Med Runar Gudnason, Gunnhild Øyehaug og Morten Hammerborg

Det er få regionale stereotyper det knytter seg sterkere forestillinger til enn sunnmøringen. I lang tid har sunnmøringen måttet tåle å være selve bildet av gjerrighet i utallige vitser. Sunnmøringenes iherdige religiøsitet har også bidratt til bildet av et ganske kjipt og humørløst folkeferd. Men sunnmøringen blir samtidig beundret for sin påståtte seighet, sitt initiativ og sitt entreprenørskap. Ifølge Agnar Mykle kan du «spikre ein sunnmøring opp på veggen, endå veks han og vert feit.»

Selv om sunnmøringen står frem som et særegent fenomen, blir hen alltid også sett som en vestlending, ja ofte som selve essensen av det vestlandske. Og likevel hensleper disse vestlendingene sitt liv i et fylke som slett ikke kan defineres som et vestlandsfylke. Sunnmøringene er kan hende det vestlandskes nordligste utpost før det på uklart vis glir over i det romsdalske og ender i det trønderske før fylkesgrensen er passert.

Hvordan er det å være vestlendingen i Møre og Romsdal, atskilt politisk og administrativt fra det øvrige Vestlandet? Hvordan er det å være flertallet i et fylke, men hvor man generelt taper alle politiske kamper mot fylkeshovedstaden Molde? I hvilken retning går blikket til sunnmøringen – mot de andre fogderiene i skjebnefellesskapet Møre og Romsdal eller sørover mot oss andre? Hva betyr det å være sunnmøring? Og hva kan sunnmøringen fortelle oss om det vestlandske?

Dette er blant spørsmålene vi skal stille de to sunnmøringene Gunnhild Øyehaug og Runar Gudnason. Forfatteren Øyehaug er oppvokst i Ørsta, bosatt i Bergen og mottok nylig – for andre gang! – Nynorsk litteraturpris. Gudnason er for de fleste kjent som grunnlegger og frontfigur i rap-bandet Side Brok, et band som nok har gjort mer enn selv sambygdingen Ivar Aasen for å gjøre Hovdebygda kjent utover landet. Samtaleleder er som vanlig bergenser og historiker Morten Hammerborg.

Foto: Helge Skodvin/ Kolon og Kieran Kolle

Med Charlie Skien og Joakim Randa Berthelsen

For å betegne det likegyldige konsumet som preget nordmenns forhold til musikk på 80-tallet, fant Lasse Myrvold fra The Aller Værste opp begrepet «discodrøv» – en betegnelse som skulle virke fornærmende både på musikken i seg selv og de som passivt konsumerer den. I dag kan man si at mye av musikkjournalistikken minner mer om passiv forbrukerveiledning enn kritikk og dyptgående intervjuer. Med denne serien ønsker musikk- og litteraturkritiker i Bergens Tidende Joakim Randa Berthelsen å gjøre noe med dette. Han møter et utvalg lokale artister for en samtale om musikken, sanglyrikken og inspirasjonskildene. Her er det populærmusikken som kunstform som står i høysetet. Billig lanseringsjournalistikk får heller vente på gangen.

Charlie Skiens solodebut Det gjør ikke vondt er en av de mest markante poputgivelsene så langt dette tiåret. Som sanglyriker er han nådeløst selvransakende og platen tegner et brutalt bilde av virkeligheten som rusavhengig og den tunge, styggvakre veien til et liv som man kan trives med å leve. Skien hadde før solodebuten lang fartstid i popmusikken, blant annet i bandprosjektene Verdensrommet og Softcore untd., men valgte på solodebuten å gå i en litt annen musikalsk retning. Kritiker Joakim Randa Berthelsen og Charlie Skien, eller Andreas Høvset som han egentlig heter, møtes for å diskutere musikken, lyrikken og livet.

Foto: Bjørk Ellingsbø

In the opening scene of his book On the Pleasures of Living in Gaza, journalist and author Mohammed Omer Almoghayer describes the joy of seeing the postman arrive with the latest edition of the Norwegian newspaper Morgenbladet, where Omer was a columnist for many years. The idea behind the book was precisely to depict everything that is great, good and beautiful in Gaza, and despite the latest war, which started after his book project was well underway, Omer has wanted to keep this title. But is it possible?

Omer meets researcher Kjersti G. Berg for a conversation about community, family ties, festivals and leisure among a people with extreme resilience. Can faith and hope survive this war too?

The conversation is in English.

Med Nikolai Torgersen og Tora Sanden Døskeland

NRKs serie Kunstnerliv tar for seg korleis livet har sett sine spor i arbeida til ein ny generasjon av kunstnarar og kven som har inspirert dei på vegen. Her fortel biletkunstnar Nikolai Torgersen (f. 1990) om inspirasjon frå Edvard Munch – og om korleis rus og dødsfall i nære relasjonar har prega arbeida hans. No debuterer Torgersen med den sjølvbiografiske boka Gater jeg har levd der han skildrar fattigdom, tung rus og heimløyse. Møt han i samtale med forfattar Tora Sanden Døskeland der dei m.a. vil snakke om banda mellom biletkunst, litteratur og livet sjølv.

