Fra ambisjon til handling: Refleksjoner fra naturtoppmøtet COP16 i Colombia Denne gangen tar vi et dypdykk inn i arbeidet med å få på plass en global naturavtale sammen med to gjester som er involvert i arbeidet: Vigdis Vandvik, professor ved Institutt for Biovitenskap ved Universitetet i Bergen, og Anne Martinussen, seniorrådgiver ved Miljødirektoratet. Sammen diskuterte vi resultatene fra COP16-toppmøtet i Colombia og reflekterte over hva som ble oppnådd – og ikke minst hva som fortsatt gjenstår. Hva ble oppnådd på COP16?

COP16-toppmøtet i Colombia ble en viktig milepæl, hvor verdens land samlet seg for å følge opp Naturavtalen som ble vedtatt på COP15 i Montreal for to år siden. Målet er at 30 prosent av verdens land- og havområder skal vernes innen 2030. På årets toppmøte var fokuset på å konkretisere disse målene og sikre nasjonale handlingsplaner for gjennomføringen. Anne Martinussen påpekte at én av de mest betydningsfulle beslutningene var etableringen av en permanent komité for urfolk og lokalsamfunn under Konvensjonen for Biologisk Mangfold (CBD). Dette ble møtt med stor applaus på konferansen, da urfolks deltagelse anses som avgjørende for å sikre naturvern på bakkenivå. Komiteen vil ikke bare styrke urfolks rettigheter, men også gi dem en viktig rolle i gjennomføringen av naturavtalen.Anne Martinussen fremhevet også Kalli-fondet, et globalt fond som skal sikre rettferdig fordeling av inntekter fra bruk av genetisk materiale i naturen. Fondet har et mål om å samle inn opptil én milliard dollar årlig, hvor en stor andel av midlene vil gå til urfolk og lokalsamfunn. Utfordringer med finansiering og gjennomføring

Et sentralt tema på COP16 var hvordan landene skulle finansiere tiltakene for å beskytte naturen. Mange land i det globale sør, som ofte har de rikeste biologiske ressursene, krevde økonomisk støtte fra det globale nord for å kunne gjennomføre naturverntiltak. Norge, sammen med Madagaskar, tok en brobyggerrolle i forhandlingene, men det var fortsatt stor uenighet om hvordan fondene skulle forvaltes og distribueres.Vigdis og Anne beskrev hvordan finansieringsspørsmålet tidvis skapte spenninger mellom landene, og at COP16 til slutt ikke kom helt i mål på dette området. Flere land etterspurte en klarere struktur og forpliktelser rundt finansieringen, og spørsmålet om støtteordninger vil fortsette å være sentralt fremover. En kobling mellom klima og natur

COP16 resulterte også i en resolusjon som styrker koblingen mellom klima- og naturkrisen. Anne forklarte at naturvern og klimatiltak henger tett sammen, og at det er viktig at klimatiltak ikke får negative konsekvenser for biomangfoldet. Dette er et skritt i retning av å integrere naturhensyn i alle sektorer, noe som har vært etterspurt både nasjonalt og internasjonalt. Hvor går veien videre?

Naturavtalens mål krever store samfunnsendringer, og Vigdis uttrykte håp om at flere nasjoner vil levere inn ambisiøse og konkrete nasjonale handlingsplaner i tiden som kommer. Norge har levert sin naturmelding og vil fortsette å jobbe for å verne 30 prosent av land- og havområder. Videre understreket både Vigdis og Anne at en viktig oppgave fremover vil være å utvikle systemer for måling og rapportering, slik at man kan følge opp om landene faktisk når sine mål. Konklusjon: Selv om COP16 ikke førte til en fullstendig enighet om finansiering, ble det likevel tatt viktige skritt mot å sikre urfolks rettigheter og styrke sammenhengen mellom natur- og klimapolitikk. Naturviterne vil følge utviklingen nøye og fortsette å arbeide for en helhetlig og kunnskapsbasert tilnærming til naturvern. Lytt til hele episoden på NaturviterPodden for å høre mer om hva Vigdis og Anne har å si om veien videre for en global naturavtale 

