LittPod

«Ukraina på Litteraturhuset» er ein serie denne hausten som gir eit særskilt innblikk i ukrainsk historie og litteratur samt situasjonen i dagens krigsramma Ukraina. Serien ​er støtta av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) sitt Program for Ukraina-kompetanse (UA-KOMP).

​Då Russland i 2014 braut folkeretten og annekterte den ukrainske halvøya Krym, kalte Putin dette ei gjenforeining av «gammalt russisk land» med Russland. Påstanden om at Krym «alltid har vore russisk» er eit effektiv russisk narrativ. Ukrainarane kallar 2014-kuppet «den andre russiske anneksjonen av Krym». For den første skjedde i 1783. Men Kryms historie begynner lenge før dette. Siden antikken har halvøya vore busett av ei rekke ulike folkeslag. Av desse er det krymtatarane som har budd der lengst. Saman med karaimane og krymtsjakkane utgjer de Kryms urbefolkning. Krymtatarane kan sjå tilbake på over 300 års statlegheit i Krymkhanatet, men er gong på gong blitt jaga frå heimlandet sitt av russarane.

Bli med på Ingunn Lunde, professor ved Institutt for framandspråk ved Universitetet i Bergen på eit djupdykk i Kryms mangfaldige historie, som også hjelper oss til betre å forstå ukrainsk og russisk historie og relasjonen mellom de to landa.

Bildene som nevnes i foredraget finner du i følgende PDF: https://drive.google.com/file/d/1cDDYq5vojE3U6wEKl7zaqWnG7Naw5XqS/view?usp=sharing

Høsten er tradisjonelt en tid for lesning og refleksjon, men også for nødvendig arbeid. I norsk lyrikk kan det se ut som om høsten er et enda hyppigere besunget tema enn våren. I denne episoden av Lyrisk kvarter ser vi nærmere på fem høstdikt: Rainer Maria Rilkes «Høstdag», Olav H. Hauges «Kveld i november», Edith Södergrans «Om hösten», Emily Dickinsons «With sweetness unabated» og Ingrid Nielsens «Mikkelsmesse 29. september (faredag)».

Med denne episoden er Lyrisk kvarter tilbake for fullt etter en lengre pause – vi satser på å publisere jevnlige episoder i tiden som kommer!

Kreditering:

Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane

Illustrasjon (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Under dette årets festspill skal det fremføres flere verk fra tysk romantikk. Det dreier seg blant annet om Schuberts Winterreise og tonesettinger av dikt av Goethe, Friedrich Rückert, Wilhelm Müller og andre. I tillegg er det flere av de fremførte verkene som behandler velkjente litterære temaer som «Piken og døden» og «Tristan og Isolde».

Litteraturhuset i Bergens egen podkast, Lyrisk kvarter, ved Jørgen Sejersted og Frode Helmich Pedersen, begge professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen, skal ha en ekstraordinær liveforestilling i anledning årets festpill, hvor de dykker ned i det rike universet av romantisk lyrikk og musikk. De skal diskutere perioden, de store litterære temaene – og snakke om hva de betyr for oss i dag. Dessuten skal de selvsagt løfte frem noen gode enkelttekster – både fra Tyskland og fra Norge, som skal diskuteres og vurderes med liv og lyst!

Et samarbeid mellom Festspillene i Bergen og Litteraturhuset i Bergen

Kreditering:

Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane

Foto (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Maleri (original) Caspar David Friedrich, Public domain, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Caspar_David_Friedrich_-_Wanderer_above_the_sea_of_fog.jpg

Illustrasjon lamper (original): Stageline, Product page, Bright xLine – https://www.stageline.no/bright-xbaby-tw-led-fresnel-powercon-black-xline

I denne spesialutgaven av arrangementsserien Discodrøv er rapperen Lars Vaular gjest. I to tiår har bergenseren markert seg som en av landets fremste og mest kompromissløse artister, med et poetisk presisjonsnivå som sanglyriker som har skilt han ut fra mengden helt siden starten. Vaular har en tendens til å ligge forut for musikalske trender. Hvis det musikalske landskapet ikke passer, lager han gjerne sitt eget.

Kritiker Joakim Randa Berthelsen møter Lars Vaular til samtale for å bli klokere på hans rike katalog, lyriske teft og mange musikalske sprang.

Et samarbeid mellom Festspillene i Bergen og Litteraturhuset i Bergen.

Med Sergej Lebedev og Ingunn Lunde

​Sergej Lebedev (f. 1981) er ein av Russlands mest internasjonalt kjende samtidsforfattarar, i tillegg til å vere journalist og redaktør. Han debuterte som romanforfattar i 2010 og bøkene hans er omsette til meir enn tjue språk. Den nyaste romanen, Belaja dama, kom ut på russisk i 2025 og blei utgitt på norsk same året i Ingunn Lunde si omsetjing.

