Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen om det børskrakket som venter ved konflikt med Kina, og om hvordan kinesisk økonomi har enorme utfordringer.

I dagens episode av podkasten Ness diskuterer sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Kinas økonomiske svekkelse og den økende spenningen rundt Taiwan. Andreassen advarer om at Kina, under press fra demografiske og økonomiske utfordringer, kan nærme seg en konflikt med Taiwan innen 2027–2029.

Andreassen peker på Kinas fallende økonomiske vekst, som ifølge IMF har sunket fra 10 % årlig til 5 %. Eiendomskrisen, med kollapsen av selskaper som Evergrande, og en ungdomsarbeidsledighet på over 20 %, svekker økonomien. Financial Times rapporterer at Kinas eksport til USA falt 13 % i 2023, dette vil bli forsterket av Trumps tollmurer.

Andreassen knytter dette til Kinas merkantilistiske politikk – eksporter mest mulig – som har skapt overinvesteringer og sårbarhet for globale handelssjokk.

Taiwan står sentralt i samtalen som et geopolitisk brennpunkt. Øya produserer 60 % av verdens halvledere gjennom TSMC, en ressurs Kina ønsker kontroll over. Andreassen mener president Xi Jinping, nå 71, ser gjenforening som en prioritet, drevet av ideologi og tidspress fra Kinas krympende arbeidsstyrke.

Kinas autoritære dreining under Xi, med økt overvåking og undertrykkelse, skremmer investorer og svekker økonomien ytterligere.

Andreassen advarer om at en konflikt kan utløse et globalt børsfall og forstyrre maritime handelsruter. Han trekker historiske paralleller til opptakten til andre verdenskrig, og oppfordrer til diplomatisk klokskap for å unngå eskalering.

For Europa og Norge understreker Andreassen behovet for å forberede seg på ekstreme scenarioer, inkludert styrking av NATO. Han ser Europa som en potensiell trygg havn for investorer hvis konflikten eskalerer. Likevel uttrykker han håp om at diplomatiet kan forhindre krig, selv om han anslår en økende risiko for konflikt før 2030.

Episoden er en kraftfull påminnelse om Kinas komplekse utfordringer og deres globale konsekvenser. Andreassens analyse, støttet av økonomiske data og geopolitiske innsikter, gjør denne podkasten til et must for alle som ønsker å forstå den nye verdensordenen.

I en uvanlig åpenhjertig opptreden i podkasten Ness påskeaften forteller Trygve Slagsvold Vedum at han skjønte at Jens ville bli finansminister da Jonas kalte ham Jens, og han går langt i å forsvare Trumps tollpolitikk. Hans overraskende positive kommentarer om Donald Trump vil stjele overskriftene.

Senterpartiets leder fremhever Trumps evne til å nå ut til den amerikanske arbeiderklassen, en analyse som kaster lys over hans egen politiske filosofi og Norges rolle i en globalisert verden.

I en tid der amerikansk politikk polariserer, velger Vedum å trekke frem noe positivt ved USAs president: hans evne til å gi stemme til de som føler seg oversett.

«Jeg tror at han treffer veldig mange folk som har mistet håpet,» sier Vedum om Trump. Han peker på hvordan Trump appellerer til lavere arbeiderklasser som har opplevd økonomisk stagnasjon i flere tiår. «Han treffer veldig mye av den lavere, lavere arbeidetklassen i USA,» legger han til, og understreker at dette er en gruppe som har blitt sviktet av det etablerte politiske systemet, inkludert demokratene.

Vedums analyse er basert på observasjoner fra en reise til USA høsten 2024, der han som finansminister møtte vanlige folk – fra konduktører til kioskansatte. «Alle støttet Trump,» forteller han, og forsøke r å forstå de underliggende årsakene til Trumps popularitet.

En ærlig og nær Vedum

Podkasten gir et sjeldent innblikk i Vedums personlighet. Han snakker fritt om alt fra kaninavliving til nasjonalromantikk. Når han diskuterer Senterpartiets exit fra regjeringen i 2023, er han krystallklar: «Det handler om at vi satt noen grenser.» Han understreker at partiets motstand mot å gi mer makt til EU, særlig innen energipolitikk, var en prinsippsak som sto over regjeringsdeltakelse.

