Investor og seriegründer Stian Rustad er gjest hos Ole Asbjørn Ness i en lang og grundig samtale om gründerskap, teknologi, kapital og norsk næringspolitikk.

Rustad er grunnlegger av 24SevenOffice, et av verdens første helskybaserte forretningssystemer, startet allerede i 1997 – lenge før begreper som «cloud» og «SaaS» var vanlig. Etter nesten 30 år med kontinuerlig utvikling ble selskapet solgt til det amerikanske investeringsfondet KKR i 2024.

I samtalen forteller Rustad i detalj om gründerreisen fra Grenland på 1990-tallet, via ti år med kontinuerlig overlevelse uten kapitalmarked, børsnotering rett før finanskrisen, feilslåtte vekststrategier og kampen for kontroll, til internasjonal vekst, AI-satsing og til slutt salget til et av verdens største private equity-fond.

Samtalen går også grundig inn i forskjellene mellom Norge, Sverige og USA når det gjelder kapitaltilgang, investorkultur og forståelse for teknologiselskaper – og hvorfor Rustad mener mange av de mest ambisiøse prosjektene i dag ikke lar seg realisere med norsk eierskap.

Til slutt forklarer han hvorfor han vurderer å flytte fra Norge, hvordan formuesskatten påvirker langsiktig eierskap og risikovillig kapital, og hva han mener står på spill for norsk innovasjon, arbeidsplasser og verdiskaping etter oljen.

Dette er en samtale om:
– 27 år som teknologigründer
– hvorfor 24SevenOffice var forut for sin tid
– kapitalmangel og børs i Norge
– forskjellen på USA, Sverige og Norge
– formuesskattens praktiske konsekvenser
– hvorfor kapital og gründere flytter
– hva Norge risikerer å miste

I denne episoden av podkasten møter Ole Asbjørn Ness Ole Jacob Sending, forsker og leder for geopolitisk institutt ved NUPI.

Samtalen tar for seg Norges sikkerhetspolitiske situasjon i en tid preget av amerikansk alenegang, krigen i Ukraina, usikkerhet om Nato og økende stormaktsrivalisering. Sending drøfter Norges avhengighet av USA, forholdet til EU, folkerettens rolle, og hvordan både Europa og Norge bør forholde seg til Russland, Kina og en mer uforutsigbar verdensorden.

En nøktern og analytisk gjennomgang av hvilke valg Norge står overfor i et stadig mer krevende geopolitisk landskap.

Hva skjer når universitetet slutter å søke sannhet – og i stedet begynner å produsere ideologi?

I denne samtalen møter Ole Asbjørn Ness forfatter Andreas Hardhaug Olsen, kjent for boken Kateterprofetenes opprør. Utgangspunktet er ikke boken i seg selv, men dagens politiske og kulturelle landskap: Hvordan språket har blitt et maktmiddel, hvordan rasismebegrepet stadig utvides, og hvorfor mange opplever at virkelighetsbeskrivelse erstattes av moralsk språkvokteri.

Samtalen spenner fra idéhistorie og kritisk teori til innvandring, Trump, fascismebegrepet og medienes rolle. Olsen forklarer hvordan akademia, medier og aktivisme smelter sammen til det han kaller et intellektuelt presteskap – og hvorfor kampen om ord i praksis har blitt en kamp om samfunnets retning.

Dette er en bred, ufiltrert og analytisk samtale om makt, språk og samtidens mest betente konflikter – og om hvordan vi kan snakke sant i et ordskifte der nesten alt risikerer å bli feil sagt.

I denne episoden oppsummerer Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås situasjonen i Ukraina-krigen og Europas rolle i det som kan bli et avgjørende sluttspill.

De diskuterer EUs lånepakker til Ukraina, hvorfor støtten kamufleres som «lån», og hvorfor Europa i realiteten ikke forhandler med den eneste aktøren som kan avslutte krigen: Russland. Samtalen går også inn på Putins rasjonale, Kinas rolle, våpenhvile, demilitariserte soner – og hvorfor europeiske forslag kan gjøre fred mindre sannsynlig.

I andre del av podkasten tar de for seg norsk innvandringspolitikk, med særlig vekt på ordningen for enslige mindreårige asylsøkere. Kommunenes erfaringer, familiegjenforening i praksis, kostnader i millionklassen og et system som ifølge Ness og Lurås har løpt løpsk, diskuteres åpent.

Episoden berører også Arbeiderpartiets retoriske kursendring, SVs rolle i innvandringsdebatten og hvorfor Norge risikerer å stå igjen som siste åpne mottakerland i Europa.

I denne samtalen møter Ole Asbjørn Ness Øystein Tunsjø, professor i krigsstudier ved Forsvarets høgskole, for en grundig gjennomgang av USAs nye nasjonale sikkerhetsstrategi og de geopolitiske konsekvensene av den.

Tunsjø forklarer hvorfor strategien markerer et tydelig brudd med USAs rolle som global hegemon, og hvordan amerikansk utenrikspolitikk nå i større grad styres av rendyrket realisme, kjerneinteresser og regional maktbalanse. Kina pekes ut som hovedutfordringen, mens Europa må forholde seg til et USA som prioriterer Asia og forventer at allierte tar langt større ansvar for egen sikkerhet.

Samtalen går også dypt inn i krigen i Ukraina, Russlands strategiske stilling, Nato-debatten og spørsmålet om hvorvidt Vladimir Putin faktisk har vunnet eller tapt. Tunsjø argumenterer for at Russlands militære prestasjoner langt fra tilsier noen seier, og advarer mot vestlig panikk og selvsvekkelse.

