NaturviterPodden

Nesten alle sier at de vil ta vare på naturen. Likevel forsvinner den, bit for bit. En vei, et hyttefelt, et nytt næringsområde.

I denne episoden besøker NaturviterPodden Klima- og miljødepartementet. Vi møter klima- og miljøminister Sigrun Aasland om hva hun vil få til, og hvordan hun tenker når klima, energi og utbygging står mot natur.

Vi snakker om hvem som har makt over arealene, hva kommunene trenger for å ta bedre beslutninger, og hvorfor pengene til naturrestaurering nesten halveres i budsjettforslaget for 2027. Statsråden innrømmer at naturen over tid ikke har fått den prioriteten den trenger. Hun har også en hilsen til naturviterne som jobber med naturen hver dag.

Programleder: Torbjørn Hundere

NaturviterPodden er en podkast fra Naturviterne, fagforeningen for naturvitere.

Du gjør jobben din, og du gjør den godt. Men når du kommer hjem, er det ikke mye igjen. Mestrer du arbeidslivet, eller holder du bare ut?

Fysioterapeut Sara Chopra fra Rehabiliteringssenteret AiR forteller om A+ Arbeidslivsmestring. Det er et gratis tilbud til medlemmer av Naturviterne gjennom Akademikerne Pluss. Vi snakker om samlivsbrudd, dårlig søvn, ja-mennesker og nyutdannede som venter på å bli avslørt. Og om hvorfor du ikke trenger å vente til det blir alvorlig før du tar kontakt.

Programleder: Torbjørn Hundere

Les mer om tilbudet under medlemsfordeler på naturviterne.no.

Vi vet stadig mer om hvordan ødelagt natur kan restaureres. Likevel går arbeidet sakte. Det merker Thomas Sutcliffe selv når han er ute og går: restaureringsskilt langs stier og myrer, men færre enn man skulle tro.

Sutcliffe er forsker ved NINA, og har spurt 102 norske prosjektledere og eiere av restaureringsprosjekter om hva som stopper dem. Svaret er ikke først og fremst mangel på kunnskap. Det er penger, kommunal kapasitet og sektorer som ikke snakker sammen. Hør samtalen i NaturviterPodden.

For ti år siden var norsk skole en PISA-suksess. I 2025 er bildet snudd: norske elever presterer klart svakere i naturfag, lesing og matematikk enn i 2015.

I studio har vi Fredrik Jensen, forsker ved Universitetet i Oslo og medforfatter av selve PISA 2025-rapporten, og Ellen Karoline Henriksen, professor i fysikkdidaktikk ved samme universitet. Sammen går de gjennom hva tallene faktisk viser, hvorfor gutter og jenter skiller seg fra hverandre i troen på egne evner, og hvorfor både skjermdebatten og snakket om foreldreansvar kanskje er for enkle svar.

Vi snakker også om hva kunstig intelligens kan bety for forskjellene mellom elevene, og hva som skal til for at neste PISA-undersøkelse, i 2029, viser en annen retning.

NaturviterPodden runder 100 episoder, og feirer med et av de store spørsmålene: Hva er egentlig naturen verdt, og hvordan får kunnskap makt når beslutningene tas?

I studio møter programleder Torbjørn Hundere biologiprofessor Dag O. Hessen (UiO) og Naturviternes forbundsleder Morten Wedege til en samtale om hvorfor norsk natur fortsatt taper terreng, selv om nesten alle sier de vil ta vare på den. De snakker om arealnøytralitet, om hvorfor kunnskap ikke alltid når fram til dem som bestemmer, og om hvorvidt vi bør prissette naturen vi bygger ned.

Hessen er aktuell med boken Brefallet, og episoden inneholder også spørsmål sendt inn av lyttere.

En jubileumssamtale med både uro og håp, om hva som skal til for at naturen ikke lenger blir den letteste å ta av.

Norge skal kutte klimagassutslipp og bygge ny grønn industri. Samtidig er arealendringer den største trusselen mot naturmangfoldet. Hvordan løser vi klimakrisen uten å forsterke naturkrisen?

I episode 99 snakker Torbjørn Hundere med Vegard Pettersen, bransjedirektør for bærekraft i Fornybar Norge. Pettersen forteller om Naturkompasset, et nytt verktøy som gir utbyggere en felles metode for å måle og kommunisere naturpåvirkning i energiprosjekter.

