener som har med kampen for like rettigheter mellom kvinner og menn. På norsk sier vi gjerne likestilling, altså at man skal ha like rettigheter uansett om man er kvinne eller mann. Men dersom feminisme handler om like rettigheter, hvorfor heter det feminisme? Feminisme kommer fra det latinske ordet «femina» som betyr kvinne. Hvorfor har man valgt et ord som betyr «kvinne» for å betegne bevegelser som kjemper for like rettigheter mellom både menn og kvinner?
Vi kaller det for «feminisme» fordi kvinner historisk sett har hatt en lavere posisjon i samfunnet enn menn. Ofte har kvinner blitt utestengt sosialt, politisk og sportslig. Feminisme begynte dermed som en bevegelse som kjempa for kvinners rettigheter, noe som også betydde å kjempe for like rettigheter. Kvinner hadde færre retter enn menn, og det var dette feminisme kritiserte. Dette er grunnen til at vi kaller det for «feminisme». La oss nå gå litt nærmere på historien til feminisme.
Den moderne feminismen oppstod i den vestlige verden på ca. 1700-tallet. For eksempel var franske, britiske og amerikanske kvinner viktige i denne tidlige feminismen. Likevel har kvinner rundt omkring i verden kjempa for sin egen posisjon i samfunnet lenge før 1700-tallet. For eksempel kan vi lese om tidlige feminister allerede i den romerske verden for over to tusen år siden. Jeg vil begynne historien til feminismen med Christine de Pisan. Christine levde på 1300- og 1400-tallet i Frankrike, altså i middelalderen. Hun blir ofte kalt for den første feministiske filosofen. Det var veldig få kvinner som var forfattere i denne perioden, spesielt filosofiske forfattere. Christine skreiv derimot mye om filosofi og var en kjent person i sin samtid. Hun mente at også kvinner burde få utdanne seg, noe de ikke fikk lov til i Europa i denne perioden. Hun mente også at kvinner var like smarte som menn, men at de ikke fikk samme muligheten som dem.
På slutten av 1500-tallet vokste det fram en egen boksjanger som handla om kampen for kvinners rettigheter. For eksempel var det flere forfattere som begynte å skrive lange lister med hva ulike kvinner hadde fått til igjennom historien. Slik viste de at også kvinner kunne utrette mye, ikke bare menn. Mange skreiv også at kvinner var like intelligente som menn. Grunnen til at det ikke var like mange kvinnelige intellektuelle var fordi de ikke fikk samme muligheten til utdannelse som menn.