FrP-leder Sylvi Listhaug er gjest hos iNyheters Ole Asbjørn Ness til en bred samtale om Arbeiderpartiets fall, FrPs fremgang, Jonas Gahr Støre, innvandring, sløsing, klimapolitikk, medienes makt og hva FrP lærte av forrige regjeringsperiode.

Listhaug mener Arbeiderpartiet har mistet kontakten med vanlige folks liv, og at stadig flere velgere gjennomskuer prioriteringene i norsk politikk.

Hun peker på høye matpriser, renter, avgifter, helsevesen, eldreomsorg, politi, skole, bistand, havvind og innvandring som eksempler på områder der hun mener Norge trenger en ny kurs.

I samtalen forteller hun også om Sverige-turen i 2017, hvorfor hun fortsatt mener Norge må lære av svenske tilstander, og hvorfor hun mener andre partier har nærmet seg FrPs innvandringspolitikk.

Listhaug snakker også om sosiale medier, YouTube og alternative medier, og sier at NRK og VG ikke lenger kan styre dagsordenen slik de gjorde før.

– NRK, VG og disse mediene her kan ikke styre dagsordenen helt lenger, sier Listhaug.

Hun forteller også hva FrP lærte av tiden i regjering med Høyre, Venstre og KrF, og hvorfor partiet etter hennes syn vil stille langt bedre forberedt neste gang.

Dette er en samtale om et mulig politisk maktskifte i Norge – og om FrPs ambisjon om å bli det nye folkepartiet.

00:00 Intro: Sylvi Listhaug hos Ole Asbjørn Ness
01:39 Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiets fall
07:00 Hvorfor mister Ap grepet om velgerne?
10:17 «Løgner»-debatten og Arbeiderpartiets angrep på FrP
15:44 Helse, eldreomsorg, skole og politiets ressurser
18:28 Sosiale medier, alternative medier og sløsedebatten
21:48 Hva vil FrP gjøre i regjering?
26:42 Klimapolitikk, reguleringer og dyrere veibygging
29:26 Innvandring, Sverige og integrering
39:49 FrPs regjeringserfaring og veien mot 2029

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness sjeføkonom i Landkreditt, Christian Anton Smedshaug, til en bred samtale om verdensøkonomien etter Hormuz-krisen, krigen i Ukraina, koronapandemien og den nye geopolitiske virkeligheten.

Smedshaug mener vi er på vei inn i en geoøkonomisk verden, der produksjon, energi, forsyningslinjer, råvarer, industri og beredskap igjen blir avgjørende for staters makt og handlefrihet.

Hva skjer når vi ikke lenger kan ta globale verdikjeder for gitt? Hvor sårbart er Norge dersom diesel, flybensin eller andre kritiske produkter blir mangelvare? Og har Europa satset feil når kontinentet har trodd at reguleringer og grønne ambisjoner skulle gi industrielt forsprang?

Samtalen handler også om Kina som verdens industrielle stormakt, USAs forsøk på å bygge opp egen produksjon, Europas svake forsvarsevne og Norges strategiske plassering i Nord-Atlanteren.

Smedshaug advarer mot at Europa i for stor grad har styrt etter gode hensikter fremfor faktiske resultater – og mener Norge må tenke langt mer konkret om beredskap, industri og nasjonale interesser i årene som kommer.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva er egentlig sløsing med offentlige penger – og når er det bare politisk uenighet?

I denne episoden møtes Morgan Alangeh, samfunnsøkonom og rådgiver i Tankesmien Agenda, og Are Søberg, bedre kjent som Sløseriombudsmannen, til samtale hos Ole Asbjørn Ness.

Søberg mener det finnes store summer å spare i offentlig pengebruk før man begynner å snakke om kutt i lærere, sykepleiere og velferdstjenester. Han peker på blant annet klima, bistand, byråkrati, samferdsel, havvind og kultur som områder der staten bør stille langt strengere spørsmål om hva man faktisk får igjen for pengene.

Alangeh mener på sin side at Sløseriombudsmannen gjør en viktig jobb, men advarer mot at sløseri-begrepet blir for bredt. Dersom alt man politisk er uenig i kalles sløsing, mister begrepet kraft, mener han. Han etterlyser et tydeligere skille mellom ren sløsing, ineffektiv pengebruk og legitime politiske verdivalg.

Debatten handler også om formuesskatt, oljefondet, havvind, skolekrisen, kulturbudsjetter, eldrebølge, pensjon, arbeidskraft og hvorfor staten bruker stadig mer penger uten at folk nødvendigvis opplever at velferden blir bedre.

Hvor går grensen mellom nødvendig offentlig pengebruk og politisk sløsing? Og kan venstresiden og høyresiden egentlig bli enige om mer enn de tror?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

De skarpeste Pride-kritikerne i denne episoden kommer ikke fra bedehuset. Det er en lesbisk kunstner og en bifil filosof — og de mener regnbueflagget har sluttet å bety frigjøring.