Vedums deler anekdoter fra privatlivet, som da han avlivet to kaniner på lovlig vis, men ble rapportert på Facebook av naboer. «Det var helt etter boka,» insisterer han, og latteren som følger avslører en selvironi som gjør ham relaterbar.

Kritikk av globalisering og teknologigiganter

Vedum bruker også podkasten til å rette søkelyset mot økonomiske ulikheter skapt av globalisering og teknologiselskaper. Han trekker paralleller til 1800-tallets jernbaneutbygging i USA, der noen få ble rike mens mange ble fattigere. «De som eier de her plattformene, de eier egentlig hele verdens torg,» sier han om selskaper som Facebook og Google, og kritiserer hvordan de tjener på brukernes data uten å dele verdiene rettferdig.

Denne kritikken knyttes til hans refleksjoner om Trump. Vedum ser Trumps tollpolitikk som et svar på problemene skapt av et «fullstendig frihandelssystem» som har etterlatt store befolkningsgrupper i USA uten økonomisk fremgang. «Vi må også være bekymret for den der fullstendig frihandelsystemen som har vært i USA,» sier han, og peker på hvordan dette har skapt en «working poor»-klasse som jobber hardt uten å komme videre.

Regjeringsexit og nasjonal suverenitet

Samtidig avslører han overraskelsen over Jens Stoltenbergs inntreden som finansminister etter bruddet.

Og han fikk vite det da Jonas Gahr Støre ved en feiltagelse kalte ham for Jens.

«Jeg ble ganske overrasket da,» innrømmer han.

Vedum advarer mot en økende «juriststat» der jurister og byråkrater får for mye makt, og tar til orde for mer politisk styring og folkelig innflytelse. Han kritiserer også EUs standardisering, som han mener gjør livet dyrere og mer byråkratisk for vanlige folk, og trekker frem vann- og avløpsdirektivet som et eksempel på unødvendig regulering.

Melkøya bør kjøre på gass til kjernekraftverket kommer. Det blir bygd null vindkraft, og det er vindkraftens skyld. Alle fornuftige mennesker forstår at systemkostnadene blir enorme med vindkraft, og det gir DYR strøm. Klimatiltakene kan koste 20 prosent av BNP, og hver femte arbeidstaker må jobbe med klimatiltak. Jonny (Atomjonny) Hesthammer i Norsk Kjernekraft synger ut om norsk energi og klimapolitikk fra sin påskeferie i Spania.

I dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness deler Jonny Hesthammer (Atomjonny), gründer og leder av Norsk Kjernekraft AS, sin optimisme for kjernekraftens rolle i Norges energipolitikk etter partienes landsmøter. Samtidig uttryker han frustrasjon over treghet som forsinker løsninger på landets økende kraftunderskudd.

Arbeiderpartiet vedtok å utrede kjernekraftproduksjon, med fokus på konkrete lokasjoner. Høyre støtter private aktører som , som planlegger utbygging uten subsidier. Fremskrittspartiet (Frp) foreslår å integrere kjernekraft, opprette en kjernekraftmyndighet og satse på små modulære reaktorer (SMR) og thorium. Venstre overrasket med et vedtak om å fornye regelverket for kommersiell drift, mens KrF og Rødt også er meget positive, sistnevnte med krav om statlig eierskap. Senterpartiet vil styrke kjernekraftkompetansen, mens SV sa nei.

Kraftunderskudd og treghet

Hesthammer uttrykte frustrasjon over at debatten om kjernekraft forsinker kraftproduksjon, og avviste dette som tøv.

– Det er bygget null vindkraft de siste årene, og det er vindkraftens egen skyld.

Norge står overfor et økende kraftunderskudd grunnet elektrifisering og befolkningsvekst. Vindkraft møter areal- og kostnadsbegrensninger, mens kjernekraft kan levere stabil, arealeffektiv energi. Han kritiserte kortsiktige løsninger som væravhengig kraft, som øker systemkostnader og svekker Norges konkurransefortrinn med lave strømpriser. Disse kostnadene, som batterier og utenlandskabler, vil belaste innbyggerne.

