Vi skal i dag ta for oss et avsnitt fra det første brevet apostelen Johannes skrev, trolig 40-50 år etter at Jesus sto opp fra de døde. Johannes er opptatt av to ting: Styrke de kristne i troen, og advare mot falsk lære om Jesus. Vi skal se på et avsnitt fra den delen av brevet som handler om trosvisshet og praktiseringen av troen, om kjærligheten i alle relasjoner. 1Joh 3:16-24:

I gode tider kan vi synes det er vidunderlig å være menneske. Livet er godt å leve. Vi har ikke behov for et liv etter dette. Andre ganger føler vi sterkt at det er mye ufullkomment her i verden. Vi ønsker oss noe langt bedre.

Ordet Himmelen kan bety tre ting: Den himmelen som vi ser over jorden, eller universet, alt det skapte, eller himmelen som Guds bolig.

Forskning og naturvitenskap har gitt oss stadig større kunnskaper om den verden vi lever i. Men blir vi interessert i å vite mer om det som skjer etter at vi har fullført livet på jorden?

Mange er kjent med en nyttig teknisk oppfinnelse som kalles trygghetsalarm. De som opplever at helsa ikke er på topp, kan få seg en liten sak å ha rundt halsen. Hvis de faller eller blir dårlige, kan de bare trykke på en knapp. Da ringer telefonen og spør hva som trengs av hjelp, eller en ambulanse rykker ut og trår til så godt de kan. Skal det lykkes med trygghetsalarm, må du ha den i nærheten, lett tilgjengelig, og den må fungere.

I vår egen verdensdel er det ikke mange generasjoner siden unge kristne ble forfulgt for sin tro. Øst-Tyskland var dominert av marxismen, og en elev ble rett og slett utvist av gymnaset fordi han hørte til «Junge Gemeinde» - ungdomsmenigheten.

Tenk om det kom en ny lege til ei bygd, og han ble svært populær på et øyeblikk, fordi han var så snill. Det var ikke farlig å gå til legen lenger. Han behandlet alle med salve og plaster. Ingen sprøyter, ingen operasjonskniv, ikke noe vondt.

Når jeg skal forkynne for dere ut fra Bibelen, vil jeg først sette ord på en overbevisning, at denne boken gir oss en åpenbaring av Guds vilje. Apostelen Paulus sa det slik: «Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.» (2Tim 3:16-17)

Mika er ukjent for dem som ikke har fått en viss innføring i Bibelens verden. Han blir plassert i båsen: En av de tolv små profetene. Selv om Mika ikke ble så berømt, fikk han likevel en uvurderlig plass som profet.

Profeten Jonas’ bok handler ikke om en hval, noe de fleste tror. Det fortelles om en stor fisk eller et havuhyre. Bare tre vers omtaler denne skapningen. Det handler om å få nye sjanser. Den som gir oss nye sjanser, er Gud. Kan det hende at folk har stirret så mye på den store fisken at de har glemt å se den store Gud i denne boken?