Inn i villdyrenes verden med Ole Mathismoen og Roger BrendhagenI denneen episoden av NaturviterPodden, dykker vi ned i den norske naturens hjerte med Ole Mathismoen, en veteran innen miljøjournalistikk, og Roger Brendhagen, anerkjent naturfotograf. Samtalen leder oss gjennom deres nyeste bokutgivelser, «Ulven» og «Bjørnen» som er de første i en planlagt serie om villdyr i Norge. Mathismoen, kjent for sin mangeårige karriere i Aftenposten, deler sin dype forbindelse til natur og miljø, en lidenskap rotfestet i barndommens utforskninger og senere profesjonelt fokus på klimapolitikk og naturvern. Brendhagen, med sin bakgrunn som fotograf, skildrer livet gjennom linsen og hans nære møter med de store rovdyrene. Viktigheten av kunnskap om naturBegge understreker betydningen av kunnskap om natur. Mathismoen påpeker at forståelse for og kjærlighet til naturen starter med kunnskap om de arter som finnes i den. Han er betenkt hvordan norsk utdanningssystem har nedprioritert artskunnskap til fordel for mer abstrakte emner som kretsløp og biokjemiske prosesser. Rovdyrenes plass i norsk naturBrendhagen, med sin omfattende erfaring fra feltet, deler historier bak bildene og betydningen av å dokumentere rovdyrs naturlige adferd og deres essensielle roller i økosystemet. Han diskuterer hvordan hans fotografier søker å formidle rovdyrenes skjønnhet og nytte, fremfor den frykt de ofte er gjenstand for. Møtet med rovdyr: Fra frykt til fascinasjonGjennom deres verk ønsker Mathismoen og Brendhagen å transformere publikums frykt til fascinasjon og respekt for disse ofte misforståtte dyrene. De tar oss med på en reise som avkler myter og gir et ærlig blikk på både bjørners og ulvers sanne natur og deres interaksjoner med mennesker og andre dyr. Bøkenes betydning og fremtidige prosjekter«Ulven» og «Bjørnen» representerer mer enn bare litterære verk; de er verktøy for å spre bevissthet og kunnskap om naturbevaring. Forfatternes diskusjoner antyder at dette bare er begynnelsen, med planer om flere bøker som vil fortsette å utforske og formidle de rike og komplekse livene til Norges villdyr. Deres arbeid er en påminnelse om vår forpliktelse til å bevare den naturarven som fortsatt finnes rundt oss, en arv som er avgjørende for både vår egen og planetens helse.

I denne samtalen snakker vi om de juridiske aspektene rundt sykefravær i arbeidslivet med Iuliana Pedersen, advokat og juridisk fagsjef i Naturviterne. Episoden belyser utfordringene og endringene i sykefraværsfeltet, særlig i lys av den nært forestående utløpsdatoen for IA-avtalen ved årsskiftet 2024. Hvorfor er sykefravær et hett tema nå? Det har vært en økning i sykefraværet i Norge de siste årene, noe som skaper bekymring blant arbeidsgivere, arbeidstakerorganisasjoner og myndigheter. Iuliana Pedersen forklarer at IA-avtalen – en intensjonsavtale mellom arbeidslivets parter – har hatt som mål å redusere sykefraværet. Likevel viser statistikken en økning på 17,5 prosent fra 2018 til 2023. Nå står partene i arbeidslivet overfor valget om de skal fortsette i samme spor eller se på nye løsninger. Tilretteleggingsplikt og medvirkningsplikt – Hva betyr det? Iuliana forklarer at tilretteleggingsplikten innebærer at arbeidsgiver skal legge til rette for at sykemeldte arbeidstakere kan vende tilbake til arbeid. Det kan bety justeringer i arbeidstid, oppgaver eller arbeidsmiljø, avhengig av den ansattes behov. Samtidig har arbeidstaker en medvirkningsplikt, noe som innebærer å bidra i dialogen med arbeidsgiver om hvordan man kan komme tilbake i jobb. Denne dialogen er avgjørende for et godt resultat. Juridiske aspekter ved sykefravær Arbeidsmiljøloven og Folketrygdloven regulerer arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar ved sykefravær. Episoden går også inn på regler for egenmelding, der arbeidstakere kan være borte fra jobben i inntil tre dager uten legeerklæring, og hva som skjer ved langtidssykefravær Sykefravær og psykisk helse blant unge Et urovekkende trekk er økningen i sykefravær grunnet psykiske lidelser, spesielt blant yngre arbeidstakere. Pedersen understreker at det er viktig å forstå årsakene bak denne utviklingen, og poengterer at arbeid kan ha en helsebringende effekt. Forebyggende tiltak kan ruste unge bedre til å håndtere utfordringene de møter i arbeidslivet. Forebyggende tiltak og fremtidige løsninger