Videre diskuteres Norges sikkerhetspolitiske valg i en tid der USA dreier oppmerksomheten mot Kina. Tunsjø forklarer hvorfor Storbritannia, ikke EU, bør regnes som Norges viktigste allierte i Europa, og skisserer en norsk «garderingsstrategi» for en mer usikker verden.

Avslutningsvis tar samtalen for seg stormaktsrivaliseringen mellom USA og Kina, hvorfor ideen om å «vinne Russland bort fra Kina» er urealistisk, og hvorfor denne maktkampen vil prege internasjonal politikk i mange år fremover – uavhengig av hvem som sitter i Det hvite hus.

Trond Giske er tilbake på Stortinget – og tar et bredt oppgjør med både Arbeiderpartiets kurs, Europas utvikling og avstanden mellom folk flest og dem som styrer.

I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness diskuterer Giske regjeringens «Plan for Norge», hvorfor Arbeiderpartiets egentlige hovedkonkurrent er Fremskrittspartiet, og hvordan partiet har mistet grepet om arbeiderklassevelgerne. Han forklarer hvorfor han mener innvandringsdebatten i Arbeiderpartiet i praksis er avgjort, og hvorfor streng kontroll er en forutsetning for solidaritet.

Samtalen beveger seg også inn på statlig sløsing, byråkratisk makt og hvorfor Norge – og Europa – risikerer å bli mindre produktive i en verden der USA innoverer og Kina produserer. Giske tar også et oppgjør med lettvint bruk av fascisme-begrepet i Trump-debatten, og advarer mot å erstatte politisk lederskap med regulering og moralske merkelapper.

Hva skjer når økonomiske modeller som antar «normalitet» møter en verden i strukturell endring?

I denne episoden av podkasten møter Ole Asbjørn Ness sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, til en bred og dyptpløyende samtale om norsk og internasjonal økonomi. Andreassen advarer mot at både Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og politiske myndigheter undervurderer hvor fundamentalt situasjonen har endret seg.

Samtalen spenner fra norsk bolig- og byggekrise, fallende oljeinvesteringer og demografiske realiteter – til Kinas overkapasitet, global deflasjon og hvorfor Donald Trumps tollpolitikk etter Andreassens syn er et nødvendig, men ubehagelig svar på en økonomisk virkelighet mange ikke vil ta innover seg.

Blant temaene som diskuteres:
– Hvorfor fremtiden ikke kan forstås som en forlengelse av fortiden
– Hvorfor byggebransjen er på vei inn i full krise
– Om Norges Bank bør – og trolig vil – kutte renta
– Kinas overproduksjon og eksport av deflasjon
– Hvorfor toll og proteksjonisme sprer seg globalt
– USA, Europa og Norges plass i et endret økonomisk landskap

Terrorangrepet mot jøder på Bondi Beach i Sydney 14. desember danner bakteppet for denne samtalen.

Ole Asbjørn Ness møter forfatter og norsk jøde Leif Z. Knutsen og stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (H) til en grundig diskusjon om antisionisme, terror, retorikk og sikkerhet – også i Norge.

Samtalen tar for seg hvorfor antisionisme ifølge Knutsen ikke bare er politisk kritikk av Israel, men en ideologi som fratar jøder retten til selvbestemmelse og i ytterste konsekvens legitimerer vold. Farahmand stiller samtidig spørsmål ved om norske myndigheter og PST har tilstrekkelig oversikt og kontroll over radikale miljøer, finansiering og påvirkning.

De diskuterer:
– terrorangrepet i Australia og reaksjonene i etterkant
– antisionisme, antikolonialisme og historisk revisjonisme
– rop om «global intifada» i norske gater – og hva det faktisk betyr
– dobbelstandarder i norsk politikk og offentlighet
– hvem som finansierer Palestina-bevegelsen
– trusselnivået mot jøder i Norge

Rania Louhibi (25) er tilbake i studio hos Ole Asbjørn Ness – bare to måneder etter at hun første gang delte sin historie om å finne troen. Siden den gang har responsen vært enorm. I denne nye samtalen går de enda dypere: om kristendom, nihilisme, hedonisme, sexkultur, familie, fødselstall og Norges kulturelle retning.

Rania forteller om hvordan troen har fortsatt å forme livet hennes det siste året, om lyset som kom tilbake etter en mørk periode, og om hvorfor hun nå opplever et ansvar for å være en stemme i offentligheten. Ness åpner samtidig om sin egen gryende tro, og hvorfor nettopp Louhibi fikk ham til å revurdere sitt forhold til kristendommen.

Samtalen tar også for seg den moderne sexkulturen, pornografiens påvirkning på unge, alfakulturen, «Call Her Daddy»-mentaliteten og hvorfor både menn og kvinner opplever større tomhet enn før. Begge beskriver et samfunn som har mistet rammene som en gang beskyttet mennesket.

De diskuterer også familieoppløsning, lave fødselstall, menneskeverdets grunnlag – og hvorfor Louhibi nå har meldt seg inn i KrF for å kjempe for familiene og en tydeligere kulturell retning for landet.

Hva skjer når energipolitikk møter industriell realitet?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness direktør i Norsk Kjernekraft, Jonny Hesthammer, og nytilsatt prosjektdirektør Ola Borten Moe.

Samtalen spenner fra Borten Moes overgang fra statsråd til kjernekraftbransjen, via et oppgjør med regnarkbasert energipolitikk, til en bred diskusjon om Europas energikrise, industriens fremtid og sikkerhet.

Hvorfor mener Borten Moe at alternativet til kjernekraft er stagnasjon?
Hva er galt med hvordan strømpriser og energikostnader ofte fremstilles i debatten?
Og hvorfor hevder Hesthammer at vind, sol og batterier alene ikke kan bære et moderne energisystem?