LittPod

USA og Kina er vår tids supermakter. Rivaliseringen mellom de to fører til økt geopolitisk og militær spenning, ny teknologisk og økonomisk utvikling, samt en endret internasjonal orden. Hvordan har Kina blitt så mektig at det kan utfordre USA? Hvilke konsekvenser vil den nye supermaktsrivaliseringen føre til for NATO, Europa og Norge? Og: Kan det bli krig mellom supermaktene hvis Kina invaderer Taiwan?

Professor Øystein Tunsjø ved Forsvarets Høgskole har skrevet den svært innsiktsfulle boken Kampen om verdensmakten. USA og Kina i det 21. Århundre.

Hør ham i samtale med Anders Magnus om denne farlige rivaliseringen av makt, og de store konsekvensene en krig mellom USA og Kina vil ha.

Skjermene er over alt. Hvor bekymret skal vi være for barn og unge? Hva sier forskningen om effektene av denne teknologien, og hvilke råd kan vi gi foreldre? Maja Lunde er en av våre største internasjonale forfattere. Hun er utdannet medieviter, og er en kunnskapsrik og engasjert stemme i debatten om skadevirkninger av den digitale oppveksten. Medieviter Magnus Hoem Iversen har også vært aktiv i dette ordskiftet som forsker og småbarnsfar.

Lunde og Iversen er begge aktuelle med bøker om skjermtid for barn og unge, men med ulike blikk på risikoen og utfordringene teknologien fører med seg. De møter til samtale om det høyst aktuelle temaet om barn og skjerm, ledet av førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Bergen, Jon Vøllestad.

Lyrisk kvarter markerer utgivelsen av tidsskriftet Agoras store nummer om Georg Johannesen med en episode viet Johannesens lyrikk. Med oss denne gang har vi en av Norges fremste eksperter på Johannesens virke, Amund Børdahl. Det er ingen hemmelighet at et av de faste medlemmene av Lyrisk kvarter har uttalt seg temmelig kritisk om Johannesens lyrikk i det nevnte nummeret av Agora. Men i denne episoden skal vi ikke krangle om kvaliteten, men heller forsøke å lese og forstå et knippe utvalgte Johannesen dikt: «Jødisk partisansang» (Fra Nye dikt 1966) «Ulykken» og «Oppslag i en OBOS-blokk» (fra Ars Moriendi 1965) «Sommerfugler» (fra Ars Vivendi 1999) og «Godt regn» (fra Tu Fu 1968).

Kreditering:

Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane

Illustrasjon (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Georg Johannesen: Gisle Hannemyr, CC BY-SA 2.5, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Georg_johannesen_gh.jpg

Agora: Aschehoug Forlag – https://aschehoug.no/agora-nr-3-4-2024

Sunnfjordingen – hva er det for en type? Knapt noe folkeslag i landet har fått mer nedsettende omtale i litteraturen. «Efter lange Forberedelser kommer Ordene sigende sejgt som Taagen fra Havet», erklærte Kristian Elster d.e. i sin nidtale om sunnfjordingen i 1872. I all eldre bergenslitteratur er det sunnfjordingen som holdes frem som bergenserens absolutte motsetning. «Din søndfjording» var et like sterkt skjellsord som «din stril».

Men hva er Sunnfjord i dag? Hvordan ser Vestland, Vestlandet og Bergen ut fra Sunnfjord? Går kreftene med til fortsatt kamp mellom Førde og Florø? Eller gjør ideen om Bergen som hovedstad i Vestland at man fylker seg til felles strid for Sunnfjord?

Alt dette, og mer til, skal vi spørre kveldens gjester om. Magni Øvrebotten er mangeårig leder av NRK i Førde og arbeidet frem NRK Nynorsk mediesenter. I arbeidet for Førdes plass i et nasjonalt og regionalt NRK-system, har hun åpenbart måtte stå i mange ulike kamper. Bengt Solheim-Olsen er ordfører i den geografisk forunderlige Kinn kommune, men er i denne sammenheng først og fremst en representant for Florø by – det som mange bergensere tenker på som et «mini-Bergen» hvor man heier på Brann og nesten snakker bergensk. Samtaleleder er bergenser og historiker Morten Hammerborg.

Henrik Wergeland (1808–1845) regnes ofte og med rette som Norges fremste lyriker gjennom tidene. Han var selve inkarnasjonen av forestillingen om det romantiske geniet: et poetisk overflødighetshorn uten sidestykke i norsk litteratur. Hans store litterære produksjon inkluderer noen av de mest kjente og leste diktene i norsk litteraturhistorie.

