Fremskrittspartiets Marius Arion Nilsen møter Ole Asbjørn Ness til en ærlig og ufiltrert samtale om energipolitikk, klimamål og norsk politikk.

Nilsen forklarer hvordan FrP har gått fra å være uglesett til å bli partiet «folk tør å stå for», og hvorfor han mener Norge har meldt inn verdens nest høyeste klimamål uten å ane hva det koster.

Han beskriver en klimapolitikk som «organisert selvskading», et offentlig system der «statsstøttede aktivister» driver politikk på statens regning, og et EU som drar Norge inn i en energi- og industrikrise.

– Vi har 98 prosent fornybar energi. Vi har gjort det grønne skiftet for lenge siden. Likevel ødelegger vi oss selv for å imponere Brussel, sier Nilsen.

Samtalen dekker:

• FrPs framgang og interne snuoperasjon i energipolitikken
• Hvordan EU og Norge har mistet kontrollen over kraftprisene
• Symbolpolitikk, moralsk posering og klimamål uten realitet
• NGO-er, byråkrati og «godhetsindustrien»
• Hva FrP mener må til for å redde norsk industri og energisikkerhet

Hun vokste opp i en muslimsk familie med røtter i Algerie, der bestefaren var rådgiver for lederne i det islamistiske partiet FIS under borgerkrigen. Som tenåring gjorde Rania Louhibi opprør mot kontroll og religiøse regler – ble ateist, feminist og «superwoke».

Men friheten ble tom. En dag, fyllesyk utenfor en kirke på Majorstuen, gikk hun inn – og fant et fellesskap som forandret livet hennes.

I samtale med Ole Asbjørn Ness forteller Rania om reisen fra islam til kristendom, om tapte venner, om å stå alene i møte med intoleranse på venstresiden – og om hvordan tro, familie og kjærlighet igjen har gitt livet mening.

– Jeg har valgt fritt. Og jeg har valgt dette livet selv, sier hun.

Er Norge i ferd med å kollapse under vekten av sitt eget byråkrati – eller fungerer systemet faktisk bedre enn kritikerne vil ha det til?

Sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, Harald Magnus Andreassen, møter Ole Asbjørn Ness til en ærlig og faktabasert samtale om den norske samfunnsmodellen, arbeidslivet, ulikhet, og mytene om offentlig sløsing.

Andreassen mener Norge får mye igjen for pengene, at byråkratiet ikke har vokst, og at innovasjonen lever i beste velgående. Han utfordrer forestillingen om at oljepengene har gjort oss late – og forklarer hvorfor høy sysselsetting og små forskjeller fortsatt er vår største styrke.

Temaer i samtalen:

• Er Norge virkelig et «sløserland»?
• Hvorfor byråkratiet ikke har vokst på 30 år
• Sykelønn og utenforskap – hva må endres?
• Den norske modellen og faren ved økende ulikhet
• Innovasjon, produktivitet og fremtidstro
• Hvorfor Norge fortsatt er blant verdens best fungerende samfunn

En podkast for deg som vil forstå økonomi, velferd og politikk uten ideologisk tåkeprat – rett fra en av landets mest erfarne samfunnsøkonomer.

Linda Noor har vært muslim i mer enn tjue år. I samtale med Ole Asbjørn Ness forteller hun om reisen fra et kulturkristent miljø på Hedmarken til et liv som troende muslim og samfunnsdebattant. Hun beskriver søken etter mening i et sekulært Norge, fascinasjonen for islam og møtet med sufismen – og hvordan troen gradvis ble en del av hverdagen.

Hun forteller om oppveksten, studietiden i Oslo, reisen til Iran og hvordan hun opplevde tiden etter 11. september. For Noor ble islam ikke et brudd med norsk kultur, men en måte å finne ro, disiplin og fellesskap. Hun reflekterer over hvorfor religion appellerer i en individualistisk tid, og hvorfor hun mener islam handler mer om balanse enn om underkastelse.

Samtalen dreier også inn på større spørsmål: forholdet mellom tro og frihet, kvinneperspektivet i islam, kampen mellom dogmatiske og åpne strømninger, og hvordan islamistiske bevegelser har mistet sin appell.

Mot slutten snakker Noor om dagens situasjon i Midtøsten. Hun har familie på Vestbredden og forteller hvordan krigen i Gaza preger muslimer i Norge. Hun er kritisk til Israels politikk og mener Vesten må ta et større ansvar for uretten palestinerne opplever.

Samtidig ser hun en ny religiøs bevegelse vokse fram – et behov for mening og fellesskap i et samfunn preget av frihet, men også tomhet. For Linda Noor er islam blitt et kompass for livet.

Dette er en åpen og ærlig samtale om tro, identitet og samfunnets endring.

To nyheter på én dag sendte norsk offentlighet ut i kognitiv dissonans: Donald Trump har forhandlet fram en fredsavtale i Gaza – og Nobels fredspris går til en opposisjonspolitiker i Venezuela som tidligere har uttalt seg positivt om ham.

Ness beskriver en Dagsrevy i sorg over at bombene stilnet. Feil mann skapte fred.

De to diskuterer Trumps uortodokse diplomati – press på både Hamas og Netanyahu – og hva som faktisk ligger i den nye Gaza-avtalen. Lurås mener Trump kan ha lagt grunnlaget for en palestinsk stat, mens Ness ser en klar seier for Israel.