Pedersen understreker hvor viktig det er med et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø og kontinuerlig HMS-arbeid for å redusere sykefravær. Hun påpeker at et styrket kunnskapsgrunnlag i arbeidslivet kan bidra til bedre forebygging. Ved å engasjere seg i systematisk arbeidsmiljøarbeid, kan arbeidsgivere unngå mange utfordringer.

Kunsten og lykkes med hybride arbeidsplasser I denne episoden av NaturviterPodden snakker vi med Jan Kristian Karlsen, forfatter av boken «Kunsten å lykkes med hybride arbeidsplasser». Hvordan fungerer hybride arbeidsmodeller, og hvorfor dette er et viktig tema i dagens arbeidsliv. 

Her er noen av de viktigste punktene fra samtalen. Hva er hybride arbeidsplasser? Det handler om å kunne jobbe fra ulike steder på ulike tidspunkter, samt fleksibel bruk av arbeidstid. Karlsen er ikke så begeistret for begrepet «hybrid» fordi det begrenser seg til kontor og hjemmekontor, mens den egentlige diskusjonen handler om en helt ny måte å organisere arbeid, samfunn og hverdagsliv på. Pandemien som katalysator Pandemien var en avgjørende faktor for den raske overgangen til hybrid arbeid. Da myndighetene innførte tiltak for smittevern, ble store deler av arbeidsstyrken sendt på hjemmekontor, noe som ga samfunnet innsikt i de potensielle fordelene med fleksible arbeidsløsninger. Selv om utviklingen ikke var planlagt, har det gitt oss en ny forståelse av hvordan arbeidslivet kan organiseres. Måling av produktivitet Karlsen understreker viktigheten av å måle produktivitet på en nøytral og objektiv måte, spesielt når det gjelder hybridarbeid. Han har jobbet med å finne metoder for å måle tidsbruk og produktivitet ved hjelp av statistikk og tidsnytteundersøkelser. En interessant metode de bruker, er å kombinere objektive tidsmålinger med subjektive spørsmål om hvorvidt arbeidstakere føler at de er i rute med arbeidsoppgavene sine. Denne kombinasjonen gir et helhetlig bilde av produktiviteten. Ledelse og tillit i hybride løsninger Et annet viktig tema som ble diskutert, var hvordan man leder en hybrid arbeidsstyrke. Karlsen mener at tillitsbasert ledelse er avgjørende, men at det også må balanseres med styring og oppfølging. Situasjonsbestemt ledelse, der ledere tilpasser seg ulike behov og ferdighetsnivåer blant medarbeidere, er et verktøy Karlsen anbefaler for å sikre en effektiv og tillitsfull arbeidsplass. Bærekraftsperspektivet I et bærekraftsperspektiv ser Karlsen store fordeler ved hybridarbeid. Redusert reisevirksomhet og bedre bruk av teknologi kan bidra til en mer bærekraftig fremtid. Han påpekte at mange av løsningene vi har i dag, kan hjelpe oss med å unngå unødvendig pendling og bedre bruke ressursene vi har til rådighet. Kontorløsninger for fremtidenKarlsen diskuterer åpne kontorlandskap og mener at disse ofte ikke fungerer optimalt for ansatte som trenger ro og konsentrasjon. Små kontorlandskap med god tilgang til stillerom og mulighet for hjemmekontor ser han som mer effektive løsninger. Det er viktig at kontoret også fungerer som en god arbeidsplass, og ikke bare som en møteplass. Sosialt fellesskap og tilhørighet Et viktig aspekt ved hybridarbeid er risikoen for sosial isolasjon. Karlsen understreket betydningen av å opprettholde kontakt med kolleger, både gjennom planlagte møter og spontane samtaler. Han påpekte at det å skape et sosialt fellesskap krever bevissthet fra både medarbeidere og ledere, spesielt når man ikke er fysisk til stede på arbeidsplassen. Karlsen beskriver at hybridarbeid er komplisert, men også en enorm mulighet. Det krever en profesjonell tilnærming fra både ledere og organisasjoner for å sikre at man utnytter de positive aspektene ved hybridarbeid på en effektiv måte. Hvis vi gjør dette riktig, kan vi øke produktiviteten, redusere sykefravær og til og med få muligheten til å jobbe mindre i fremtiden.

