I denne episoden har vi fått besøk av førsteamanuensis og barnebokforfatter Unni Vik. Hun jobber både på barnehagelærerutdanningen ved OsloMet og på Naturfagsenteret med barnehagesatsningen.

Episoden starter med at Kristine, Geir og Asbjørn snakker litt om ord, begreper og faguttrykk, og deres erfaringer rundt dette.

Unni er opptatt av formidling av naturfag til barn. Hun har skrevet en barnebok hvor det å tenke over ord og begreper var sentral i arbeidet med boka. Det å ta barns perspektiv og formidle naturfag gjennom boka på en slik måte at kompliserte begreper og prosesser blir tilgjengelig for barna sto sentralt. Boka er har målgruppen 3-6 år, og begreper relateres til det barn kjenner fra før.

Det er utfordringer knyttet til å forklare begreper på barns nivå. De som jobber med barn i barnehagen eller barneskolen møter utfordringene med å forklare vanskelige begreper på en enkel måte for barna. Barna skal lære begreper og tilegne seg et rikt vokabular, men bør gjøre dette i riktig tempo. Barn kan mange vanskelige ord - for eksempel dinosaurnavn - når de får dette satt inn i en kontekst, har interesse og gjerne når det er knyttet til spennende historier.

Artskunnskap er viktig generelt og også vikrig for barna å kunne. Med tanke på natur- og klimakrise, så er det viktig at barn (og voksne) kan navn på arter, for da får de bli kjent med de og de kan kunne ta vare på naturen. Artskunnskap gir også kjennskap til naturen på den måten at naturen blir noe kjent, som barna ønsker å studere nærmere. Barna liker også å fortelle fra det de opplever i naturen og de trenger da begreper og artsnavn i vokabularet sitt.

Asbjørn trekker inn prosjektet Språksterk 1-6, hvor bøker, naturfagaktiviteter og lek står sentralt i språkarbeidet med barna i barnehagen. Her er det noen ord som det fokuseres på og som settes inn i ulike kontekster for barna. Når barna både blir lest for, leker og gjør naturfagaktiviteter - i tillegg til å snakke med foreldrene sine hjemme om dette - er det grunnlag for god begrepslæring hos barna.

Unni avslutter med tre fine tips: Vær ikke redd for å introdusere og bruke begreper med barna. Prøv å ikke drukne barna i begreper, men bruk det inn i flere settinger slik at det får et meningsinnhold. Ikke forvent at barna bruker begrepene med en gang. De har ofte fått det med seg, men det kan ta tid før barna bruker disse selv.

Kristine og Geir avslutter denne episoden med en liten historie fra en utflukt som Naturfagsenteret hadde, hvor begreper står sentralt for opplevelsen. Noen ganger kan mangel på artskunnskap ødelegge for en naturopplevelse...

Aktuelle ressurser

På forskerfrø.no finnes det flere fagartikler om naturfag og språk.

På naturfag.no er det et tema om begreper og språk.

Naturfagsenteret er med i forskningsprosjektet Språksterk 1-6.

Unni Vik har skrevet boka: "Kan bakteriar bæsje", utgitt av Gyldendal i 2022.

Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, ta gjerne kontakt på [email protected]

I episode 9 introduserer vi et tema vi skal snakke om med flere vinklinger denne høsten. Å ta med undervisningen ut av klasserommet kan berike på mange måter - vi snakker om å ha et utvidet klasserom, eller være på andre læringsarenaer. Geir, Kristine og Asbjørn snakker først kort om assosiasjonene sine og jobben sin knyttet til utvidet klasserom.

Dagens gjest Ingerid Eikeland som er utdannet lærer i biologi og kjemi, og har doktorgrad innen vitensentere og formidling av dagsaktuelle og kontroversielle tema.

Ingrid definerer utvidet klasserom/andre læringsarenaer som det som skjer utenfor klasserommet, altså læringsarenaer som ikke er i klasserommet. Vi skiller mellom designa og ikke designa læringsarenaer. Designa arenaer er for eksempel museer, vitensenter eller dyreparker. Ikke designede kan være parken, naturen, eller andre steder som kan besøkes, men som ikke er tilrettelagt med læring som mål. Fordelen med en deignet læringsarena er at læreren ofte har flere å støtte seg på ved et besøk.

Andre læringsarenaer skaper variasjon, gir nye impulser, nye steder som gir nye inntrykk, som kan pirre nysgjerrigheten på en ny måte.

I en designet læringsarena ligger det en tanke bak det som er der, både for formidling og for å vise frem, men noen ganger er det for eksempel i museer mye som elever ikke kan få røre og det kan bli litt mye prat. Det å gjøre opplevelsen mer elevaktive er da en fordel. Museer blir bedre og bedre på å få til mer interaktive utstillinger hvor elevene aktivt kan ta del i opplevelsen med flere sanseinntrykk. Museene er også en dialoginstitusjon hvor samtalen rundt det som er utstilt i museet blir mer og mer vanlig. Det er også en god måte å involvere elevene på.