Klimamelding og kostnader

Den nye klimameldingen, som setter mål om 70–75 % kutt i utslipp innen 2030, ble kritisert for urealistiske kostnadsanslag på 2–4 milliarder kroner årlig. Hesthammer og Ness mener kostnadene kan nærme seg en femtedel av BNP årlig, da Norge allerede har 50 % ren energi, noe som gjør ytterligere kutt svært dyre.

Kjernekraft som fremtidsløsning

Hesthammer argumenterte for at kjernekraft sikrer økonomisk vekst og velferd for fremtidige generasjoner. Sverige og Finland, med kjernekraft, unngår Norges arealbegrensninger, og SMR-er kan levere stabil energi, som på Melkøya, til konkurransedyktige kostnader (ca. 15 milliarder for 300 MW). Dette kan spare natur og støtte industri som datacentre.

En Ny Energidebatt

Hesthammer og verten etterlyste en mer langsiktig energidebatt, fri for ideologi. Kjernekraft kan kombinere miljøhensyn og økonomi, og med økende politisk støtte og klare rammeverk er Norge på vei – hvis beslutningene kommer raskt nok.

I en dagens episode av podkasten Ness advarer professor Øystein Tunsjø fra Forsvarets Høyskole om en ny æra preget av supermaktsrivalisering mellom USA og Kina. Han mener Kina sannsynligvis vil forsøke å innlemme Taiwan før 2032.

Dette er tråd med president Xi Jinpings tidsfrist, og at dette kan utløse en konvensjonell konflikt i Øst-Asia. Tunsjø understreker at denne rivaliseringen skiller seg markant fra den kalde krigen, og at Norge må forholde seg til en ny geopolitisk normal.

Tunsjø peker på at Kinas økonomiske, militære og teknologiske fremgang har gjort landet til en reell utfordrer til USA, noe som markerer en ny epoke. I motsetning til den kalde krigens ideologiske kamp mellom USA og Sovjetunionen, er dagens rivalisering mindre preget av proxykriger og ideologisk ekspansjon.

I stedet er Øst-Asia, spesielt Taiwan og Sør-Kina-havet, blitt det geopolitiske episenteret. «Under den kalde krigen møttes USA og Sovjetunionen i Europa, men nå møtes USA og Kina til havs. Dette gjør situasjonen mer ustabil,» sier Tunsjø.

Han fremhever at Kinas fokus på regionale ambisjoner, som å gjenvinne Taiwan, driver spenningen. Xi Jinping, som sannsynligvis vil søke en ny periode i 2027, ønsker å gå inn i historien som lederen som gjenforente Kina. Samtidig står Kina overfor demografiske utfordringer og en mulig handelskrig med USA, noe som kan redusere de økonomiske konsekvensene av en konflikt.

Tunsjø advarer om at Kinas økende militære kapasitet, særlig i marinen, gradvis tipper maktbalansen i deres favør. «Kina bygger verdens største marine, og om få år kan de føle seg trygge på å vinne en krig over Taiwan,» sier han.

I motsetning til den kalde krigens atomtrussel, mener Tunsjø at risikoen for en konvensjonell konflikt er høyere i dag, spesielt i Taiwanstredet. Han påpeker at USA står overfor en strategisk utfordring: å forsvare Taiwan nær Kinas kyst er kostbart, og en mulig tilbaketrekning kan svekke troverdigheten overfor allierte som Japan og Sør-Korea. Han trekker også paralleller til USAs historiske tilbaketrekninger i Asia, som i Vietnam, og stiller spørsmål ved om president Donald Trump vil prioritere Taiwan eller lene seg mot isolasjonisme.

For Norge innebærer denne nye æra en nødvendig tilpasning. Som NATO-medlem og nabo til Russland, som har et strategisk partnerskap med Kina, må Norge navigere i et komplekst sikkerhetslandskap. Tunsjø understreker at Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet, ettersom USA i økende grad fokuserer på Øst-Asia.

«Dette er den nye normalen. Norge kan ikke ignorere at supermaktsrivaliseringen former globale allianser og økonomiske forhold,» sier han.