I denne episoden ser vi nærmere på tre av av dem, nærmere bestemt: «Pigen paa anatomikammeret» (1837), «Den første omfavnelse» (1838) og dødsleiediktet «Til min Gyldenlak», som ble skrevet 24. mai 1845. I episoden kommer vi også inn på hva Wergeland egentlig døde av – for det er neppe riktig som det tidligere ofte ble sagt, at han døde av lungebetennelse.

Kreditering:

Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane

Illustrasjon (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Public domain - Riskarkivet: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Wergeland_daguerreotype.jpg

I denne episoden tar vi for oss noen vår- og sommerdikt, der landskap og natur spiller en sentral rolle. Vi begynner med sensommer-stemningen i Hölderlins fabelaktige «Hälfte des Lebens» (1804) som vi leser i lys av Olav H. Hauges gjendiktning «Midtveges i livet». Deretter går vi videre til det hyppig antologiserte diktet «Mot Soleglad» (1895) som står i Garborgs Haugtussa under overskriften «Det vårar». Til slutt ser vi på finlandsvenske Edith Södergrans raffinerte «Två stranddikter» (1916) hvor settingen er sommerlig, med svaberg og hav, men der jeget er nedtrykt av sorg og følelsen av isolasjon. God fornøyelse!

Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane

Illustrasjon (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Sun hat (Original): FORTEPAN / Pétek Edit, CC BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Double_portrait,_women,_smile,_hat,_garden,_summer_Fortepan_20394.jpg

Coconut drink (Original): H. Michael Miley, CC BY-SA 2.0, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Coconut_drink_in_Esperanza,_Vieques,_Puerto_Rico.jpg

Da Taliban erobret Kabul i august 2021, forlot verden Afghanistan. Ayesha Wolasmal ble igjen. Gjennom unik tilgang til Taliban-ledere og mennesker i hele landet forteller hun i den aktuelle boken Tusen dager med Taliban om hva som skjedde etter at verdens oppmerksomhet forsvant.

Ayesha Wolasmal er født i Norge av foreldre som flyktet fra Afghanistan. Siden 2019 har hun jobbet med kvinne- og barnehelse i Afghanistan. Tidligere har hun jobbet for Norges militære styrker og den norske ambassaden i Afghanistan.

Få en innsideberetning fra landet som verden stort sett har glemt etter at Taliban tok over makten. Samtalen ledes av Anders Magnus.

Psykoanalytikeren og sosialfilosofen Erich Fromm (1900-1980) var en viktig offentlig stemme i det 20. århundret. I bøker som Flukten fra friheten, Det sunne samfunn og Om kjærlighet tok han opp menneskets situasjon i en urolig verden. Her stilles spørsmål om sykdomstegn i samfunnet og autoritære utviklingstrekk som fortsatt kjennes ubehagelig aktuelle. Hva kan vi lære av å lese Fromm i 2024?

Aslak Hjeltnes er professor ved institutt for klinisk psykologi ved UiB, og har skrevet innledende essay til nye norske utgivelser av Fromms bøker. Han møter førsteamanuensis i klinisk psykologi ved UiB Jon Vøllestad til samtale.

I Norge spiller fedrelandssanger fremdeles en sentral rolle i feiringen av nasjonaldagen.

I denne episoden ser vi nærmere på noen av de mest kjente av disse sangene: Bjørnstjerne Bjørnsons «Ja, vi elsker» (1859) og Ivar Aasens «Nordmannen» (1863).

Kan vi fremdeles la vår nasjonalfølelse vekkes av disse sangene med god samvittighet? Og hvilken av dem er egentlig best? Diskusjonen av dette spørsmålet viste seg å bli ganske temperamentsfull: dette er tydeligvis ikke noe man kan forholde seg likegyldig til.

Vi tar i denne episoden dessuten opp Bergens egen nasjonalsang, «Udsigter fra Ulriken» (ca. 1790) av trønderen Johan Nordahl Brun, som synges til melodien av en fransk menuett. Hva er grunnen til at denne skålsangen har vekket begeistring blant bergensere i over 200 år? Og holder den egentlig mål, dikterisk sett?

Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane

Illustrasjon (original): commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edv…446747911).jpg

Flagg: Petter Ulleland, CC0, via Wikimedia Commons

Med Hedda Hassel Mørch og Jon Vøllestad.

Det kjennes som noe å være deg. På en eller annen måte gir kroppen og hjernen din opphav til en personlig opplevelse av å være et sansende, følende og reflekterende selv. Hvordan går det til? Hvor går grensen mellom det bevisste og ikke-bevisste? Og kan det hende at bevissthet er til stede i naturen i større grad enn mange tenker seg?

Filosof Hedda Hassel Mørch er førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, og deltar aktivt i debatten mellom dagens ledende teorier på feltet. Hun førsteamanuensis i klinisk psykologi ved UiB Jon Vøllestad til samtale.