Ved besøk ved designede læringsarenaer er det mer og mer vanlig med ferdige for- og etterarbeid. Dette gjør at elevene er mer påkoblede ved besøket og at de kan jobbe godt med tematikken i ettertid.

Eksempler på prosjekter innen utvidede klasserom fra Naturfagsenteret:

Observatoriet

Lektor 2

Uterommet

Uteaktiviteter i barnehagen

Energioppdraget (starter snart opp)

Send oss gjerne tips til tema eller tilbakemeldinger til: [email protected]

Naturfagpodden er tilbake!

I denne sesogens første episode av Naturfagpodden er vår egen redaktør Merethe Frøyland gjest. Sammen med Geir, Kristine og Asbjørn, snakker hun om realfagskrise, skolepolitikk, kompetanseheving, og selveste Arendalsuka hvor Naturfagsenteret i år hadde et opplegg.

På Arendalsuka hadde MatNat ved UiO fått tre økter. Naturfagsenteret var så heldige at de hadde fått en av disse øktene til å snakke om realfagskrisa. Representanter fra UH-sektoren, næringslivsorganisasjoner, politikere fra Høyre og AP var til stede og fikk høre om lavt timetall, lave prestasjoner og stort behov for realfagskompetanse i samfunnet. Norge ligger langt under snittet, for eksempel to år under Finland på ungdomstrinnet. Det var stor enighet om at det bør bli satt av flere timer til naturfag. Denne enigheten kom fra både UH, polititikere og næringslivet. Det knytter seg da spenning til den politiske viljen til å endre dette. Et naturfag som er relevant, som bruker utforskende arbeidsmåter og som har nok timer, bør komme på plass. Dette krever også kompetanseheving hos lærere og skoleledere, noe Naturfagsenteret jobber med daglig.

Naturfagsenteret arrangerer Naturfagkonferansen den 19. oktober på Blindern i Oslo. Tema i år er inkluderende naturfag: Hvordan utvider vi naturfaget til å få med de elevene som ikke i utgangspunktet synes faget er interessant eller relevant? Hvilke endringer må faget gjennomgå for å gjøre faget relevant for elever flest? Dette er noen spørsmål konferansen ønsker å sette søkelys på.

På konferansen feirer vi også at Naturfagsenteret er 20 år i år! I den sammenheng kommer et jubileumsnummer av Tidsskriftet Naturfag. Følg med på nettsiden og sosiale medier for utgivelser.

Hva kan lytterne forvente utover?

Vi kommer til å utdype noen tema som vi allerede har snakket om og vi kommer med nye tema. Andre læringsarenaer, språk og naturfag, teknologi, og praktisk naturfagsundervisning er noen aktuelle tema dere vil høre mer om denne sesongen.

Send oss gjerne tips til tema eller tilbakemeldinger til: [email protected]

Naturfagsenteret fortsetter med Naturfagpodden høsten 2023!

Kristine, Geir, Suba og Asbjørn er superklare for ny sesong, og vi har mange fine og kunnskapsrike gjester klare.

Legg oss til som favoritt, og følg oss på sosiale medier.

https://www.facebook.com/Naturfagsenteret

Første episode kommer om en ukes tid.

Vi høres!

I denne episoden av Naturfagpodden oppsummerer vi vårens episoder. Vi har ingen gjest i dag, men Suba, Geir og Asbjørn evaluerer etter beste evne denne podden som er et prøveprosjekt fra Naturfagsenteret.

Suba starter med å snakke litt om hvordan gjestene har gitt oss noen nye perspektiver på undervisning sett i lys av den nye læreplanen LK20. Hun trekker også frem episoden med Guri Langholm om hva skolen kan lære av barnehagen. Lek og læring i skolen skal være lystbetont, relevant og meningsfult.

Asbjørn snakker litt om hvordan den nye læreplanen nærmer seg og tar opp mange formuleringer som ligger i rammeplanen for barnehagen. Læreren skal legge til rette for lek, undring og utforskning. De to siste begrepene er nesten ikke nevnt i den gamle læreplanen, men i den nye er de mye mer sentralt inne. LK20 er nå blitt inspirert av Rammeplanen for barnehagene.

Geir tar dette videre og snakker om viktigheten av naturfag tidlig i skoleløpet og å følge opp den gnisten de har for naturfag fra barnehagen. Videre tar han for seg realfagskrisen og hvordan naturfagopplæringen blir viktig utover både i skole og i lærerutdanningene. Naturfagsenteret skal bidra så godt vi kan med å gjøre naturfag aktuelt igjen, for naturfag blir ikke mindre viktig med åra. Naturfag som en tverrfaglig arena blir da også viktig.