"Skal hilse fra naturen" – En kjærlighetserklæring og et varsko om norsk natur I denne episoden av har vi vært så heldige å få besøk av filmskaper Asgeir Helgestad og produsent Ageliki Lefkaditou, som står bak dokumentaren "Skal hilse fra naturen". 

Filmen har premiere på norske kinoer den 11. oktober, og har allerede vunnet flere internasjonale priser. Dette er en film som tar oss med på en storslått reise gjennom norsk natur, men også en reise som belyser hvordan menneskelige inngrep truer det vi en gang tok for gitt. En kjærlighetserklæring til naturen Asgeir Helgestad er en erfaren filmskaper og fotograf som har fulgt de samme naturområdene i Norge gjennom flere år. I denne filmen viser han oss norsk natur i all sin prakt – fra villreinens kalvingsområder til fuglefjellene og de majestetiske landskapene langs kysten. Men samtidig viser filmen også en annen side av historien, nemlig hvordan disse områdene har blitt forringet over tid. — Det er en kjærlighetserklæring til naturen, men også et varsko, sier Helgestad. Han har sett hvordan naturen har blitt forringet og bygd ned. Arealene har endret seg, og artene kan ikke lenger bruke områdene slik de pleide. I filmen tar han oss med på en reise som viser hvordan vi, som samfunn, ofte ikke legger merke til at naturen forsvinner rundt oss før det er for sent. Denne "endringsblindheten" er en av de mest urovekkende aspektene ved dagens miljøkrise. Endringsblindhet og menneskelige inngrep Et av de sterkeste inntrykkene i filmen er når Helgestad viser hvordan villreinens kalvingsområder har blitt omgjort til hyttefelt, hvordan fuglefjellene står nesten tomme, og hvordan vindmøller har invadert fjellområder. Dette er bilder som griper seeren – ikke bare på grunn av deres visuelle kraft, men fordi de minner oss om hva vi står i fare for å miste. Ageliki Lefkaditou, produsenten bak filmen, forteller om sitt arbeid med å få filmen ut til et internasjonalt publikum:  — Vi ser at folk blir veldig engasjerte, både i Norge og ute i verden. Naturen kjenner ingen grenser, og mange kjenner på den samme følelsen av tap når de ser slike bilder." Film som verktøy for bevisstgjøring Gjennom samtalen i podkasten kommer det tydelig frem at både Helgestad og Lefkaditou ser på film som et kraftig verktøy for å skape endring.  — Jeg kan ikke la være å vise frem hva som har endret seg mens jeg har levd, sier Helgestad. Han håper at filmen kan være med på å vekke bevissthet og få folk til å tenke på hvordan vi behandler naturen rundt oss. Lefkaditou legger til at de har som mål å bruke filmen til å skape debatt og refleksjon. — Vii ønsker at filmen skal være med på å støtte sivilsamfunnets arbeid for å ta vare på naturen. Vi håper at den kan bli brukt i diskusjoner, både på politisk nivå og i hverdagen til folk. Håp for fremtiden Til tross for de dystre realitetene som filmen viser, er det også et sterkt håp til stede. Helgestad mener at naturen har en fantastisk evne til å ta seg tilbake – men da må vi gi den muligheten. 

