Jeg leste i et blad om folk som bruker sansene sine på en måte som gjør dem til spesialister på sine egne områder. De tok i bruk og utviklet spesielle naturgitte gaver. I bladet kunne jeg lese om en som hadde trent opp øyet så han ble en førsteklasses diamantinspektør, en annen som brukte følelsene i fingrene som ullinspektør, en som hadde trent opp øret som symbalinspektør, en som var flink med nesen og ble ferskfiskinspektør, og en som med smaksevnene sine var en fremragende melkeinspektør. Alle påsto at de hadde ingen spesiell evne i utgangspunktet, de hadde bare øvd opp de evnene de allerede hadde.