Landskapspodd

Hva betyr egentlig sirkulærøkonomi når vi snakker om landskap, byrom og det offentlige rom? Og hvordan kan landskapsarkitekter bidra - ikke bare ved å gjenbruke materialer, men gjennom å designe økologiske systemer som tar vare på seg selv?

I studio har vi besøk av Taale Kjøs fra Resirql og Kjersti Bjerke fra Studio Tavare. De har vært med i evalueringsgruppen for utvelgelsen av prosjekter til den nasjonale eksempelsamlingen Sirkulærøkonomi i landskapsarkitekturen, og deler både innsikt og tips til hvordan samlingen kan brukes inn i egne prosjekter. For hva er egentlig god landskapsarkitektur i et sirkulært perspektiv? Hvordan kan vi påvirke hele verdikjeden og på samme tid snakke tydeligere om faget vårt?

Gjestene våre snakker om verdien i å bruke av det vi allerede har, og hvor gøy det er å jobbe mer materielt. Tør vi å bevege oss litt utenfor rammene, bli litt mindre presise og jobbe mer på vegne av naturen enn det vi gjør i dag? Vi henter inspirasjon fra Danmark, NLA-samlingen med 13 forbildeprosjekter og setter mennesker og natur i et større tidsperspektiv.

Hvordan kan matproduksjon i byen gi oss mer enn bare urter på kjøkkenbenken? I denne episoden får vi jord under neglene og bier i ørene, når vi snakker med Hilde Herrebrøden fra Bymiljøetaten og Per Christian Polfus fra Local Bee om urbant landbruk.

Vi vil gjerne ha bier i urbane strøk, men hvordan kan vi på samme tid sørge for at de ikke blir for mange og blir en trussel for pollinerende innsekter. Kan kjøkkenhagen og klimasmart byutvikling gå hånd i hånd? Og er potetkjelleren på vei inn igjen?

Urbant landbruk handler om mer enn å dyrke sin egen middag. Det handler om å utnytte jorda vår bedre, om beredskap, trivsel, felleskap, og om behovet for praktiske møteplasser der mennesker og mat kan vokse sammen.

Hva får du når produsenter, forskere, landskapsarkitekter, anleggsgartnere og forvaltere setter seg rundt samme bord? I beste fall: grønne løsninger som faktisk fungerer over tid. FAGUS er den grønne sektorens felles møteplass – et nav i et stort, tverrfaglig maskineri der kunnskap deles og samarbeid dyrkes. Fra jord og røtter til lyssetting, gravplasser og skjøtsel.

I studio har vi hatt besøk fra FAGUS' daglige leder, Sissel Rosenfeld, og planteviter Tonje Bergh. De snakker om hvorfor samarbeid og kunnskapsdeling er mer enn fine ord. Hvorfor svikter skjøtselen i et ellers flott anlegg? Hvem bestemmer egentlig hva som er riktig plante på riktig sted? Og hva betyr det å gå tilbake og lære, ikke bare i teorien, men ute i felten? Vi får også høre om høstens arrangementer i FAGUS-regi, blant annet Grønn Galla som i år skal ta oss «Tilbake til naturen».

Hva slags dekker tåler torget, og hvordan planlegger vi for at uterom skal vare og fungere godt i generasjoner? I denne episoden tar vi for oss det grunnleggende i uteromsutforming: dekker og fuger. Vi har med oss tre fagpersoner med solid bakkekontakt:

- Fridtjof Myhrene fra Agaia, anleggsgartner og tekniker med over 20 års erfaring med å realisere landskapsarkitektenes visjoner.

- Hanne Sønsterby fra Asak Miljøstein. Hun brenner for norsk produksjon, kortreiste materialer og industriens rolle i det grønne skiftet.

- Monica Sander fra Beer Sten – som både produserer og importerer naturstein, og vet hva som trengs for å bygge vakkert og varig.

Samtalen spenner fra gjenbruk og bærekraft til fuger som konstruktive hjelpere. Hvorfor er det så viktig å planlegge fugene tidlig? Hva skjer når ambisjonene ikke matcher budsjettet? Og hvordan kan vi unngå at uterom ender som asfaltørkener?

Vi snakker om overvannshåndtering, materialvalg og det å tegne smartere. Vi skal ikke undervurdere kraften i godt samspill: mellom landskapsarkitekt, byggherre, leverandør og anleggsgartner. For uterommene skal ikke bare være funksjonelle – de skal også være vakre, helsebringende og gi rom for liv.

Våren er her med lyse dager, blomstrende kirsebærtrær og en etterlengtet dose fargeboost. Men hva med resten av året? Hvordan kan vi bruke farger aktivt i byrom, uterom og bygg. Og hva gjør det fargene med oss?