Vi håper å være tilbake til høsten. Kanskje da med dypdykkepisoder hvor vi kan dykke lenger ned i temaene sammen med flinke og kunnskapsrike fagfolk.

Sentrale prosjekter på Naturfagsenteret:

Uterommet

Skaperskolen

Språksterk

Realfagsløyper

Lektor2

Inkluderende læringsfellesskap

Send oss gjerne tips til tema eller tilbakemeldinger til: [email protected]

I denne episoden av Naturfagpodden har vi besøk av Ella Idsøe som er psykolog og jobber som professor ved Naturfagsenteret, UiO. Hun har i mange år jobbet med psykisk helse i skolen, med mobbeproblematikk i barnehage og skole, og de elevene som har høyt læringspotensial.

Episoden starter med at Geir, Suba og Asbjørn snakker om de elevene som er litt bråkete i klassen og de som viser at de har mye kapasitet til læring.

Ella snakker først om hva som kjennetegner elever med høyt læringspotensial. Hun beskriver elever som utvikler seg raskere enn andre, som er reflekterte i tidlig alder og som foretrekker voksne. Det er en veldig mangfoldig gruppe og hun snakker om hvorfor slike elever blir urolige eller trekker seg tilbake. Dette gjør de fordi de kjeder seg, ikke får tilpasninger på sitt nivå og fordi de ikke finner seg til rette i skolesystemet. Hun skiller mellom de flinke elevene/de høytpresterende som ofte gjør det de skal og følger det læreren sier, versus de med høyt læringspotensial som har høy kapasitet, men hvor dette er skjult bak enten uro eller å være introvert.

Det viktige for lærere er å møte disse elevene med å snakke med de og ha en god dialog hvor læreren avdekker hvilke interesser elevene har. Læreren må også forberede seg på å bli utfordret både faglig og intellektuelt.

Naturfag egner seg godt til å utfordre de elevene med høyt læringspotensial. I LK20 er det å utforske, tenke kritisk og åpne opp for refleksjon viktig, og naturfaget i kombinasjon med det nye læreplanverket gir mye rom for å utfordre disse elevene. De tre faktorene som Ella trekker frem til slutt er å være åpen og nysgjerrige på elevene, gi utfordringer, og ivareta både de faglige, sosiale og emosjonelle siden ved disse elevene.

Elevbeskrivelsen er hentet fra NRK-podkasten Historiske kjendiser - Episoden om Albert Einstein.

Ressurser:

Utforskende læringsressurser på naturfag.no

Bok:

Elever med akademisk talent i skolen av Ella C. Idsøe.

Har du tips eller tilbakemeldinger, send en epost til [email protected]

I denne episoden av Naturfagpodden snakker vi om energi. Gjest i studio er Maria Vetleseter Bøe som er førsteamanuensis i fysikkdidaktikk ved skolelaboratoriet i Fysikk ved UiO.

Kristine, Geir og Asbjørn starter denne episoden med å snakke om egne erfaringer med energi, både fra et personlig, naturfaglig og samfunnfaglig synspunkt.

Maria Vetleseter Bøe snakker først om hva energi egentlig er. Hun tar for seg definisjonen om at energi er noe som kan få noe til å skje. Energi er svaret på nesten alle naturfaglige spørsmål, og inngår og driver masse prosesser. Hun tar for seg både klassisk fysikk opp mot matematikk, som hvordan man kan regne på potensiell energi. Endringer i kvaliteten på energi snakkes det også mye om, hvor energien bevares, men kvaliteten endres. Kvalitet på energi er hvor godt energien klarer å utføre et arbeid. For eksempel har elektrisk energi god kvalitet - den kan utføre en rekke typer arbeid. I energikrise som det snakkes om i dag, er det høykvalitetsenergi som er mangelen, ikke energi generelt.

Maria snakker også om hva elever synes er vanskelig innen tema energi. Det kan være litt abstrakt og kan være litt vanskelig å få tak på. De yngste barna kan ofte assosiere energi med noe som lever eller at det er bevegelse. Noen barn ser for seg at energi er et slags stoff. Litt senere i skoleløpet er vanskelig å skille fysikkbegreper presentert i klasserommet med begreper som brukes i dagligtalen. Å diskutere begrepene og lære å skille disse er en fordel.

Ressurser

I episoden nevnes disse ressursene:

Tidsskriftet Naturfag:

Nummer 1/19 - Energi og materie

Undervisningsopplegg på naturfag.no:

Tema energi og materie med bandt annet karbon, bevegelse og elektrisitet

Send oss gjerne tips til tema eller tilbakemeldinger til: [email protected]

I denne episoden av Naturfagpodden spør vi: Hva kan skolen lære av barnehagen? Gjest i studio er Guri Langholm som er førstelektor ved Naturfagsenteret.

