For lenge siden var det en hemmelig organisasjon i India. Gjennom mange århundrer hadde denne gruppen drevet med plyndring og mord. Alt skjedde i navnet til den beskyttende gudinnen Kali. Denne Kali krevde faktisk av dem at de røvet på denne måten. Før de dro ut for å herje, hadde de en slags gudstjeneste, og en del av godset de plyndret til seg, ble gitt til guddommen i et av templene hennes. I første del av det nittende århundret ble endelig denne organisasjonen oppløst, etter press fra de britiske myndighetene

Er det tillatt å være nidkjær for Guds sak? Går det an å bli for ivrig? Eller er likegyldighet og reddhareholdninger et vel så stort problem?

De som tenker på det kristne arbeidet og kirkelivet før og nå, vet at tidene kan veksle. Guds Ånd kommer nær på spesielle måter, i særskilte tider og på konkrete steder. Noen ganger er det tungt, og en lurer på om kristen tro dør helt ut. Så kan det snu seg.

En misjonær som gjorde tjeneste i Kina for mange år siden, var så dyktig og full av kunnskap om kinesiske forhold at et amerikansk firma forsøkte å få ham i tjeneste for seg. Jeg har lest at de tilbød ham en tiltrekkende jobb med en tilsvarende høy lønn, men han takket nei.