Foto: Agnete Brun

What is the relationship between philosophy and poetry?

For a certain radical current within the philosophical tradition, the relationship between philosophy and poetry seems to have been essentially characterised by pleasure. If philosophy has dispelled all illusions about eternal life and damnation after death, then what should prevent us from enjoying life here and now?

Oxford scholar, Jane Cooper, joins philosopher Eirik Fevang in a discussion of Epicurean thought, focusing on the first-century BC Roman treatise De Rerum Natura, which expounds the philosophy of Epicurus in poetic form, advocating for the good life in the light of human mortality. The relationship between death and pleasure is a central feature of the poem’s Epicurean message which exhorts the human subject to be free from the fear and pain brought about by anticipation of the afterlife. On a rhetorical and poetic level, De Rerum Natura aims to impart aesthetic pleasure. We will discuss the relationship between philosophy and poetry by looking at their fusion in Lucretius’ poem, focusing on how early modern translators of Lucretius responded to the ostensible “danger” of the poem’s aesthetic appeal, given its central incompatibility with Christian doctrine: the rejection of the soul’s immortality.

Jane Cooper is Examination Fellow of All Souls College, Oxford and a DPhil candidate at the University of Oxford, where she is writing a thesis on natural philosophy and sublime theory in early modern English poetics (1660-1740).

The conversation is in English.

Illustration: Giorgio de Chirico, 1914, The Song of Love via Wikimedia Commons

Joakim Randa Berthelsen i samtale med John Olav Nilsen

For å betegne det likegyldige konsumet som preget nordmenns forhold til musikk på 80-tallet, fant Lasse Myrvold fra The Aller Værste opp begrepet "discodrøv" – en betegnelse som skulle virke fornærmende både på musikken i seg selv og de som passivt konsumerer den. I dag kan man si at mye av musikkjournalistikken minner mer om passiv forbrukerveiledning enn kritikk og dyptgående intervjuer. Denne serien ønsker å gjøre noe med det. Musikk- og litteraturkritiker i Bergens Tidende Joakim Randa Berthelsen møter et utvalg lokale artister for en samtale om musikken, sanglyrikken og inspirasjonskildene. Her er det populærmusikken som kunstform som står i høysetet. Billig lanseringsjournalistikk får heller vente på gangen.

John Olav Nilsen er en av de beste og mest litterære i norsk populærmusikalsk historie. Få sangere har skildret de små livene med større poetisk presisjon. Låter som «Diamanter og kirsebær» og «Hull i himmelen» er så allment gjenkjennelige og høyt elsket, at de er nærmest for felles kulturhistorie å regne. Nilsen er en kompromissløs artist, med et særegent litterært blikk som finner det vakre der hvor gjerne ikke andre vet at det finnes. Kritiker Joakim Randa Berthelsen møter John Olav Nilsen for å bli klokere på hans rike katalog.Joakim Randa Berthelsen i samtale med John Olav Nilsen

For å betegne det likegyldige konsumet som preget nordmenns forhold til musikk på 80-tallet, fant Lasse Myrvold fra The Aller Værste opp begrepet "discodrøv" – en betegnelse som skulle virke fornærmende både på musikken i seg selv og de som passivt konsumerer den. I dag kan man si at mye av musikkjournalistikken minner mer om passiv forbrukerveiledning enn kritikk og dyptgående intervjuer. Denne serien ønsker å gjøre noe med det. Musikk- og litteraturkritiker i Bergens Tidende Joakim Randa Berthelsen møter et utvalg lokale artister for en samtale om musikken, sanglyrikken og inspirasjonskildene. Her er det populærmusikken som kunstform som står i høysetet. Billig lanseringsjournalistikk får heller vente på gangen.

John Olav Nilsen er en av de beste og mest litterære i norsk populærmusikalsk historie. Få sangere har skildret de små livene med større poetisk presisjon. Låter som «Diamanter og kirsebær» og «Hull i himmelen» er så allment gjenkjennelige og høyt elsket, at de er nærmest for felles kulturhistorie å regne. Nilsen er en kompromissløs artist, med et særegent litterært blikk som finner det vakre der hvor gjerne ikke andre vet at det finnes. Kritiker Joakim Randa Berthelsen møter John Olav Nilsen for å bli klokere på hans rike katalog.

Foto: Øystein Grutle Haara

Linda Eide, Gudmund Skjeldal og Morten Hammerborg om vossingens karakter og selvtillit

Mange reisende har i tidligere tider trukket et lettelsens sukk når de har kommet til Voss. Etter å ha utholdt omgang med fiskespisende, lavvokste og skitne striler og andre vestlendinger på øyer og skjær langs kysten og i de bratteste fjordarmene, formelig stråler de av glede over utsynet ved Vangsvatnet med store, grønne enger og gårdsbruk. Her møter de høyreiste og staute mennesker, som hentet fra sagaene, som spiser kjøtt og drikker ferskmelk.

