Det står et innholdsrikt ord i det andre brevet Paulus skrev til Korint: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt. Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og ga oss forlikelsens tjeneste.» (2. Kor 5,17-18)

«Jeg fikser ikke livet,» hadde en attenåring skrevet i avskjedsbrevet sitt. «Jeg må takke Herren for et rikt liv. Der har jeg merket at Han har ledet meg,» sa sekstiåringen. For en kontrast!

På områder av livet der vi er sterke, kan vi lett bli svake. Den utpregete ledertypen kan bli for dominerende. Den fysisk sterke kan bli voldelig. Den som er kroppsfiksert, kan bli opphengt i det seksuelle. Ordensmennesket kan bli en pedant og krevende for omgivelsene.

Har du hørt om Winston Churchill, den legendariske og slagferdige britiske statsministeren under andre verdenskrig? Få var så flinke til å bruke spisse ord som Churchill, som ikke på noen måte – nei, overhodet ikke – var forelsket i Lady Astor. Og denne følelsen var gjensidig.

I Tyskland ligger en vakker dal som heter Neandertal. Den fikk sitt navn etter at Joakim Neander stadig vandret i denne dalen.