Vi snakker om hvorfor det er billigere å bygge i urørt natur enn på gråarealer, hva naturpoeng er, og om det faktisk er mulig å få mer energi og mer natur på én gang.

Babyboomere, generasjon X, millennials og generasjon Z møtes nå på samme arbeidsplass. I denne episoden snakker Torbjørn Hundere med kommunikasjonsrådgiver, foredragsholder og forfatter Øystein Bonvik om generasjonsforskjeller i norsk arbeidsliv.

Bonvik står bak boka «Fire generasjoner på jobben», basert på en undersøkelse gjennomført av Opinion blant tusen norske arbeidstakere. I episoden forklarer han hvorfor nettopp årstallet 1980 ser ut til å være et vannskille for hvordan vi forholder oss til jobb og arbeidsgiver, hvorfor det han kaller «stille friksjon» skaper unødvendige konflikter på arbeidsplasser, og hvorfor generasjon Z kanskje er mer redde for å gjøre feil enn late.

Samtalen tar også for seg hva ulike generasjoner egentlig ønsker seg av en jobb, hvordan kunstig intelligens kan brukes best i samspill mellom yngre og eldre kolleger, og hvilke tre konkrete råd Bonvik gir til ledere med flere generasjoner i samme avdeling.

Kunstig intelligens er ikke lenger bare et verktøy vi stiller spørsmål til.

Nå kommer KI-agentene – digitale assistenter som kan analysere informasjon, skrive utkast, planlegge oppgaver, faktasjekke kilder og hjelpe oss i større arbeidsprosesser.

Men hva skjer med arbeidslivet når maskinen ikke bare svarer, men begynner å jobbe sammen med oss?

I denne episoden av NaturviterPodden møter Torbjørn Hundere Adam Tzur, grunnlegger og redaktør i AIavisen. Han forklarer hva KI-agenter er, hvordan verktøy som ChatGPT, Copilot, Gemini og Perplexity kan brukes i arbeidslivet – og hvorfor kritisk tenkning, faglig vurderingsevne og kildekontroll blir viktigere enn noen gang.

For naturvitere, forskere, rådgivere og andre kunnskapsarbeidere kan kunstig intelligens bli en kraftig støtte i arbeid med rapporter, analyser, litteratursøk, idéutvikling og formidling. Samtidig advarer Tzur mot å stole blindt på teknologien.

KI kan gi raske svar. Men den kan også hallusinere, dikte opp fakta og finne på kilder.

Derfor handler fremtidens arbeidsliv ikke bare om å bruke kunstig intelligens. Det handler om å bruke den klokt.

Medvirkende:

Hva skjer når et naturlig klimafenomen møter en verden som allerede er varmere enn før?

I denne episoden av NaturviterPodden møter vi klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt for å forstå hva El Niño egentlig er – og hvorfor forskere nå følger utviklingen i Stillehavet med stor uro.

Vi snakker om:

– «Vi har bygget moderne samfunn som er avhengige av et stabilt klima som vi ikke lenger kan ta for gitt», sier Benestad.

Dette er en episode om havet, været, menneskene – og hvor tett sammenkoblet verden faktisk er.

I den denne episoden av NaturviterPodden møter du Kari Østerud, direktør i Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv. Samtalen handler om alder, aldring og hvordan vi møter seniorene i arbeidslivet, et tema som berører stadig flere naturvitere.

Jo eldre vi blir, jo yngre føler vi oss

En ny befolkningsundersøkelse gjennomført på oppdrag fra senteret viser et fascinerende mønster: Jo eldre vi blir, jo yngre føler vi oss. Samtidig viser undersøkelsen at mange seniorer opplever en stille usikkerhet – hører jeg fortsatt til? Blir min erfaring verdsatt?

Gjennomsnittet for når nordmenn mener man blir «gammel» ligger på 66 år. Men aldersgrensene varierer kraftig:

• Blant 18–24-åringer mener man at man er gammel allerede ved 54 år.

• Blant 55–70-åringer er grensen 73 år.

Forskjellen på nesten 20 år viser hvor relativt alder er. Grensen flyttes stadig oppover etter hvert som vi selv blir eldre.