Tunsjøs analyse, også presentert i hans bok Kampen om verdensmakten, nå tilgjengelig i pocket, er en påminnelse om at verden står ved et veiskille. Mens Xi Jinpings ambisjoner for Taiwan nærmer seg, må Norge og Europa forberede seg på en tid der geopolitiske spenninger og regionale konflikter kan prege internasjonal politikk.

Nyhaug peker på at nordmenn i økende grad søker det trygge og forutsigbare. – Folk søker det stabile, sier Ole Petter Nyhaiug i Opinion

I dagens episode av podkasten Ness deler Ole Petter Nyhaug, partner og fagansvarlig for trendanalyse i Opinion, innsikter om hva som preger nordmenns holdninger og bekymringer. Med flere tiår bak seg som en av Norges fremste eksperter på samfunnstrender, som Opinion måler jevnlig, tegner Nyhaug et bilde av et folk som søker stabilitet, trygghet og autentisitet i en verden preget av krig, uro og økonomisk usikkerhet.

Trygghet som ledestjerne

Nyhaug peker på at nordmenn i økende grad søker det trygge og forutsigbare. – Folk søker det stabile, sier han, og beskriver en bevegelse mot midten, både politisk og i livsstil. – Vi ser en retning mot det mer konservative, ikke bare politisk, men også i en søken etter å ta vare på seg selv, sine nærmeste og økonomien. Denne trenden forsterkes av globale kriser som krigen i Ukraina og uro i Midtøsten, som topper listen over nordmenns bekymringer. – Når folk føler seg truet, fokuserer de på trygghet, forklarer Nyhaug, og legger til at dette påvirker alt fra forbruksvaner til politiske preferanser.

Han trekker frem Arbeiderpartiets slagord «Trygghet for framtiden» som et eksempel på en politisk strategi som treffer tidsånden. – Det treffer ganske blink, sier Nyhaug. Samtidig ser han en taktikk i politikken der partier forsøker å fremstille motstandere som utrygge eller uerfarne for å vinne velgernes tillit.

Mental helse overgår klima blant unge

Mens voksne bekymrer seg for krig og global uro, har unge andre prioriteringer. Nyhaug forklarer at økonomi og helse, særlig mental helse, dominerer deres agenda. – Tidligere var mental helse og klima jevnbyrdige hjertesaker for unge, men nå har mental helse skutt fart og er langt foran, sier han. Denne endringen har blitt forsterket etter pandemien, og Nyhaug peker på en internasjonal trend der unge er stadig mer opptatt av psykisk velvære. Sosiale hjertesaker som kamp mot mobbing og økt inkludering er også høyt verdsatt.

Konservativ bølge og søken etter autentisitet

En tydelig trend Nyhaug identifiserer er en konservativ bølge, særlig blant unge menn, men også i befolkningen generelt. Dette handler ikke bare om partivalg, men om en søken etter realistiske og pragmatiske løsninger. – Folk søker det kjente og trygge, og det finner de ofte hos etablerte styringspartier som Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet, sier han. Han avviser imidlertid at det er en tydelig religiøs oppvåkning blant unge, til tross for enkelte medieoppslag om dette.

Samtidig ser Nyhaug en økende interesse for autentisitet. Nordmenn vender seg mot tradisjonelle løsninger og verdier, som uprosessert mat, enkle byggeteknikker og nasjonale tradisjoner. – Vi har komplisert oss bort og digitalisert oss bort, sier han, og trekker frem eksempler som japanske brannbeskyttelsesteknikker fra 2000 år tilbake som nå får ny oppmerksomhet. Denne trenden gjenspeiles også i reklamebransjen, der bedrifter går tilbake til å møte kunder ansikt til ansikt for å skape tillit.

Merkevarer trekker seg fra politiske standpunkter

Nyhaug bemerker at merkevarer i økende grad vegrer seg for å ta politiske standpunkter. – Folk ønsker ikke at merkevarer skal være politiske, sier han, og peker på eksemplet med Bud Light, som opplevde et kraftig fall i markedsandel etter et samarbeid med en transinfluencer. Unntak finnes, som Patagonia, der bærekraft er en del av merkevarens kjerne. Men generelt foretrekker forbrukere at bedrifter fokuserer på kvalitet, pris og sosialt engasjement som oppleves nært, som å gi jobber til utsatte grupper.