I en denne episoden av NaturviterPodden diskuterer klimaforsker Kim Holmén fra Norsk Polarinstitutt i Tromsø, den uvanlige varmen som har preget Nord-Norge denne sommeren. Holmén beskriver sommerværet som "merkelig varmt", med temperaturer som langt overgår det som er normalt for regionen. Ifølge Holmén startet varmen allerede i mai, og både juni og juli har vært betydelig varmere enn normalt. Tromsø opplevde i fjor 27 dager med temperaturer over 20 grader, og denne sommeren har også vært preget av lange perioder med sol og høye temperaturer. Holmén understreker at dette er svært uvanlig for Nord-Norge, som vanligvis har store variasjoner i været. Global oppvarming bak rekordvarmen Holmén peker på at de ekstremt varme somrene i Nord-Norge kan sees i sammenheng med globale klimatrender. "Vi har hatt 15 måneder på rad med rekordhøye temperaturer i verdenshavene, og juli var den nest varmeste måneden som noen gang er registrert globalt," sier Holmén.  Han forklarer at denne utviklingen er et tydelig tegn på globale klimaendringer, noe som gir store konsekvenser for både natur, mennesker og økonomien. Alvorlige konsekvenser i Arktis I tillegg til å observere varmen i Nord-Norge, har Holmén nylig returnert fra Svalbard, hvor han har gjort flere bekymringsfulle observasjoner. "Det er varmere enn normalt på Svalbard, med mye regn og tydelig smelting av permafrosten," sier han.  Fjordene er også varmere, og det er lite is rundt øygruppen. Holmén beskriver smeltingen av breene som spesielt rask, spesielt på vestkysten av Svalbard. Behov for globale tiltak Holmén understreker at klimaendringene krever handling på globalt nivå. Han påpeker at selv om Europa og USA har klart å redusere sine utslipp, øker utslippene raskt i land som Kina og India. "Menneskeheten har et felles ansvar for vår fremtid," sier Holmén.  Han legger vekt på at det er avgjørende å redusere utslippene globalt for å unngå de alvorligste konsekvensene av klimaendringene. Holmén avslutter med en refleksjon om hva som kan gi håp i en utfordrende tid:  "Kjærlighet, fred og vennskap har alle et lite miljøavtrykk, men de gir et bedre liv. Hvis vi fokuserer på disse aspektene, kan vi få en sunnere verden for fremtiden." 

Gjest i studio Anders Mossing, fagkonsulent ved Norsk Villreinsenter Sør, på Skinnarbu. 

Villreinen har en spesiell plass i norsk naturhistorie. Som et av de første dyrene som vandret inn i landet etter at breisen trakk seg tilbake, har villreinen ikke bare vært en viktig matkilde for de første bosetterne, men også en viktig del av Norges økosystem gjennom tusenvis av år. Anders forklarer sin fascinasjon for villreinen med dens historiske betydning og hvordan arten har overlevd i et barskt miljø, ofte i utilgjengelige områder dypt inne i fjellene. Jakta på villrein er i gang 20. august

— Dette er en høytid for mange jegere, forteller Anders. Villreinjakten er ikke bare en tradisjon, men en viktig del av bestandsreguleringen.  — Hoveddelen av reguleringen gjøres gjennom jakt, forklarer han, og understreker hvordan jakten, i mangel av naturlige rovdyr, er essensiell for å opprettholde en balansert bestand. Ferske tellinger og bestandsutvikling:

Gjennom året gjennomføres flere viktige tellinger av villreinbestanden. En av de mest kritiske er kalvetellingen som gjøres midt på sommeren. I år viser tallene en relativt normal tilvekst, med unntak av noen områder hvor vinteren har vært ekstra tøff.  Historisk sett har villreinbestandene i Norge svingt kraftig, og Anders bemerker at det er først i moderne tid at vi har hatt ambisjoner om en mer stabil forvaltning. Villreinforvaltning – en kompleks prosess:

