«Når er mennesket mest menneske?», spør Kari Løvaas i boken «Skapelsens sukk og klage. Et bestiarium» Ut fra egne erfaringer og et rikt tilfang av kilder stiller hun spørsmål ved hva et menneske er.

I boken konfronterer hun utfordringene de moderne bioteknologiske mulighetene skaper: «Det berører meg ille at de nordiske velferdsstatene prioriterer prenatal diagnostikk som gjør det mulig å sortere vekk fostre med Downs syndrom og slik hindre at sånne som August blir født.» August er hennes sønn, og i podkasten kan du høre hennes refleksjoner om hvordan moderne teknologi gir muligheter, men også utfordrer vårt syn på mennesket.

Kari Løvaas er forfatter, kritiker og litteraturviter. Hun har blant annet anmeldt bøker for Vårt Land og Morgenbladet. Våren 2020 disputerte hun med avhandlingen «Be for meg også. Om forkrøpling og lengsel etter forløsning i moderne litteratur og poetikk.» Løvaas er aktuell med boken Skapelsens sukk og plage (Kolon, 2022)

Lars Fredrik H. Svendsen takket ja til å bli med i denne podkasten om menneskeverd til tross for at han synes at begrepet om menneskeverd er vrient. Svaret på hvorfor filosofen mener det er vrient, og ikke minst spørsmålet om vi dermed bør slutte å bruke det, får du vite i denne episoden. Videre snakker vi om religiøse begrunnelser gjør samtalen om menneskeverd enklere eller vanskeligere. Ikke minst borrer vi oss ned i det dystre temaet ondskap: Hvem er den onde? Et monster? En sadist? Eller til og med en idealist? 

Episodens gjest, Lars Fredrik H. Svendsen er fagfilosof, professor ved Universitetet i Bergen og en av Norges fremste fagfilosofiske formidlere. Han har skrevet bøker som Kjedsomhetens filosofi, Arbeidets filosofi og Ondskapens filosofi. Svendsen er også prosjektleder i Civita.  

I 2021 fødte norske kvinner i gjennomsnitt 1,55 barn. For bare 10 år siden var tallet 1,88. Bare i Finnmark har fødselstallet gått ned med 50% siden 90-tallet. Er dette bare et problem for politikere og samfunnet som helhet eller har det også konsekvenser for den enkelte kvinne? Er det et mål å snu trenden? Hvem har ansvaret: Politikere eller den enkelte kvinne? Kort sagt: Bør norske kvinner føde flere barn?  

Episodens gjest, Anne Eskild, er gynekolog, professor på Universitetet i Oslo og leder forskningsavdelingen på Kvinneklinikken på Ahus. Hun har også forsket på årsaker til at kvinner tar abort, og vi spør henne om sammenhengen mellom aborttall og fødselstall, hva som kjennetegner kvinner som tar abort og hvilke refleksjoner hun gjør seg om dagens abortdebatt.

I Norge som i resten av verden sto tanker om arvehygiene sterkt i mellomkrigstiden. Flere fremtredende helsepolitikere ivret for tvangssterilisering og familieplanlegging. Loven om tvangssterilisering ble ikke endret før ut på 70-tallet. Saugstad reflekterer over det han beskriver som et stort kulturskille hvor vi kan velge egenskaper på våre barn. Kjøp og salg av embryo er blitt milliardindustri, og kravene til å få friske barn utfordrer hvilke mennesker som har livets rett.  

Har innføringen av fosterdiagnostikk til alle i Norge gjennom tidlig ultralyd en sammenheng med dette? I hvilken grad fører ny medisinsk teknologi til større press på gravide? Saugstad trekker også linjer tilbake til Katti Anker Møllers kamp for bedre kvinnehelse på starten av 1900-tallet og til dagens debatt om abortloven. Hva ville hun tenkt om dagens abortdebatt?  

På 70-tallet gjorde barnelege og professor Ola Didrik Saugstad en oppdagelse som skulle vise seg å redde hundretusener av barn årlig. Mange steder i verden ble nyfødte barn regnet som dødfødt hvis det ikke pustet og medisinsk oksygen ikke var tilgjengelig. Hør forskeren fortelle om sine egne erfaringer med gjenoppliving ved hjelp av vanlig luft, og hvorfor det tok 30 år å endre de internasjonale retningslinjene. I første del av denne dobbeltepisoden spør vi også om hvor tidlig det er forsvarlig å gjenopplive barn som fødes for tidlig.  

Saugstad er opptatt av sammenhengen mellom arvehygiene og moderne bioteknologi. Han spør om hva som skjer når vi i større grad kan velge å føde barn uten påvisbare sykdommer: Får vi et samfunn som vil renskes for sykdommer, lyter og andre problematiske sider ved livet? 

Da forfatteren Thorvald Steen var 15 år så han på seg selv som en idrettsmann – en atlet. Han tenkte bare på å hoppe lengre og lengre på ski. Bli bedre og bedre. Et møte med legen gir ham sjokk. Hans verden brøt helt sammen da han fikk beskjed om at han må leggene skiene på hylla, at han vil bli avhengig av rullestol.  

Det første moren hans sa, var: «ikke fortelle det til noen!». 

I denne podkasten forteller Steen – med utgangspunkt i sitt forfatterskap – om hvordan temaet skam og menneskeverd fletter seg inn i hverandre.  

Den tidligere Høyre-politikeren og arbeidsministeren gir oss et krasjkurs i den filosofiske tankeretningen konservatisme. Vi tar utgangspunkt i en av historiens største begivenheter – den franske revolusjonen i 1789: Hvordan responderer de konservative, og hva sier dette om deres menneskesyn? To hundre år senere faller Berlinmuren og hele den vestlige verden jubler. Trenger vi av og til noen radikale samfunnsendringer tross alt? 

Vi spør også hvorfor man frivillig gir merkelappen konservativ til seg selv og om det er noe fellesskap mellom tradisjonelle konservative og populistiske høyrenasjonalister.  

Denne podkasten er produsert av organisasjonen Menneskeverd.

Historiker Eivor Oftestad besvarer noen grunnleggende spørsmål: Hva er egentlig menneskeverd og kan vi si at menneskeverdet er ukrenkelig? Vi skal også gå hundre år tilbake i tid for å lære mer om statens program for å endre befolkningens gener. Hvordan utfordrer dette ideen om alle menneskers likeverd? Og på hvilken måte har synet på døden endret seg? 

Podkasten er produsert av organisasjonen Menneskeverd.