USA som trussel og valgkamp mot midten

En oppsiktsvekkende observasjon fra Opinions målinger er at bekymring for USAs rolle i verden har skutt til topps på listen over nordmenns bekymringer. – For første gang ser vi at tyngdepunktet i befolkningen heller mot å oppfatte USA som en trussel mot verdensfreden, sier Nyhaug.

I dagens episode av podkasten Ness er Jon Helgheim, førstekandidat for Fremskrittspartiet (Frp) i Buskerud, gjest. Han tar et oppgjør med kriminalitetsutviklingen i Drammen og Norge for øvrig.

Tallene viser en betydelig overrepresentasjon av enkelte innvandrergrupper i ungdomskriminalitet. «Dette er dramatiske tall som krever at vi handler nå,» sa Helgheim, og understreket behovet for en tøffere integreringspolitikk og strengere tiltak mot kriminalitet og mindre innvandring.

SSB-tallene viser blant annet at unge menn fra Somalia i Oslo har over 2 120 siktelser per 1 000 innbyggere i aldersgruppen 15–24 år i perioden 2020–2023 – femten ganger høyere enn befolkningen uten innvandrerbakgrunn.

Helgheim mener dette reflekterer et «alvorlig integreringsproblem» og krever en ny tilnærming, inkludert strengere innvandringspolitikk og målrettede tiltak mot høyrisikogrupper.

Podkastvert Ness var imidlertid kritisk til Frp’s historiske arbeid på feltet, spesielt under Siv Jensens tid som finansminister. Ness hevdet at Jensen unnlot å prioritere detaljert statistikk om innvandring og kriminalitet, noe som kunne ha gitt et bedre grunnlag for politiske tiltak tidligere.

«Det var en forsømmelse som har gjort det vanskeligere å ta tak i problemene i tide,» sa Ness, og utfordret Helgheim på hvorfor Frp ikke presset hardere på for slik datainnsamling i regjering.

Helgheim forsvarte Frp’s linje og viste til partiets innsats for å få SSB til å utarbeide mer spesifikke tall, som nå brukes til å belyse utfordringene.

Professor Jan Emblemsvåg ved NTNU har forsket seg frem til at gasskraft gir like lave klimagassutslipp som vindkraft på land, og det blir mye billigere totalt sett.

De er de sjeldne jordartene som kreves til permanent magnetene som benyttes i moderne vindturbiner som spesielt drar utslippene i været.

Emblemsvåg har fått tall fra Kina som viser hva disse er: Og da er ikke vindkraft lenger spesielt klimavennlig.

Forskningen hans får stor oppmerksomhet utenfor Norge. Men i Norge er få interessert. Alt dette fremkommer i dagens episode av podkasten Ness, hvor de også går inn på lagring, hydrogen, ammoniakk, skip og luftfart. Dagens podkast er et must for alle som er interessert i energipolitikk.

Emblemsvåg peker på at vindkraftens avhengighet av værforhold skaper et ustabilt kraftsystem som krever omfattende subsidier for å fungere. Systemkostnadene ikke de såkalt lcoe-kostnadene er de som spiller samfunnsøkonomisk rolle.

Han trekker frem EU, som årlig bruker mellom 80 og 90 milliarder euro på subsidier til fornybar energi. «Systemet er rigget slik at det alltid trenger støtte,» sier han. Når vinden ikke blåser eller solen ikke skinner, faller kraftproduksjonen, og prisene skyter i været. Dette skaper en ond sirkel der høye priser rammer både industri og husholdninger, mens subsidier holder systemet kunstig oppe.

Vindkraft og sol kannibaliserer på seg selv. Når de produserer blir prisene lave eller negative, men når prisene er høye, da kan de ikke produsere.

Lagring som batterier, hydrogen eller ammoniakk er bare å glemme. Det er altfor dyrt og energitapet er altfor høyt, forklarer Emblemsvåg.

