I denne podkastepisoden møter Ole Asbjørn Ness professor i pedagogisk psykologi Johannes Lunde Hatfield til en grundig samtale om funnene fra en ny studie der erfarne lærere er blitt spurt om hvordan elevene har forandret seg over tid.

Lærere som har undervist både før og etter digitaliseringen av skolen, beskriver blant annet:

• mer uro og utagerende atferd i klasserommet
• svakere konsentrasjon og utholdenhet
• lavere faglig nivå, også blant de sterkeste elevene
• mindre indre motivasjon og større likegyldighet til retning i livet

Samtalen går i dybden på mulige forklaringer:

• digitalisering og iPad-skolen
• «21st Century Skills» og pedagogisk ideologi
• svekket lærerautoritet og elevstyrt læring
• foreldrerollen, grensesetting og skjermbruk hjemme
• sammenhengen mellom læring, motivasjon og lykke

Ole Asbjørn Ness tar imot formuesforvalter og Finansco-gründer Eirik Furuseth til en samtale om Epstein-saken, norske forbindelser og det de begge mener er en gryende tillitskrise i norsk politikk.

Hva skjer når tidligere toppolitikere knyttes til miljøer rundt Jeffrey Epstein? Hvorfor reagerer så mange på forklaringene som er gitt? Og hva sier dette om kulturen i toppen av norsk politikk?

Furuseth mener vi står overfor mer enn en enkeltsak.

– Vi har fått en politisk kaste som ikke møter konsekvenser.

Samtalen beveger seg fra Epstein-avsløringer og norske navn, til større spørsmål om:
• elitenettverk og habilitet
• overgangen fra politikk til lobbyvirksomhet
• bistand uten resultatmåling
• manglende kontroll med offentlige midler
• rente, inflasjon og politisk ansvar
• og hva som skjer når moderate velgere mister tilliten

Begge advarer mot økende avstand mellom makt og velgere – og spør hva som må til for å gjenopprette tilliten.

I denne episoden gjester jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg podkasten for en grundig samtale om Melkøya, Grunnloven, lobbyisme og demokratiets tilstand i Norge.

Da Stortinget behandlet elektrifiseringen av Melkøya, ble det hevdet at det ville være grunnlovsstridig å snu. Høgberg, som har skrevet doktoravhandling om tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven, mener dette argumentet ikke holder.

– Det er rett og slett ikke sant. Det er tull, sier hun.

Vi går gjennom:

• Hva Grunnlovens forbud mot tilbakevirkende lover faktisk betyr
• Om Stortinget var juridisk bundet i Melkøya-saken
• Manglende konsekvensutredninger
• Statens dobbeltrolle som eier i Equinor og regulator
• Fraværet av lobbyregister i Norge
• PR-byråer, svingdører og maktnettverk
• Pressens rolle – og hvorfor juridiske påstander ikke ble faktasjekket
• Sivilbeskyttelsesloven og utvidede fullmakter
• Om demokratiet er mer skjørt enn vi liker å tro

Er Norge så robust som vi tror – eller ser vi tegn til maktkonsentrasjon og svekket offentlig kontroll?

Hans Geelmuyden er tidligere PR-rådgiver, samfunnsdebattant – og mangeårig Høyre-medlem. I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness går han rett i strupen på sitt eget parti.

Er Høyre blitt «hjernedødt» etter 22 år med Erna Solberg?
Kan Ine Søreide redde partiet – eller blir hun skalpert før jul?
Har Frp overtatt rollen som det ledende borgerlige partiet?
Og er det nye klasseskillet i Norge skillet mellom offentlig og privat sektor?

Geelmuyden mener:

– Høyre har mistet ideologien sin
– Partiet styres ovenfra av en elite
– Det brukes 650 milliarder oljekroner uten konsekvensforståelse
– Frp kan bli det dominerende partiet på høyresiden i ti år
– Søreide må «rocke båten» – ellers er hun ferdig

Samtalen går også inn i Epsteinsaken, Arbeiderpartiets forfall, offentlig pengebruk, partidemokratiets tilstand og hvorfor politikk i dag handler mer om posisjonering enn prinsipper.

Norge trenger mer kraft. Men hva er den realistiske veien videre når motstanden mot vindkraft øker, havvind blir dyrere enn antatt, og kraftbehovet fortsetter å vokse?

I denne podkasten møtes Bård Vegar Solhjell, direktør i Fornybar Norge, og Jonny Hesthammer, direktør i Norsk Kjernekraft, til en grundig og til tider skarp debatt om kjernekraftens rolle i Norge. Samtalen ledes av Ole Asbjørn Ness.

Debatten kretser rundt noen av de mest omstridte spørsmålene i norsk energipolitikk:
– Når kan kjernekraft realistisk bidra med ny kraft i Norge?
– Har Norge kompetansen og institusjonene som trengs?
– Er kjernekraft for dyr, eller brukes feil kostnadsmål i debatten?
– Er kjernekraft en trussel mot vannkraftens verdi?
– Vil folkelig motstand stoppe kjernekraft slik den har gjort med vindkraft?

Solhjell argumenterer for at kjernekraft i beste fall er en langsiktig løsning, og advarer mot å la fremtidsløfter forsinke kraftutbygging som trengs nå. Hesthammer mener på sin side at teknologien allerede er moden, at tidslinjen overdrives, og at private aktører kan levere kjernekraft langt raskere enn det som legges til grunn i norsk politikk.

Professor i historie Hilde Henriksen Waage har forsket på Oslo-prosessen i over 30 år. I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness går hun systematisk gjennom funnene som har gjort hennes forskning kontroversiell i Norge.