Forvaltning av villrein handler om mye mer enn bare jakt. Anders beskriver det som en todelt prosess: bestandsforvaltning og arealforvaltning. Bestandsforvaltningen setter søkelys på å overvåke bestandens størrelse og sammensetning, mens arealforvaltningen er langt mer kompleks, da den involverer mange ulike samfunnsinteresser og behov som må balanseres. — Det handler om å ta store og vanskelige avgjørelser, sier Anders. Kvalitetsnormen for villrein:

En av de nyere verktøyene i forvaltningen er kvalitetsnormen for villrein, innført i 2020. Normen fungerer som en form for "EU-kontroll" for villreinområdene, der tilstanden i ulike områder blir vurdert som dårlig, middels eller god. Dessverre viser de nyeste resultatene at 12 av Norges 24 villreinområder er i dårlig tilstand, noe som utløser behovet for omfattende tiltaksplaner. Tiltak og inngrep – Et nødvendig onde?

Anders deler innsikt i hvordan menneskelige inngrep, som bygging av vannkraftmagasiner og økt ferdsel, har skapt store utfordringer for villreinens leveområder. Han nevner også hvordan ulike tiltak som ferdselsforbud og stenging av stier har blitt innført for å beskytte de mest sårbare områdene. Selv om disse tiltakene kan oppleves som inngripende, er de nødvendige for å sikre villreinens overlevelse.

Villreinen beskrives som en "paraplyart" – en art som, når den blir ivaretatt, også beskytter mange andre arter i samme økosystem. Anders forklarer hvordan villreinen også fungerer som en klimaindikator. Med de pågående klimaendringene, spesielt hyppigere værskifter som fører til isdannelser, blir vinterbeiteforholdene for villreinen stadig vanskeligere. Dette gir oss et tidlig varsel om bredere økologiske problemer som kan komme. Kulturbærer og historisk symbol:

Villreinen har ikke bare en økologisk betydning, men er også en viktig del av Norges kulturelle arv.  — Villreinen er en kulturbærer, sier Anders.  — Den har vært avgjørende for bosetningen i Norge etter siste istid, og den fortsetter å være viktig for mange, spesielt i bygdene som ligger tett på villreinens leveområder. Han understreker også Norges internasjonale ansvar for å beskytte denne unike arten, som i stor grad er utbredt kun i Norge. Les mer om "villreinvettreglene" – enkle råd for hvordan man kan ferdes i naturen med hensyn til villreinen. 

I denne episoden møter du Bente Lier, generalsekretær i Norsk Friluftsliv, og Haaken Christensen, daglig leder i SPOR natur og reiseliv. Vi snakker om fremtiden for naturbasert reiseliv, bevaring av norsk natur, allemannsretten og ansvarlig markedsføring.

Naturbasert reiseliv handler om å tilby opplevelser som er tett knyttet til naturen, samtidig som man tar vare på den. Det kan inkludere aktiviteter som vandring, kajakkpadling, sykling, jakt og fiske. Det er en bransje som vokser raskt, men med veksten kommer også utfordringer. Hvordan kan vi sikre at turismen ikke går på bekostning av de sårbare økosystemene vi ønsker å vise frem?

Bente Lier beskriver hvordan Norsk Friluftsliv jobber med å bevare allemannsretten som et viktig grunnlag for et godt friluftsliv. Allemannsretten er en del av vår kulturarv. Den gir alle rett til å ferdes og oppholde seg i naturen, men med økende bruk følger økende slitasje og muligheter for konflikter. Ulovlige hindringer og nedbygging av naturområder er konkrete trusler. Bente understreket nødvendigheten av å finne løsninger som ikke begrenser allemannsretten, men som heller fremmer bærekraftig bruk. Hun påpekte at undersøkelser viser at allemannsretten er svært viktig for det norske folk, med hele 97 % som mener det er en viktig rettighet i deres liv.

Christensen snakker om viktigheten av å ta vare på naturen for å kunne tilby ekte og bærekraftige naturopplevelser. En viktig del av samtalen handlet om hvordan vi kan markedsføre norsk natur på en ansvarlig måte. Haaken understreket at det ikke bare handler om å tiltrekke seg turister, men også om å sikre at de oppfører seg ansvarlig når de besøker våre naturområder. Han delte eksempler på vellykkede kampanjer som har klart å balansere inspirasjon og informasjon, og understreket betydningen av personlig veiledning og informasjon.