Samtidskunstner Tonje Gjevjon har i årevis tatt til motmæle mot en bevegelse hun selv en gang tilhørte. Filosof Margrethe Voll Storaas forsvarte nettopp doktorgraden sin og forsker på det hun kaller manipulerende språk. Sammen med en programleder som i år lar flagget bli liggende i skuffen, reiser de et ubehagelig spørsmål: Hva om kampen for kjønnsidentitet undergraver selve grunnlaget homokampen ble vunnet på?

Storaas' anklage er filosofisk og kald. Hun beskriver «conceptual engineering» — en akademisk øvelse der man beholder ordet, men bytter ut hva det viser til. Tenk deg at «flaske» plutselig betyr noe annet, mens selve lyden består. Nøyaktig dette, hevder hun, har skjedd med ordet kjønn: fra noe kroppslig til en indre følelse, smuglet inn som en trojansk hest, uten at folk flest merket byttet.

Så kommer vendingen politikerne har oversett. Gjevjon og Storaas insisterer på at kjønnsidentitet ikke er et tillegg til biologisk kjønn. Det er en erstatning. Stemmer det, faller hele toleransemodellen vi har bygget — og da er ikke spørsmålet om hvem som skal på hvilket toalett trivielt, men avgjørende.

Underveis er de to rykende uenige med hverandre. De lander på hvert sitt svar om hvem som egentlig skal slippe inn hvor. Og ingen av dem vil love at dette ender godt.

For hva skjer når en minoritet selv får makt — og nekter å bli målt med samme alen som all annen makt?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den 3. desember i fjor lå en 18-åring og blødde på et fortau i Southampton. Henry Novak, regnskapsstudent, var nettopp knivstukket. Broren til gjerningsmannen ringte politiet og meldte fra om et rasistisk angrep. Politiet kom — og pågrep offeret. Slik åpner Ole Asbjørn Ness en samtale om et land der noe grunnleggende ser ut til å ha forskjøvet seg.

Gjesten hans, Kathrine Jebsen Moore, er journalist i Document.no, utflyttet nordmann og mangeårig Edinburgh-borger som oppdrar fire barn midt i samfunnet hun beskriver. Hun varsler ikke et sammenbrudd som kommer. Hun beskriver ett som pågår — lenge umerkelig, nå plutselig fort.

Tallene Ness legger på bordet er ubehagelige uansett hvor man står politisk. Nær én million innvandrere på ett år, i et land på 70 millioner. Bare halvparten av muslimske innvandrere i arbeid. BNP per innbygger som har stått stille siden finanskrisen i 2008, mens statsgjelden nærmer seg hele økonomien og rentene koster mer enn forsvaret. Et fødselstall på 1,41. Medianalderen er 40 år; for landets muslimer 27. Og forskeren Matt Goodwins anslag om at hvite briter er i mindretall innen 2063 — et tall som forutsetter mye, men som stadig færre tør uttale.

For det er nettopp det å uttale det som er blitt risikabelt, hevder Jebsen Moore. I 2023 ble over 12 000 mennesker pågrepet for noe de hadde skrevet på nett. Du risikerer strengere straff for stygge ord enn for å slå ned en mann på gaten. Tommy Robinson sitter inne igjen. Masken faller, sier hun — men den som peker på det, betaler.

Hun avslutter med en spådom om sommeren som venter, og med ett spørsmål hun stiller seg selv: ville hun valgt å slå seg ned i Storbritannia om hun var ung i dag?

Det er svaret hennes som gjør resten umulig å la ligge.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I november 1989 sang en hel verden om fred. Muren var falt, kommunismen hadde tapt, og Francis Fukuyama erklærte at historien var slutt — fra nå skulle alle land bli liberale demokratier. Bare én mann så det stikk motsatte i de samme bildene: når et imperium raser sammen, oppstår det et tomrom. Og tomrom fylles ikke med fred. De fylles med krig.

Pål Steigan (f. 1949) var en av arkitektene bak den norske ml-bevegelsen, medstifter av AKP og Rød Valgallianse — partiet som siden ble Rødt — og mannen bak steigan.no. I del 2 av denne samtalen følger vi ham fra Berlinmurens fall til i dag, gjennom en analyse han kaller horror vacui: redselen for det tomme rom. Da Sovjetunionen brast, hevder han, brast også Jalta-avtalen som hadde delt Europa i fred siden 1945 — og da Jugoslavia ble partert, brast selveste Versailles-traktaten fra 1918. Resultatet av to verdenskriger kom i spill på én gang.

Påstanden hans er like enkel som den er ubehagelig: den tredje verdenskrigen er allerede i gang. Den begynte kanskje i 1991, kanskje i 2001 — vi vet ikke ennå, fordi kriger først får navn i ettertid. Den store krigen het ikke «første verdenskrig» mens den pågikk, og trettiårskrigen fikk navnet sitt først tretti år etter.

