Fra den første offentlige skolebygningen ble reist i 1842 til Nansenskolen og dagens talentfabrikk NTG.

En fingernem kar ved navn Gudbrand Larsen etablerte en pipefabrikk på Lillehammer på 1840 tallet, G. Larsens Pipefabrikk.

Thor Bjørklund, møbelsnekkeren som skapte et industrieventyr, gjennom å skjære osten på en ny og mer effektiv måte, med sin oppfinnelse ostehøvelen. 

Innovatøren ble i starten motarbeidet av meieriene, som mente ostehøvelen gjorde at de solgte mindre ost, da mer av osten ble utnyttet. Den opprinnelige formen på ostehøvelen er den dag i dag omtrent likt den først idéen. 

Thorstein Lunde fra Gausdal etablerer seg i Lillehammer, og starter med konfeksjon på nordsiden av Mesnaelva, hvor han etter hvert ble den ledende i sin bransje mellom Kristiania og Trondheim.

Lundegården er kjent på Lillehammer, og ble et sted for kunstnere og kunstinteresserte, jevnlig besøkt av Bjørnstjerne Bjørnson. Lunde var en pådriver for å utvikle byen og ivret for Jernbanen. 

Mesna Bruk blir i 1814 etablert av Peder Bue, og blir den lengstlevende bedriften i Lillehammers historie. Sønnen Erik Bue regnes som et teknisk geni og fører arven videre fra sin far.  Som navnet på bedriften sier, så var Mesnaelva en viktig faktor for bedriften. 

Lillehammer har hatt befolkning i flere tusen år, men vi starter historien i 1755 når Fredrik Hammond etablerer en fabrikk på Lillehammer, som enda ikke er en by. Vi får også høre om falskmyntneri og dødsstraff, og at det i 1827 ble bestemt at Lillehammer skulle bli en by.