Som den franske adelsmannen La Tocnaye merket seg i 1799 om vossingene: «Disse vil absolutt ikke blandes med horderne, som bor nærmere byen, og de er da også atskillig mer sympatiske. De bor i en dal som er både vakker og ganske fruktbar, og de virker på langt nær så simple som fiskeeterne ved kysten.» For La Tocnaye var vossingene en forsmak på de behagelige og siviliserte østlendingene, i sterk kontrast til «de gale fiskeeterne på den andre siden av fjellet».

Er vossingen et vestlandsk unntak? Eller er de Vestlandets kjerne? Ikke er de hardinger, ikke er de sogninger og de er i hvert fall ikke bergensere, men hva er de da? En voldsom selvtillit virker de uansett å ha. For som det heter der: «Verda er vid, men Voss er vidare!»

For å opplyse oss om vossing-fenomenet får vi i kveld besøk av programleder, journalist og altmuligkvinne Linda Eide og tidligere langrennsløper, idéhistoriker og nå ansatt ved Norges Idrettshøgskole Gudmund Skjeldal. Samtaleleder er som alltid historiker og bergenser Morten Hammerborg.

Foto: Per Olav Bøyum via Wikimedia Commons

https://no.wikipedia.org/wiki/Voss#/media/Fil:Vossavangen.jpg

Lyrisk kvarter er ein podkast der Frode Helmich Pedersen og Jørgen Sejersted, som begge er litteraturforskarar ved Universitet i Bergen, presenterer og diskuterer poesi som dei liker og undrar seg over. Dikta kan vere gamle eller nye, norske eller utanlandske. Hovudsaka er at dei synest dei er så bra at dei gjerne vil vise dikta til lyttarane.

No tek dei podkasten til Scenen! Tradisjonen tru inviterer dei inn ein gjest som tar med seg eit dikt, les det, presenterer det – og prøver å overtyde vertskapet og lyttarane om at det er nydeleg, fabelaktig, dritbra! Kveldens gjest er poet Anngjerd Rustand, og ho har med eige dikt!

Kreditering:

Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane

Foto (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Foto Anngjerd Rustand (Original)_ Eirik Lande, fra Gyldendals forfatterprofil – https://www.gyldendal.no/anngjerd-rustand/a-37531/

Illustrasjon lamper (original): Stageline, Product page, Bright xLine – https://stageline.no/lys/lyskastere/xline/bright-xbaby-tw-led-fresnel-powercon-black-xline/666626

I Amund Hellands klassiske karakteristikker av de ulike befolkningstypene på Vestlandet er det knapt noen som kommer bedre fra det enn nordfjordingen: «Den indre fjord- og dalbefolkning er en vakker, slankbygget, muskuløs og kraftig race, seig og udholdende, og den giver endel af vort lands bedste soldateremner med en høi dygtighedsprocent …» Ryktene forteller videre om et målrettet, disiplinert og rasjonelt folkeferd. De er altså ikke bergensere. Men hva er Nordfjord for et sted? Hvilke indre spenninger finnes der? Hva er regionens relasjon til resten av Vestlandet? Og skal vi i Bergen se mot Nordfjord? Det ligger jo så uendelig langt borte, gjør det ikke?

Til å fortelle oss om alt dette får «Jakten på vestlendingen» denne gang besøk av nordfjordingene Sigrid Moldestad og Roger Sevrin Bruland. Moldestad er Spelemannsprisvinnende folkemusiker og artist oppvokst i Breim i Gloppen kommune. Tross bosted i Bergen er hun fremdeles sterkt engasjert i hjemplassen. Stryningen Bruland er tidligere Europa-korrespondent for NRK, men arbeider nå for NOREC og har byttet ut Berlin med sitt kjære Stryn. Sammen skal de opplyse den undrende samtalelederen professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet – og bergenseren – Morten Hammerborg.

Med Michelle Ullestad og Joakim Randa Berthelsen

Til andre utgave av Discodrøv har vi æren av å ønske en ekte popstjerne velkommen! Da flere titalls mennesker sto i kø utenfor og forbannet måtte erkjenne at de ikke kom inn på Michelle Ullestads Victoria-konsert under Vill Vill Vest i 2021, skjønte mange at noe veldig spesielt var i emning. Etter det glimrende debutalbumet Ingenting varer evig kom ut i 2023 har hun oppnådd det som kanskje er popmusikkens helligste gral, nemlig å være like høyt elsket av et bredt publikum som hun er av landets kritikere. I tillegg har Ullestad markert seg som en tekstforfatter av rang, som leker med popkonvensjoner og evner å skrive om den gamle sjangertropen kjærlighet med en modenhet, realisme og brodd som skiller henne ut i musikk-Norge.

Kritiker Joakim Randa Berthelsen og artist møtes til samtale for å bli klokere på låtskriveren og artisten Michelle Ullestads korte, men markante discografi.

Bilde: Bjørk Ellingsbø