Underveis snur Steigan blikket hjemover. Europa er tapt, mener han — EU bare den siste i rekken av forsøk på å gjenreise Romerriket. Og fredsnasjonen Norge? Verdens største kapitaleier, eier av 1,5 prosent av alle verdens aksjer, og dermed noe ganske annet enn den uskyldige utkanten vi liker å tro vi er.

Har han rett? Eller ser en gammel marxist mønstre der det bare finnes kaos? Hør del 2 — og bestem selv hvilken krig vi egentlig lever i.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Mandag faller dommen i årets mest omtalte sak. Hva finner tingretten Marius Borg Høiby skyldig i, og hva blir straffen.

Hør Ness og Lurås kommentere.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden snakker Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås om en verden i rask endring: SpaceX, Elon Musk, kunstig intelligens, roboter, droneteknologi, Ukraina-krigen, Iran, Israel – og hvorfor Norge og Europa ser ut til å henge etter.

Er SpaceX bare en ekstremt overpriset teknologiboble, eller et forvarsel om en ny økonomi bygget på satellitter, AI og global infrastruktur?

Ness mener Norge diskuterer gårsdagens løsninger mens verden beveger seg inn i en ny teknologisk tidsalder. Hvorfor snakker norske politikere mest om eldrebølgen og flere helsearbeidere, når humanoide roboter snart kan bli en del av løsningen? Og hvorfor diskuterer vi Nordlandsbanen midt i en kommende mobilitetsrevolusjon?

Lurås peker på at Ukraina-krigen allerede viser hvordan fremtidens kriger kan bli seende ut: droner, software, produksjonskapasitet og raske teknologiske tilpasninger. Han stiller spørsmål ved om Norge virkelig lærer av krigen – eller om vi fortsatt investerer tungt i våpensystemer som kan være på vei ut.

De rekker også innom den mulige USA-Iran-avtalen, Israels rolle, krigen i Ukraina, Europas teknologiske avhengighet av USA og Kina, norsk forsvarspolitikk, Høyres fremtid – og hvorfor definisjonsmakten ikke lenger ligger hos myndigheter, skoleverk og etablerte medier.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden er Michael Tetzschner gjest hos Ole Asbjørn Ness for å snakke om dansk politikk – og om hva Norge kan lære av Danmark.

Hvorfor har Danmark klart å føre en langt strammere innvandringspolitikk enn Norge, også under sosialdemokratisk ledelse? Hva forklarer Mette Frederiksens politiske suksess? Og hvorfor fremstår dansk økonomisk politikk ofte mer disiplinert enn den norske?

Tetzschner peker på oljefondets betydning for norsk politisk kultur, og mener det har skapt en usunn forventning om at staten alltid kan betale regningen. I Danmark, sier han, er politikerne i større grad tvunget til å vise hvor pengene skal komme fra.

Samtalen handler også om Lars Løkke Rasmussen, Venstres sammenbrudd, EU og Schengen, Den europeiske menneskerettsdomstolen, dynamisk fortolkning av menneskerettigheter, LO og Arbeiderpartiet – og hvorfor Danmark på flere områder fremstår mer realistisk enn Norge.

– Man kan ikke vente på at staten kommer og redder en hele tiden, sier Tetzschner.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den 12. juni børsnoteres SpaceX på Nasdaq til rundt 1 750 milliarder dollar — den største noteringen i finanshistorien, større enn Saudi Aramco, større enn alt som har vært. Likevel gikk selskapet med milliardtap i fjor, og prislappen tilsvarer over hundre ganger årsomsetningen.

Du kjøper et løfte. Men hvilket løfte — og er det verdt prisen? Audun Wickstrand Iversen vet hvor han skal lete etter svaret. Som porteføljeforvalter i DNB, med fondene Disruptive Muligheter og Future Waves, jakter han selskapene som rir de største teknologiske skiftene. Før det var han en av landets fremste teleanalytikere.

Få nordmenn forstår skjæringspunktet mellom raketter, satellitt-internett og kapital bedre enn ham.Og nettopp der ligger gåten. SpaceX er egentlig tre selskaper i ett: en rakettprodusent, et globalt teleselskap — Starlink, som faktisk tjener pengene — og, etter fusjonen med xAI, et AI-selskap med Grok på laget. Markedet betaler for Mars. Men det er Starlink som betaler regningen. Iversen lever av avkastning på egenkapital og nøktern kapitalallokering. Nå ber markedet ham godta milliardtap, en prising der selv Tesla ser billig ut, og en visjon om en million mennesker på en fremmed planet. Tiårets kjøp — eller toppen av en eufori som bare venter på å sprekke?Han trekker linjene fra Falcon 9 til Starship, fra abonnenttall til byer på Mars. Han forklarer hva indeksfondene tvinges til å kjøpe den dagen aksjen slippes inn i Nasdaq 100 — milliarder i automatiske kjøp, enten forvalterne vil eller ei. Og han lander på et svar de færreste tør si høyt. Aksjen prises i kveld. Den handles i morgen. Du har omtrent ett døgn på å forstå hva verden er i ferd med å kjøpe.

See omnystudio.com/listener for privacy information.