Eit gjennomgåande tema i Lebedevs bøker er Stalintida og korleis Russland er prega av at verken samfunn eller styresmakter har tatt eit oppgjer med den totalitære fortida. Blant dagens russiske forfattarar har Lebedev vore ein av dei som tydelegast og lengst har kritisert Putin-regimets autoritære maktutøving. Han har dei siste åra vore busett i Berlin.

I romanen Damen i hvitt tar Lebedev oss tilbake til starten av Russland sin krig mot Ukraina, då Donbas blei okkupert. Handlinga spenner over fem dagar i juli 2014 i gruvelandsbyen Marat. Fiendar av styresmaktene er blitt likviderte og dumpa, lik etter lik, i landsbyens gruvesjakt og mellom anna slik avdekker romanen dei mørke kreftene som driver Putins Russland i dag.

Høyr Lebedev fortelje om Damen i hvitt og om vald og kriminalitet i det russiske regimet i fortid og notid. Samtaleleiar er Ingunn Lunde, professor i russisk språk og litteratur ved Universitetet i Bergen.

Vilde Tuv har vært en av landets mest egenrådige og markante popartister det seneste tiåret, alltid et steg foran hva enn de andre holder på med. Elegant og arrogant, inderlig og euforisk, selviscenesettende og genuin – det kan være vanskelig å kategorisere en artist hvis kunstneriske virke nekter å la seg innordnes etter kategoriske begreper. Kritiker Joakim Randa Berthelsen møter Vilde Tuv for å diskutere artistens kunstnerskap, lyrikk og musikk.

Foto: Tim Ekendahl / Kagge forlag

«Ka ska du har for lyren din, du stril der i båten?» Slik innleder Amalie Skram sin kjente scene i Hellemyrsfolket der en tjenestepike skal kjøpe fisk av Sjur Gabriel. Da han ikke svarer, fortsetter hun: «Svarer du ikkje, din striletamp! Ka ska du ha for lyren din? Du der, hører du! E du døvstom, din strilegap!» Dette var dagligtale i Bergen. Strilene var bergensernes antitese og prygelknabe. Begrepet var så belastet at det knapt ble brukt skriftlig eller i den offentlige samtale, men som hverdagskommunikasjon bandt det effektivt sammen identitetsfellesskapet bergensere på tvers av klasse og opphav: De var i det minste ikke striler.

I dag er strilene stolte – det påstår de i hvert fall selv – og bruker begrepet flittig. Hva tenker de nå om Bergen? Hva er betydningen av begrepet i dag? For er ikke begrepet passé – vi er vel alle bergensere nå, er vi ikke? To striler våger seg til Litteraturhuset i Bergen for å diskutere disse brennbare spørsmålene i «Jakten på vestlendingen». Yvonne Algrøy fra Lille-Sotra er skuespiller og har blant mye annet utgjort halvparten av duoen «Ally McStril». Og den kritikerbejublete forfatteren og radøyværingen Tormod Hauglands romaner har gitt mange, deriblant kveldens samtaleleder, en ny inngang til og forståelse av strilelandet. Fast samtaleleiar er professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet Morten Hammerborg. Vel møtt!

Med Monica Mæland, Frode Helmich Pedersen og Morten Hammerborg

​I Trondheim Byleksikon finner vi følgende utsagn: «Trondhjemmere og trøndere flest går for å være trege …». En slik sammenblanding av «bergenser» og «vestlending» er en begrepsmessig umulighet. Ingen har noensinne forsøkt å definere bergenseren eller det bergenske ved henvisning til vestlendingen eller det vestlandske.

Trondheim har vært omlandet og regionens by i en helt annen forstand enn Bergen har vært det. Den regionale identiteten som trønder, sørlending og nordlending trumfer i regelen byidentiteten. Ikke så i Bergen. Det er byen og alt hva som forbindes med den som utgjør de fysiske rammer og det mentale reservoar som bergenserens historiske identitet konstrueres og hentes fra. Ideen om Bergen har vært at den er en enklave, skarpt atskilt fra sine omgivelser. Den eneste avstamning bergenseren var villig til å akseptere, var den europeiske – og det selv om det store flertall av byens innbyggere har sitt opphav på Strilelandet, ikke i Tyskland.

Hvorfor er det slik? Hvilke konsekvenser har det for Vestlandet at innbyggerne i dets største by i prinsippet ser seg som noe grunnleggende annet enn resten av landsdelen? Og er det bergenske kan hende i endring? Er bergenseren i ferd med å bli vestlending?