Suba, Kristine og Asbjørn starter denne episoden med å snakke om egne erfaringer fra å ha barn i både barnehage og småtrinnet på skolen. De snakker også litt om forskjellen på hvordan læring skjer i skole vs barnehage.

Guri Langholm snakker først om hvordan læring skjer i barnehagen og noen momenter som gjerne kan trekkes opp i skolen. Hun tar opp læringssyn og utforsking i barnehagen og hvordan en barnehagepedagog bruker barnas nysgjerrighet og undring til å fremme læring. Så snakker Guri om lek og viktigheten av lek for barnas læring. Vi oppsummerer med at medvirning og læringssyn, utforskende arbeidsmåter og lek, er kjerneelementer fra barnehagen som skolen gjerne kan ta med seg.

Ressurser

I episoden nevnes disse ressursene:

Aktuelle artikler fra forskerfrø.no:

Nysgjerrighet? Du ser det i blikket.

Hva er nysgjerrighet i barns lek?

Den gode vedvarende samtalen

Utforskende samtaler i barnehagen

Forskningsartikkel fra Nordisk Barnehageforskning:

Hvordan underviser barnehagelærere? Eller gjør de ikke det i barnehagen?

Forsknings- og utviklingsprosjekter som bruker bøker, lek og naturfag/STEM:

Fra Norge: Språksterk - The Oslo Early Education Study (OEES)

Fra Austalia: Conceptual Playworld

Send oss gjerne tips til tema eller tilbakemeldinger til: [email protected]

I denne episoden av Naturfagpodden snakker vi om utforskende arbeidsmåter. Gjest i studio er Sonja Mork som er professor i naturfagdidaktikk ved Naturfagsenteret.

Vi starter denne episoden med å introdusere vårt fjerde redaksjonsmedlem Suba! Vi reflekterer litt over egen praksis med tanke på utforskende arbeidsmåter og koblingen til dybdelæring. Å gjøre et oppskriftsmessig forsøk, er det utforskende? Hva er utforskende i naturfag?

Sonja Mork starter med å rydde litt i begrepet utforskende, som kan oppleves om et ullent begrep. Utforskende arbeidsmåter kan kobles til forskeres arbeidsmåter og Sonja snakker om hva utforskende betyr for læreren og for eleven. Videre kobles utforskende arbeidsmåter og naturvitenskaplige praksiser, og sammenhengen mellom disse. Dette med utgangspunkt i blandt annet nye standarder i fra USA. Naturfaglige praksiser og tenkemåter som ligger som et nytt kjerneelement i læreplanen og blir en konkretisering av utforskende arbeidsmåter.

Ressurser

I episoden nevnes disse ressursene:

Tidsskriftet Naturfag 2/21: Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter

Artikkel NorDiNa: Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter – på vei mot et tolkningsfellesskap

Bok: Nøkkelbegreper i utforskende arbeid

Realfagsløyper: Utforskende arbeidsmåter, modul for barnetrinn, ungdomstrinn og videregående

Naturfag.no: Utforskende arbeoidsmåter, med plansjer

Send oss gjerne tips til tema eller tilbakemeldinger til: [email protected]

I denne andre episoden av Naturfagpodden snakker vi om dybdelæring i naturfag. Gjest i studio er leder på Naturfagsenteret, Merethe Frøyland.

Kristine, Geir og Asbjørn starter denne episoden med å mimre tilbake til naturfagundervisningen da de selv gikk på skolen, og de reflekterer over egen undervisning som ferske unge lærere.

Vår gjest Merethe Frøyland snakker om hvorfor vi er opptatt av dybdelæring i naturfag: Hun snakker om hvilke koblinger det er mellom uforskende arbeidsmåter og dybdelæring, forskjellen mellom dybdelæring og overflatelæring, og hvilke kriterier som ligger til grunn for god undervisning slik at elevene lærer på best mulig måte.

Ressurser

I episoden nevnes disse ressursene:

Bok: Jal Mehta, Sarah Fine (2019): In Search of Deeper Learning - The Quest to Remake the American High School. Harvard, 452 pp.

Temaside om dybdelæring på naturfag.no: https://www.naturfag.no/tema/vis.html?tid=2269147 

Tidsskriftet Naturfag:

- Kjernen i god naturfagundervisning: https://www.naturfagsenteret.no/c1515376/tidsskrift_nummer/vis.html?tid=2221927

- Praksiser og tenkemåter: https://www.naturfagsenteret.no/c1515376/tidsskrift_nummer/vis.html?tid=2342104

Send oss gjerne tips til tema eller tilbakemeldinger til: [email protected]