Waage utfordrer den etablerte fortellingen om Norge som nøytral fredsmegler. Basert på tilgang til graderte dokumenter og omfattende arkivstudier hevder hun at Norge i praksis opptrådte på Israels premisser under forhandlingene, og at den norske rollen var langt mer maktpolitisk enn moralsk.

Samtalen dekker blant annet:
– hvorfor «nøytral megling» er en myte i internasjonal diplomati
– hvordan norske forhandlingsutspill ble klarert med Israel, men ikke med palestinerne
– den ekstreme svakheten på palestinsk side på begynnelsen av 1990-tallet
– hvordan USA etter hvert ble holdt utenfor Oslo-sporet
– hvorfor Oslo-avtalen aldri var en fredsavtale
– hvordan fortellingen om «fredsnasjonen Norge» vokste frem
– og hva som skjedde da Waage publiserte funn som utfordret dette narrativet

Waage forteller også om personlig og faglig motstand, om stans i forskning, og om sentrale dokumenter fra Oslo-prosessen som ifølge henne fortsatt mangler i norske arkiver.

I denne episoden av podkasten møter Ole Asbjørn Ness kriserådgiver og kommentator Jarle Aabø til en lang og grundig samtale om kongehuset, de siste skandalene og hvordan håndteringen av dem har utviklet seg til en omfattende omdømmekrise.

Samtalen tar utgangspunkt i kronprins Haakons uttalelse om å «passe på flokken», og diskuterer hvorfor en tilsynelatende menneskelig setning kan få alvorlige institusjonelle konsekvenser. Aabø analyserer manglende rolleforståelse hos både kronprinsessen, kronprinsen og prinsesse Ingrid Alexandra, og mener kongehuset har undervurdert hvordan offentligheten reagerer når private hensyn settes foran institusjonelt ansvar.

Det rettes også skarp kritikk mot håndteringen av Epstein-forbindelsene, tausheten som har preget kommunikasjonen, og strategien med utsettelser og ufullstendige beklagelser. Skaugum trekkes frem som et symbol på hvorfor saken oppleves mer alvorlig enn tidligere kongelige skandaler.

Videre diskuterer Ness og Aabø pressens rolle, podcastenes funksjon som korrektiv til tradisjonelle medier, og hvor grensene går for legitime spørsmål når makt og offentlig tillit står på spill.

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness tidligere stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet Christian Tybring-Gjedde til en lang og kompromissløs samtale om norsk utenrikspolitikk, bistand og makt.

Tybring-Gjedde advarte allerede i 2021 mot manglende kontroll, inhabilitet og tette nettverk i Utenriksdepartementet. Nå, i kjølvannet av avsløringene rundt Terje Rød-Larsen, International Peace Institute (IPI) og norsk bistandsforvaltning, mener han at kritikken har fått ny tyngde.

Samtalen tar for seg:
– hvorfor 130 millioner kroner til en privat tenketank aldri ble skikkelig ettergått
– hvordan bistandsindustrien har blitt et system uten målbare resultater
– hvorfor Norges selvbilde som “fredsnasjon” er en myte
– samrøret mellom politikere, diplomater, medier og internasjonale organisasjoner
– hvorfor regjeringen motsetter seg en reell, ekstern gransking av UD
– hvordan karrierer, lojalitet og stillhet belønnes i det utenrikspolitiske systemet

Epstein-avsløringene fortsetter å sende sjokkbølger gjennom norsk politikk. I denne podkastsamtalen diskuterer Ole Asbjørn Ness med Elin Ørjasæther, Eirik Furuseth og Mathilde Fasting hva avsløringene betyr for norsk utenriks- og bistandspolitikk – og ikke minst for Ine Eriksen Søreides muligheter som ny Høyre-leder.

Samtalen beveger seg fra konkrete varsler og habilitetsspørsmål til en bredere kritikk av det deltakerne omtaler som et «humanitær-politisk kompleks»: tette nettverk mellom politikere, diplomater, NGO-er og internasjonale organisasjoner, der penger, prestisje og moral glir sammen.

Er dette først og fremst en juridisk sak – eller en dyp politisk og moralsk krise? Kan politikere granske seg selv, eller trengs det et oppgjør utenfra? Og hva skjer med tilliten til det politiske systemet dersom saken ender uten reelle konsekvenser?

I denne episoden av podkasten møter Ole Asbjørn Ness generalløytnant (r) Robert Mood og redaktør Helge Lurås til en bred og dyptpløyende samtale om geopolitikk, krig, makt og tillit.

Utgangspunktet er Epstein-avsløringene og forbindelsene til norsk toppolitikk og diplomati – men samtalen beveger seg raskt videre til større spørsmål:
– Har Norge utviklet et humanitær-politisk kompleks uten tilstrekkelig kontroll?
– Hvor går grensen mellom nødvendig dialog og uakseptable gjenytelser i internasjonal politikk?
– Og hva skjer egentlig nå – i Ukraina, Midtøsten og i forholdet mellom USA, Europa og Russland?

Mood deler egne erfaringer fra FN og Midtøsten, inkludert konkrete episoder som belyser de etiske gråsonene i diplomatiet. Lurås analyserer maktstrukturer, nettverk og realpolitikk – både internasjonalt og i norsk sammenheng.

Samtalen dekker blant annet:
– Epstein-saken og konsekvensene for norsk elite og tillit
– Det «humanitær-politiske komplekset» og penge- og maktstrukturer i utenrikspolitikken
– Ukraina-krigen: tegn til forhandlinger, realitetsorientering og risiko for eskalering
– Iran og Midtøsten: hvorfor alle advarer mot krig – og hvorfor den likevel kan komme
– Norsk forsvarsopprustning: ruster vi oss for riktig krig, eller for den forrige?
– Hybridkrig, sabotasje og samfunnets sårbarhet