Til det avsluttende møtet i serien Jakten på vestlendingen får vi besøk av to markante bergensere som med ulike innganger kan hjelpe oss med disse store spørsmålene. Monica Mæland styrte byen i 10 år før hun ofret seg for nasjonen og tilbrakte åtte år som statsråd i hovedstaden. Nå er hun tilbake i byenes by og leder Bergen Næringsråd, en organisasjon som på en og samme tid skal bygge både Bergen og Vestlandet. Hvordan skal det gå i hop?

Frode Helmich Pedersen er professor i nordisk litteraturvitenskap ved UiB og har i mange år vært en profilert kritiker og samfunnsdebattant. I kveld er det først og fremst hans blikk på Bergen vi er ute etter, en by han selv har beskrevet slik: «en liten kilde av lys i en sjø av regn og mørke, full av mennesker som på en eller annen måte likevel klarer å bevare sangen i sine struper». Samtaleleder er som vanlig bergenser og historiker Morten Hammerborg.

Foto: Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor / Pelikanen forlag / Elise Løvereid

Med Runar Gudnason, Gunnhild Øyehaug og Morten Hammerborg

Det er få regionale stereotyper det knytter seg sterkere forestillinger til enn sunnmøringen. I lang tid har sunnmøringen måttet tåle å være selve bildet av gjerrighet i utallige vitser. Sunnmøringenes iherdige religiøsitet har også bidratt til bildet av et ganske kjipt og humørløst folkeferd. Men sunnmøringen blir samtidig beundret for sin påståtte seighet, sitt initiativ og sitt entreprenørskap. Ifølge Agnar Mykle kan du «spikre ein sunnmøring opp på veggen, endå veks han og vert feit.»

Selv om sunnmøringen står frem som et særegent fenomen, blir hen alltid også sett som en vestlending, ja ofte som selve essensen av det vestlandske. Og likevel hensleper disse vestlendingene sitt liv i et fylke som slett ikke kan defineres som et vestlandsfylke. Sunnmøringene er kan hende det vestlandskes nordligste utpost før det på uklart vis glir over i det romsdalske og ender i det trønderske før fylkesgrensen er passert.

Hvordan er det å være vestlendingen i Møre og Romsdal, atskilt politisk og administrativt fra det øvrige Vestlandet? Hvordan er det å være flertallet i et fylke, men hvor man generelt taper alle politiske kamper mot fylkeshovedstaden Molde? I hvilken retning går blikket til sunnmøringen – mot de andre fogderiene i skjebnefellesskapet Møre og Romsdal eller sørover mot oss andre? Hva betyr det å være sunnmøring? Og hva kan sunnmøringen fortelle oss om det vestlandske?

Dette er blant spørsmålene vi skal stille de to sunnmøringene Gunnhild Øyehaug og Runar Gudnason. Forfatteren Øyehaug er oppvokst i Ørsta, bosatt i Bergen og mottok nylig – for andre gang! – Nynorsk litteraturpris. Gudnason er for de fleste kjent som grunnlegger og frontfigur i rap-bandet Side Brok, et band som nok har gjort mer enn selv sambygdingen Ivar Aasen for å gjøre Hovdebygda kjent utover landet. Samtaleleder er som vanlig bergenser og historiker Morten Hammerborg.

Foto: Helge Skodvin/ Kolon og Kieran Kolle

Med Charlie Skien og Joakim Randa Berthelsen

For å betegne det likegyldige konsumet som preget nordmenns forhold til musikk på 80-tallet, fant Lasse Myrvold fra The Aller Værste opp begrepet «discodrøv» – en betegnelse som skulle virke fornærmende både på musikken i seg selv og de som passivt konsumerer den. I dag kan man si at mye av musikkjournalistikken minner mer om passiv forbrukerveiledning enn kritikk og dyptgående intervjuer. Med denne serien ønsker musikk- og litteraturkritiker i Bergens Tidende Joakim Randa Berthelsen å gjøre noe med dette. Han møter et utvalg lokale artister for en samtale om musikken, sanglyrikken og inspirasjonskildene. Her er det populærmusikken som kunstform som står i høysetet. Billig lanseringsjournalistikk får heller vente på gangen.

Charlie Skiens solodebut Det gjør ikke vondt er en av de mest markante poputgivelsene så langt dette tiåret. Som sanglyriker er han nådeløst selvransakende og platen tegner et brutalt bilde av virkeligheten som rusavhengig og den tunge, styggvakre veien til et liv som man kan trives med å leve. Skien hadde før solodebuten lang fartstid i popmusikken, blant annet i bandprosjektene Verdensrommet og Softcore untd., men valgte på solodebuten å gå i en litt annen musikalsk retning. Kritiker Joakim Randa Berthelsen og Charlie Skien, eller Andreas Høvset som han egentlig heter, møtes for å diskutere musikken, lyrikken og livet.

Foto: Bjørk Ellingsbø