Bente og Haaken advarer mot en urovekkende utvikling. Turisme er planlagt å bli den femte største eksportnæringen i Norge, men aktører som Norsk Friluftsliv mener at vi ikke er klare for å ta imot et mye større antall turister per i dag. Bente understreket behovet for å sikre god forvaltning før vi inviterer flere turister inn.

— Når reiselivet skal bli den femte store eksportsatsingen, vet vi at det er naturen som er hovedgrunnen til at mange kommer til Norge. I mine økolog-øyner betyr det at naturen blir en stor eksportvare. Derfor må vi bli enda flinkere til å ta vare på naturen. Klimaendringene utfordrer oss med naturrisiko og klimarisiko – mer ras, flere løse steiner, mer flom og nedbør. Økt antall besøkende i naturen krever flere ressurser og folk på jobb for å kunne ta vare på naturen, sier Haaken Christensen

Bente nevner nasjonale turiststier som et viktig tiltak for å håndtere økt turisme. Ved å investere i infrastruktur rundt populære stier kan vi beskytte naturen samtidig som vi kanaliserer ferdselen til områder som tåler det. God besøksstyring og strategier er avgjørende for å bevare naturen. Dette inkluderer tiltak som skilting, merking og etablering av nødvendige fasiliteter for å håndtere store turiststrømmer.

Haaken påpeker behovet for økt kompetanse innen naturforvaltning både blant lokale myndigheter og innen reiselivsnæringen. For å kunne håndtere økt turisme på en bærekraftig måte må vi ha god kunnskap om tålegrenser og forvaltning. Bente la til at det er viktig å inkludere friluftsliv og naturkunnskap i skoleverket for å sikre at kommende generasjoner forstår verdien av naturen og hvordan de kan ta vare på den.

Haaken deler eksempler på hvordan man har forbedret sikkerheten og opplevelseskvaliteten ved populære turistdestinasjoner som Trolltunga. Han understreket at tilstrekkelig forvaltning og ressurser er nødvendig for å kunne håndtere store turiststrømmer uten å skade naturen. Å ha god sikkerhet på plass er også avgjørende for å opprettholde Norges omdømme som en bærekraftig turistdestinasjon.

Til slutt delte Bente og Haaken sine beste tips for en bærekraftig sommerferie. Bente oppfordret til å søke opplevelser i nærmiljøet og nyte små naturopplevelser. Haaken anbefalte å reise med tog eller buss, støtte lokale bedrifter og nyte lokale produkter.

Spennende innsikt i regulatorisk toksikologi: Hvordan VKM jobber for å erstatte dyreforsøk og sikre trygg mat og miljø

