La det nye livet I deg blomstre!
Gud er levende interessert i sin ypperste skapning, mennesket, og han følger med i hvert enkelt menneskes liv. Han vet alt om oss, har tallet på våre hodehår og leser våre tanker og motiver. Vi blir veid og vurdert av ham fra vugge til grav, og ingenting av det vi gjør, sier eller opplever er uinteressant for ham. Jeg ønsker gjennom det budskap jeg vil tale i dag at du skal kunne glede deg over å ha en Gud som alltid er deg nær, uansett hvor du er og hvordan du føler. La oss leve et liv som gjør at vi kan fryde oss over hans nærvær og velsignelse.
David beskriver dette i Salme 139,1-18:
«Herre, du ransaker meg og du vet – du vet om jeg sitter eller står, på lang avstand kjenner du mine tanker.
Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Før jeg har et ord på tungen, Herre, kjenner du det fullt ut.
Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det. Hvor skulle jeg gå fra din pust, hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt?
Stiger jeg opp til himmelen, er du der, legger jeg meg i dødsriket, er du der. Tar jeg soloppgangens vinger og slår meg ned der havet ender, da fører din hånd meg også der, din høyre hånd holder meg fast.
Jeg kan si: «La mørket skjule meg og lyset omkring meg bli natt.» Men mørket er ikke mørkt for deg, natten er lys som dagen, mørket er som lyset.
For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt. Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet.
Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg, summen av dem er ufattelig! Teller jeg dem, er de talløse som sand, blir jeg ferdig, er jeg ennå hos deg.»
Vi skal alle møte Jesus igjen en dag!
Om vi er kristne eller ikke, må vi møte Gud og gjøre regnskap for våre liv! Har vi blitt født på ny, blitt en Jesu disippel og har Han som Herre, blir vi ikke fordømt sammen med de ugudelige som er fortapte, men vi skal likevel møte Jesus for Kristi domstol slik Paulus skriver i 2. Kor. 5, 9-11: «Derfor setter vi vår ære i å være til behag for Ham, enten vi er hjemme eller borte. For vi skal alle fram for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen de ting som er gjort ved kroppen, etter det han har gjort, enten godt eller ondt. Når vi da kjenner frykten for Herren, overtaler vi mennesker.»
Paulus forklarer dette også i Rom. 14, 10-12 hvor han skriver: «Vi skal alle stilles fram for Kristi domstol. For det står skrevet: Så sant Jeg lever, sier Herren, for Meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal bekjenne for Gud. Framfor Gud skal da enhver av oss avlegge regnskap for seg selv.»
Jesus er en hellig og rettferdig dommer.
Da Jesus kom til verden og vandret omkring i Galilea, Judea og resten av Israel, kom han ikke for å dømme, men for å frelse oss mennesker. Ofte siterer vi Joh. 3, 17: «Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.» og sier ut fra dette at Jesus ikke er kommet for å dømme oss, og det er rett. Det var ikke derfor han kom som et menneske, men Jesus sier i neste vers: «den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds Enbårne Sønns navn.»
Han snakker om dette også senere i Joh. 12, 47-48: «Hvis noen hører Mine Ord og ikke tror, dømmer ikke Jeg ham. For Jeg kom ikke for å dømme verden, men for å frelse verden. Den som forkaster Meg og ikke tar imot Mine Ord, har det som dømmer ham. Ordet som Jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag.»
Jesus tok straffen for våre synder på korset.
Jesus smakte syndens dom på sin egen kropp. Han kjente hvilket hat Gud har mot synden da han fi