Samtalen beveger seg fra fredsprisens symbolpolitikk til norske bistandsreflekser. Lurås advarer mot at Norge igjen kaster seg inn i gjenoppbyggingen av Gaza, mens Ness ser for seg UD og hjelpeorganisasjoner som allerede gjør seg klare til å «redde verden én gang til».

Dette er en samtale om politikk, medieblindhet og makt – men også om hvor vanskelig det har blitt å glede seg over fred når den kommer fra feil mann.

To år etter Hamas-massakren 7. oktober filmer PR-rådgiver og tidligere journalist Jarle Aabø en demonstrasjon arrangert av Palestina-komiteen foran Stortinget. Det han opplever der, sjokkerer ham: Han blir fysisk angrepet, møtt med hets – og stoppet av politiet som ber ham vise videoen på mobilen.

I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness forteller Aabø detaljert om hendelsen, sin reaksjon på politiets opptreden – og hvorfor han mener norsk ytringsfrihet er under press.

Samtalen dreier seg videre om:

• Hvordan Palestina-komiteen legitimerer jødehat
• Hvorfor norske jøder lever i frykt
• Den doble standarden i Norges Fotballforbund, som tillater Palestina-flagg på Ullevål
• Og hvordan medier og myndigheter «pynter på virkeligheten»

– Jeg har vært i Nord-Korea og Jemen, men aldri følt meg så ufri som da politiet i Oslo ville inn i mobilen min, sier Aabø.

Dette er en samtale om ytringsfrihet, demokrati og den nye fryktkulturen i Norge.

Kunstneren og samfunnsdebattanten Tonje Gjevjon har i årevis utfordret kjønns­ideologien i Norge.

I denne podkastsamtalen med Ole Asbjørn Ness forteller hun hvordan Høyre-regjeringens lov om juridisk kjønn har snudd virkeligheten på hodet – og hvordan kritikere blir forsøkt tiet i hjel.

Gjevjon snakker om loven som lar barn endre kjønn fra seksårsalderen, om Rosa Kompetanses rolle i barnevern og skole, og om hvordan aktivister forsøkte å få henne fjernet fra konferansen Ly for stormen i Harstad. Hun forteller også om de personlige konsekvensene: trakassering, tap av oppdrag og hvordan ektefellen ble utsatt for hets på jobb.

Samtalen handler om mer enn kjønn – den handler om ytringsfrihet, makt og sannhet i et Norge der stadig færre tør å si at biologi finnes.

– Gjør du noe galt, må det få konsekvens. Vi må ha kontroll over hvem som kommer inn, og vi må endre kulturen i politiet og forvaltningen slik at vi ikke tier om problemene.

Sikkerhetsekspert Steinar Vadla Risa har i over tre tiår observert kriminalitetsutviklingen i Oslo – fra gateplan til systemnivå. I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness beskriver han et Norge som beveger seg mot svenske tilstander: barn rekrutteres som løpegutter i narkotikakrigen, klaner infiltrerer offentlig sektor, og politiet ber foreldre betale barnas narkogjeld.

Vadla Risa mener utviklingen har vært varslet i over 15 år – men at politikerne har gjort lite annet enn å snakke. Han etterlyser handling, reformer og en full stopp i innvandringen for å «restarte» et system som har mistet kontrollen.

Temaer i samtalen:
– Barnesoldater og gjengkriminalitet blant ungdom
– Politiets handlingslammelse og «tantifisering» av trygghetsdebatten
– Hvordan klanstrukturer infiltrerer norsk forvaltning
– Hvorfor politiet og politikere ignorerte egne advarsler
– Hvorfor Vadla Risa mener innvandringen må stanses midlertidig

Er Norges og EUs klimamål bygget på realisme – eller ren tallmagi?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness samfunnsøkonomen og forfatteren Øystein Sjølie og kjernekraftgründer Jonny Hesthammer til en ærlig og engasjert samtale om klimapolitikk, energikrise og medienes rolle.

De diskuterer:
– Hvorfor klimamålene mangler kostnadsberegninger
– Klimasøksmålet mot staten og påstanden om 100.000 døde fra tre oljefelt
– Greenpeace, kjernekraft og hvordan særinteresser styrer politikken
– Statkrafts kamp mot kjernekraft og striden om vannverdier
– Hvorfor fossil energi har reddet flere liv enn den har tatt

Sjølie og Hesthammer mener debatten er blitt mer preget av symboler og følelser enn fakta – og at Norge risikerer å stå igjen på perrongen mens resten av verden bygger kjernekraft.

I denne episoden av NESS møter vi Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika-gruppen.

Han forklarer hvorfor de amerikanske børsene setter rekorder til tross for geopolitisk uro og massiv kritikk av Trump. Ifølge Andreassen er USA fortsatt verdens tryggeste havn for kapital, og derfor strømmer pengene inn i amerikanske tech-aksjer.

Samtidig spår han at Jens Stoltenberg ikke blir sittende lenge som finansminister. Allerede før jul kan han trekke seg – rett og slett fordi han er lei av småkrangler om budsjettkroner og heller ønsker en mer overordnet rolle.

– Jeg tror ikke han er finansminister ved årsskiftet. Han er ikke typen til å sitte og krangle om 50 øre på bensinprisen klokka to om natta. Det gidder han ikke lenger, sier Andreassen.

De snakker også om Europas svake utsikter, kunstig intelligens og hvordan AI endrer arbeidsmarkedet for unge.