I denne episoden av Naturviterpodden møter du Gro Mathisen og Trine Husøy fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). De er eksperter innen toksikologi og deler innsikt i hvordan vitenskap og etikk går hånd i hånd for å finne tryggere alternativer til dyreforsøk. Hva er toksikologi Toksikologi, også kjent som giftlære, studerer de negative effektene av kjemiske stoffer på organismer. Gro og Trine forklarer at regulatorisk toksikologi er systemet som regulerer kjemikalier for å beskytte mennesker og miljøet. Systemet involverer forskere som utfører tester, risikovurderere som VKM, og myndigheter som Mattilsynet og Miljødirektoratet. Tradisjonelle og nye metoder innen toksikologi Historisk sett har dyreforsøk vært den primære metoden for å teste toksisitet. Nå er det et økende fokus på å utvikle alternative metoder som ikke involverer dyr. De nye metodene inkluderer bruk av cellekulturer og avanserte teknologier som organ-on-a-chip, som kan simulere menneskelige organer og gi mer relevante resultater for menneskers helse. Utfordringer og fremskritt Selv om de nye metodene gir store forhåpninger, står forskningsfeltet overfor flere utfordringer. En av de største utfordringene er å sikre at de nye metodene gir like pålitelige og nøyaktige resultater som tradisjonelle dyreforsøk. Det tar tid å validere og standardisere disse metodene slik at de kan tas i bruk globalt. Etikk og dyreforsøk Etikken rundt bruk av dyr i forskning er en drivkraft for utviklingen av alternative metoder. Trine påpeker at det er mindre etisk problematisk å bruke cellekulturer fra mennesker, som hudceller fra overskuddsoperasjoner, enn å utføre forsøk på levende dyr. CHANGE-prosjektet En viktig del av samtalen dreier seg om CHANGE-prosjektet, et initiativ fra VKM som samler internasjonale eksperter i Oslo 18. – 20. juni for å diskutere og utvikle nye metoder innen toksikologi. Målet med prosjektet er å tilpasse det regulatoriske systemet slik at de nye metodene kan brukes effektivt og gi like god eller bedre beskyttelse enn dagens system. Fremtiden for toksikologi Gro og Trine er optimistiske for fremtiden til toksikologi. De ser store muligheter i teknologiske fremskritt og internasjonalt samarbeid for å håndtere de stadig økende mengdene nye kjemikalier som introduseres i markedet. Bruken av kunstig intelligens (AI) i risikovurderinger er også en spennende utvikling som kan revolusjonere feltet. Hvordan kan forbrukerne bidra? Forbrukere kan spille en rolle ved å være bevisste på hvilke produkter de kjøper og hvor disse produktene kommer fra. Mattilsynet og Miljødirektoratet gir råd og advarsler som kan hjelpe folk med å ta informerte valg. Det er også viktig å være kildekritisk og hente informasjon fra pålitelige kilder.

Mer informasjon

For de som ønsker å lære mer om regulatorisk toksikologi, anbefales det å besøke VKMs nettsider og følge med på deres fremtidige arbeid og prosjekter:

NaturviterPodden Streik spesial. Episoden handler om Akademikernes streik i staten som startet fredag 24. mai etter at meklingen ikke førte frem hos Riksmekleren. Rundt 1240 medlemmer, inkludert mange fra Naturviterne, streiker nå, og flere vil slutte seg til fra mandag 27. mai. I episoden hører du: Lise Lyngsnes Randeberg, Akademikernes lederElise Lyngsnes Randeberg forklarer hvorfor akademikerne streiker. Hun understreker at streiken handler om prinsipper, ikke penger, og er en reaksjon på det hun ser som uakseptabel politisk innblanding i forhandlingene. Akademikerne kjemper for å beholde lokal lønnsdannelse og motstår en tilbakevending til en sentralisert modell. Petter Lysrud Johannessen, Naturviternes rådgiver i statPetter Lysrud Johannessen gir innsikt i streikens betydning for Naturviternes medlemmer. Han påpeker at streik er det lovlige kampmiddelet når forhandlinger mislykkes, og understreker den historiske betydningen av denne streiken. Han beskriver situasjonen som nødvendig, og uttrykker støtte for medlemmene som er ute i streik. Kari Tønnessen Nordli, Akademikernes leder i statKari Tønnessen Nordli holder en flammende appell om viktigheten av streiken. Hun fremhever at Akademikerne kjemper mot en dårligere tariffavtale som staten vil innføre, og at denne avtalen ikke vil tjene medlemmene godt. Nordli mener at statens tilnærming er politisk motivert for å tilfredsstille LOs interesser. Morten Wedege, Naturviternes lederMorten Wedege forklarer hvorfor Naturviterne støtter streiken. Han mener staten forsøker å fjerne en avtale som har fungert godt i åtte år, og at dette er et resultat av politisk innblanding. Wedege sier at motivasjonen blant medlemmene er høy, og at streiken vil fortsette til de får gjennom sine krav. Anne Camilla Bergkvist, tillitsvalgt i NaturviterneAnne Camilla Bergkvist deler sine praktiske erfaringer med å organisere streikevakter og motivere medlemmene. Hun beskriver reaksjonene som positive og understreker viktigheten av tydelig kommunikasjon for å sikre at alle forstår sine roller under streiken. Streiken er nå et faktum, og for oppdateringer om utviklingen kan man følge med på Naturviternes nettside.