I denne episoden snakker vi om fargenes plass i det offentlige rom med tre gjester som ser farger fra hvert sitt faglige ståsted: Dagny Thurmann-Moe fra KOI Fargestudio, Heida Ofeigsdottir fra Asak Miljøstein og Knut Stenvik Haatveit, arkitekt i LINK Arkitektur.

Sammen utforsker vi hvorfor vi trenger farger, også som voksne, og hvordan vi gjennom samarbeid og god fargedialog kan skape omgivelser som gir oss energi, bedre helse og mer livsglede. Vi snakker om fasader, materialbruk, belysning, vegetasjon og hva som skjer når fag møtes for å finne en felles fargepalett.

Midt på byggeplassen står det noen ensomme trær omringet av maskiner, fundamenter, kabler og rør som er regulert til bevaring. Ikke alle trær er like enkle skåne fra påkjenninger eller bevare i byggeprosjektene. Hvordan kan vi best mulig bevare de trærne som skal få bli med videre?

I denne episoden har vi besøk av Kristin Moldestad fra Trekontoret som deler av sin kunnskap om trær, både over og under bakken. Hun jobber blant annet med rådgivning og tiltak for å bevare trær i møte med byutviklingens harde realiteter.

Vi snakker om hva som skal til for å bevare både rotsoner, stammer og greiner når byen bygges tett. Hvordan kan vi planlegge smartere, grave mer skånsomt og samarbeide bedre på tvers av fag? Hva betyr respekt for trærne i praksis?

Hvem er egentlig den stereotypiske landskapsarkitekten? Og stemmer det at vi alltid vil redde de fire trærne på tomta, koste hva det koste vil? Det er god stemning i studio med besøk av landskapsarkitektene Jens Lampe og Adrian Lombardo fra LINK Arkitektur. I en uhøytidelig, men ikke uinteressant prat, snakker vi om myter, trender og (selvpålagte?) komplekser i faget. Vi snakker om grønne tak- til glede og besvær, om frykten for tomme rom, og om landskapsarkitektens drøm om å redde verden. Hvorfor har vi mindreverdighetskomplekser i eget fagfelt? Er det fordi vi er arrogante, eller bare svært lidenskapelige?

Hvordan står det egentlig til med Oslo som by for barn og unge? I episoden snakker vi med landskapsarkitekt Gunn Helen Hansen og professor emerita Kine Halvorsen Thorén om byrommenes betydning for barns oppvekst, trivsel og rett til å bruke byen. Bakgrunnen for episoden er rapporten «Kartlegging av hvordan byrom i Oslo er tilrettelagt for barn og unge», utgitt av Plan- og bygningsetaten høsten 2024. Rapporten avdekker det mange allerede har erfart: byrommene våre er ofte ikke dimensjonert for de yngste brukerne.

Har vi blitt så opptatt av å telle husker og krangle om treverk versus stål at vi har glemt hva barna egentlig trenger? Kanskje det ikke handler om gull og diamanter på lekeapparatene, men om plass, frihet og fantasi?

Vi snakker om barns rett til lek, betydningen av trygge skoleveier og mangfoldige uterom. Hvordan skaper vi rom som inviterer til både lek, undring, hvile og fellesskap også for ungdom? Og tør vi være mer modige på fagets vegne for å sikre at barns behov ikke drukner i kommersielle hensyn og fancy visualiseringer?

Det haster. Norge trenger mer fornybar energi, men hvordan kan vi utvikle gode energilandskap uten å gå på bekostning av natur, landskap og samfunn? I denne episoden har vi med oss president i NLA, Birgitte Hellstrøm, og generalsekretær i NLA, Line Oma, for å diskutere hvordan landskapsfaget kan få en sterkere stemme i den politiske debatten om energi og arealbruk.

Vi snakker om vindkraft, solkraft, vannkraft og hvordan vi kan utnytte allerede utbygde områder smartere. Kan vi tenke nytt om energiproduksjon? Kan vi kombinere energilandskap med andre funksjoner? Hvordan kan landskapsarkitekter bidra til en mer helhetlig planlegging og utvikling av bærekraftige løsninger?

Alle snakker om grønne prosjekter, grønn finansiering og bærekraftsrapportering. Men hva er egentlig taksonomi?

I denne episoden har vi fått med kollega, Katharina T. Bramslev, som er en av de fremste bærekraftsekspertene i Norge. Katharina loser oss stødig igjennom taksonomiens krav og forklarer oss hva EUs taksonomi faktisk dreier seg om. Hvordan kan man bygge en god og grønn portefølje, og hvilke finansielle gulrøtter kan byggeierne strekke seg etter ved å tenke grønt? Katharina kommer også med noen tips til hvordan landskapsarkitekten kan ta en spesialistrolle innenfor taksonomien i prosjektene.