Hvis hele Europa skal gjøre som Tyskland, da vil kontinentet bli avindustrialisert.
Emlemsvåg illustrerer poenget med Tyskland, som har satset tungt på sin «Energiewende» – overgangen til fornybar energi. Ifølge Emblemsvåg har Tyskland redusert klimautslippene sine med omtrent 25 % fra 2002 til 2022, men prosessen har nå stagnert.

Høye kraftpriser har ført til store problemer for tysk industri, som er landets største strømforbruker. «Tysk industri sliter, og husholdningene lider under høye priser,» forklarer han. Han hevder videre at Tyskland for første gang på flere tiår har blitt nettoimportør av kraft, delvis på grunn av ustabiliteten i fornybarsystemet.

Emblemsvåg argumenterer for at gasskraft, når man regner med hele livsløpet – fra produksjon til drift og avhending – kommer ut som et like klimavennlig alternativ som vindkraft. I motsetning til vindkraft gir gasskraft stabil energiforsyning uten behov for subsidier i samme skala.

«Gasskraft billigere og mer pålitelig, uten å gå på bekostning av kraftproduksjonen,» sier han.

Emblemsvåg mener at det nåværende systemet, som er avhengig av variable fornybare kilder, fører til økonomiske og industrielle utfordringer som kunne vært unngått med en mer balansert energimiks, hvor kjernekraft er med.

For ordens skyld: Ole Asbjørn Ness har arbeidet som rådgiver for Norsk Kjernekraft AS.

Kunstneren Tonje Gjevjon snakker med Ness om Tinder-kulturen som minner om sexkjøp, om kjærlighet, og hvordan kjønnsforskjellene er mye større enn vi tror.

Samtalen starter med et direkte spørsmål: «Hvordan er det lesbiske miljøet?» Dette sparker i gang en diskusjon om identitet, kjønnsnormer og endringer i skeive miljøer over tid. Gjevjon, kjent for sine skarpe og ofte kontroversielle perspektiver, gir et innblikk i hva det vil si å være lesbisk i dag, samtidig som hun reflekterer over fortidens lesbemiljø og dets utvikling.

Et av de kontroversielle temaene hun snakker om er unge menn som kommer inn i det homofile miljøet, kan bli misbrukt av eldre menn som misbruker dem. Et tema det homofile miljøet ikke tør snakke om, ifølge henne.

Hun peker på at det en gang fantes et tydelig lesbemiljø i Norge – et fellesskap der lesbiske kvinner møttes, organiserte seg og skapte sine egne rom. Dette miljøet, hevder Gjevjon, har i stor grad forsvunnet.

«Det er ikke lenger et samlet lesbemiljø som det var før. Nå er alt mer fragmentert, og mange av de gamle rommene finnes ikke lenger,» reflekterer hun. Hun knytter dette til bredere samfunnsendringer, der skeive identiteter har blitt mer integrert, men også mer diffuse.

Samtalen glir videre til temaer som sexkjøp og kjønnsforskjeller. Gjevjon trekker paralleller mellom moderne apper for uforpliktende sex og sexkjøp, der menn ofte søker rask tilfredsstillelse uten relasjonelle bånd. Ness undrer om ikke kvinner kan være minst like overfladiske som menn?

«Hvor mye ydmykelse tåler man?» Her kommer hun inn på et kjernepunkt i episoden: Kvinner, mener hun, har høyere toleranse for krenkelser enn menn, som raskt opplever ærestap når de utsettes for offentlig kritikk eller konsekvenser av sine handlinger. «Menn mister ære når de blir tatt for noe, mens kvinner bærer det annerledes,» sier hun, og peker på hvordan samfunnet dømmer kjønnene ulikt.

Episoden, som varer i drøye 44 minutter, er en blanding av personlige refleksjoner og samfunnskritikk.

I dagens podkasten Ness deler energidebattant og forfatter Hogne Hongset sin kritiske analyse av hvordan Statnett har bidratt til Norges skyhøye strømpriser.

Med flere tiårs erfaring fra energibransjen tegner Hongset et bilde av en bevisst strategi fra Statnett som har ført til økte priser for forbrukerne.

