I en rykende fersk episode av podkasten Ness, gjestet forfatter og teolog Kim Larsen, en av Norges mest profilerte katolikker, for å reflektere over pave Frans’ liv og arv. Larsen, som nylig har markert seg som bestselgerforfatter med boken Det sanne, det gode og det skjønne, delte sine tanker om pavens betydning for kirken og verden.

«Det var en veldig trist nyhet å få at pave Frans var død. Jeg likte veldig godt denne paven. Han fokuserte på enkelhet og fattigdom og hadde en veldig sans for de fattige,» sa Larsen. Han beskrev paven som en pastoral leder som levde troen i praksis, inspirert av Frans av Assisi. «Han tok buss som erkebiskop i Buenos Aires, lagde sin egen mat og bodde i en liten leilighet. Han viste at kjærligheten må vise seg i handling.»

Larsen fremhevet pave Frans’ bilde av «kirken som et feltsykehus etter et slag», en metafor for å møte mennesker i deres lidelser uten å stille moralske krav først. «Han minner meg om den barmhjertige samaritan. Han spør ikke om moralen er på plass, han tar mennesket til herberget – kirken,» sa han. Dette pastoralorienterte fokuset, kombinert med symbolhandlinger som å vaske føttene til fanger, ga pave Frans en enorm appell, også blant ikke-troende.

Pave Frans er død: En folkets pave etterlater seg et sterkt arv

Pave Frans, den første latinamerikanske og jesuittiske paven, ble valgt i 2013 og var kjent for sin ydmyke livsstil og sitt fokus på de fattige og marginaliserte. Han bodde i et enkelt gjestehus i stedet for de tradisjonelle pavelige leilighetene og foretrakk småbiler som Fiat fremfor luksusbiler. Hans vektlegging av miljøvern, fattigdomsbekjempelse og en mer inkluderende kirke gjorde ham til en global moralsk autoritet, selv blant ikke-katolikker.

En pave som forente og splittet

Pave Frans’ pontifikat var ikke uten kontroverser. Ifølge The Spectator ble han møtt med kritikk fra konservative katolikker for sin tilnærming til spørsmål som skilsmisse, homofili og prestenes sølibat, selv om han aldri endret kirkens dogmer. Larsen påpekte at pave Frans ofte ble misforstått: «Dogmatisk var han en tradisjonell katolikk, men hans radikalitet lå i hvordan troen skulle leves i praksis.» Hans encyklika Laudato Si’ om miljø og sosial rettferdighet ble trukket frem som et eksempel på hvordan han bygget på kirkens tradisjon for å adressere moderne utfordringer.

I podkasten reflekterte Larsen også over pave Frans’ kontrast til forgjengeren, pave Benedikt XVI, som var en intellektuell kraft med stor teologisk dybde. «Benedikt skrev bøker som Jesus fra Nasaret, som ga katolikker en dyp forståelse av Jesus. Frans var mer pastoral, han skjønte symbolenes kraft i vår tid,» sa Larsen.

Hva nå for den katolske kirken?

Med pave Frans’ bortgang vender oppmerksomheten mot konklavet, hvor kardinaler under 80 år vil samles i Det sixtinske kapell for å velge hans etterfølger. Larsen forklarte ritualet: «De stemmer i hemmelighet til en kandidat får to tredjedels flertall. Svart røyk betyr ingen pave, hvit røyk betyr vi har en ny pave – Habemus Papam!» Han spekulerte i muligheten for en pave fra Afrika, men understreket at kulturelle spenninger i kirken, særlig mellom progressive og konservative strømninger, vil prege valget.

Et varig ettermæle

Pave Frans’ budskap om å «ikke glem de fattige» vil leve videre, ifølge Larsen. Hans evne til å kombinere tradisjonell katolsk tro med en praktisk, barmhjertig tilnærming har satt dype spor. Som Norges statsminister Jonas Gahr Støre uttalte: «Pave Frans var en klar stemme for sosial rettferdighet og menneskelig verdighet, og bygget broer i en verden preget av splittelse.»

Mens kardinalene forbereder seg på konklavet, bærer verden med seg minnet om en pave som, i Larsens ord, «viste at kjærligheten må vise seg i handling». Den katolske kirken står nå ved et veiskille, men pave Frans’ arv vil fortsette å inspirere troende og ikke-troende i årene som kommer.