Noen ser på verden slik den er, og så konkluderer de at hvis det fins en Gud, så er han en de ikke vil ha noe med å gjøre. Har du noen gang hørt noen si at de ikke kan tro på Gud, for de ikke liker ham? Noen ser ut til å få alt til å stemme hvis Gud ikke eksisterer. Da får de sitt syn på verden til å gå opp.

Hvorfor?

Mange sier i dag: Jeg tror at Gud, om han fins, må være slik og slik. Andre sier: Jeg kan ikke tro på Gud hvis han er sånn. Her er mange meninger, men hvem har rett? Da er det viktig at vi lærer Gud bedre å kjenne. Bibelen er eneste kilde vi har å holde oss til. Alt annet blir spekulasjoner. Gud er annerledes enn vi kan tenke oss. Han er større i sin kjærlighet enn noe menneske kan forestille seg. I en salme i Bibelen er det sagt slik: «Herren er rettferdig på alle sine veier, trofast i alt han gjør.» (Sal 145:17)

Kan vi våge oss til å snakke om den mest eksklusive klubben i verden? Det handler om etterfølgerne av Jesus. Eneste kvalifikasjon for å bli med i den klubben: At du har vært en fortapt person. Du har vært langt borte fra Gud, og er blitt invitert til å komme nær til ham. Jesus sa selv: «For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.» (Luk 19:10)

En venn av meg har spurt om jeg ikke kan forkynne noe om «medgang og motgang i kristenlivet». Det vil jeg gjerne prøve på. Når vi er skapt av en god Gud og likevel opplever motgang og vanskelige forhold, får vi det ikke alltid til å stemme.

Tidlig i 1920-årene ble Nikolai Bukharin sendt fra Moskva til Kiev for å tale på et stort anti-Gud-møte. Gjennom en time drev han gjøn med den kristne tro, helt til det syntes som om hele kristendommens byggverk var rast sammen. Det ble åpnet for spørsmål.

– Legg merke til deres kall, brødre, skriver apostelen Paulus i 1. Kor 1,26. En slik oppfordring kan vi ikke ta lettvint. Kallet er hellig, fordi det er gitt av en hellig Gud, som et kall til et liv i hellighet. Kallet er hverdagslig, fordi det er gitt av en Gud som vil ha med hverdagen vår å gjøre, og fordi kallet skal leves ut nettopp i hverdagen.

Sorgen og gleden de vandrer til hope.

Lytter du, hører du begge vil rope

Til deg en lærerik, viktig parole:

Begge er fag i din livslange skole, skrev Karl Sandsmark.

Vi leser sammen et ord fra Jesus, gjengitt i Lukas 13,18-19: «Så sa han: Hva er Guds rike likt, og hva skal jeg ligne det med? Det er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i greinene.»

Noen synes ikke dåpen er viktig for troslivet. De er redde for en mekanisk forståelse og det som kalles sakramentalisme. Men vi må være bevisste på hvilken plass dåpen har i Bibelen.

Hva innebærer det å være en kristen? Det kan svares på mange måter. Selv synes jeg et utsagn av Jesus gir den beste forklaringen. I en bønn til sin himmelske Far sier Jesus: «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.» (Joh 17,3) Det viktige stikkordet her er kjennskap. Overfor mennesker kan vi si at vi kjenner hverandre mer eller mindre godt.