Hongset, som også er rådgiver i Motvind, forklarer at Statnett, som ble skilt ut fra Statkraft i 1991, gradvis har fått en dominerende rolle i norsk energipolitikk. Ifølge Hongset har selskapet, som har monopol på overføringsnettet, brukt denne posisjonen til å bygge unødvendige utenlandskabler til høyprisområder som Tyskland og England. Disse kablene, hevder han, ble ikke bygget for å sikre forsyningssikkerhet, men for å importere europeiske strømpriser til Norge, noe som har beriket kraftbransjen på bekostning av vanlige forbrukere.

– Statnett har spilt en sentral rolle. De har koblet oss til markeder med høye priser, og resultatet er at vi alle betaler mer, sier Hongset i podkasten.

Han mener politikerne har blitt ført bak lyset av Statnetts kommersielle agenda, og at løsningen ligger i å ta politisk kontroll over krafteksporten. Hongset understreker at Norge har nok kraft, men at systemet må endres for å prioritere nasjonale interesser fremfor kraftbransjens profitt.

Statnett fikk anledning til å høre podkasten og komme med tilsvar, men intet tilsvar kom. Det er forøvrig hjertlig velkomne til å gjeste podkasten Ness eller til en debattNESS med Hogne Hongset.

I det nye debattformatet debattNESS entrer AUF-leder Gaute Skjervø og Ole Asbjørn Ness arenaen for et oppgjør om Palestina-konflikten som er mer enn bare ordveksling – det er et parti retorisk sjakk.Med 25 minutter hver til rådighet spiller de ikke for å knuse motstanderen, men for å belyse, utfordre og lære. Her er ingen vinner basert på hvem som roper høyest, men en klok samtale som inviterer både Palestina-tilhengere og Israel-venner til å lytte og reflektere. Skjervø, med sitt engasjement for rettferdighet, løfter frem de humanitære lidelsene i Gaza og understreker at folkeretten er små nasjoners som Norges eneste vern i en kaotisk verden.Han uttrykker frustrasjon over at Ness ikke fullt ut anerkjenner dette prinsippet, men holder tonen saklig. Ness, på sin side, forsvarer Israels rett til selvforsvar som et demokrati og mener Skjervø demoniserer statsminister Benjamin Netanyahu.Han peker på jødehat som en drivkraft bak kritikken av Israel – et trekk i sjakkspillet som krever ettertanke, ikke bare reaksjon.Konfliktens bakteppe er dystert.Hamas’ helsemyndigheter i Gaza hevder at over 50 000 er drept siden oktober 2023, hvorav en tredjedel er barn, og framstiller ofrene som stort sett sivile. IDF kontrer med at over 20 000 av de drepte var Hamas-krigere, og at forholdet mellom sivile og stridende tap er én til én – et resultat av Hamas’ taktikk med å gjemme seg blant sivile i tettbefolkede områder. Disse tallene danner brettet debatten spilles på, og både Skjervø og Ness manøvrerer med presisjon for å forklare sine ståsteder uten å falle i polariseringens felle.Uenighet å bli klok avDebatten, som strekker seg over 52 minutter, er et eksempel på hvordan uenighet kan håndteres med klokskap. Skjervø spør hvordan omfattende bombing kan forsvares når sivile rammes, mens Ness trekker frem Hamas’ bruk av menneskelige skjold som en forklaring på tapene. Ingen av dem tyr til hissige utbrudd; i stedet legger de frem sine brikker – argumenter – med ro og respekt. Skjervø utfordrer Israels strategi, Ness Hamas' ansvar, og resultatet er en samtale man lærer av, ikke bare nikker eller rister på hodet til.For Palestina-tilhengere gir Skjervøs vekt på folkerett og rettferdighet et perspektiv å tygge på. For Israel-venner tilbyr Ness’ forsvar av demokratiske verdier et grunnlag for refleksjon.Dette er ikke en debatt der den som skriver mest vinner, men hvor hver brikke flyttes med omhu. Spenningen ligger i dybden, ikke i volumet. Skjervø og Ness viser at selv i en konflikt som Palestina-Israel kan man spille sjakk i stedet for å velte brettet. Lyst til å lære noe nytt? Lytt til podkasten og bli med på spillet!