NGI - Med blikket mot bakken

Chemical pollution is often invisible – but it does not go away. In this episode, we meet NGI researcher Hans Peter Arp, a leading expert on contaminated land, PFAS and environmental risk. Together, we take a deep dive into the scale of chemical pollution across Europe.

· Where are the most critical hotspots?

· What risks do "forever chemicals" pose to people, nature and drinking water?

· And how does Norway work with mapping, remediation and regulation?

We also discuss which policy measures are needed across Europe and whether there is reason for optimism. Expect a thought-provoking conversation about "forever chemicals," science-based solutions, and why prevention is crucial for the future of environmental and human health.

Norge er ett av få land i verden som har kvikkleire. I forskningsprosjektet SAFERCLAY samarbeider forskere, sentrale beslutningstakere, kommuner og industri om å forbedre håndteringen av kvikkleirerisiko.

Jean-Sebastien L'Heureux (NGI), Stein-Are Strand (NVE) og Gisle Bakkeli (Melhus kommune) deltar alle i SAFERCLAY. De tre diskuterer blant annet hvordan klimaendringer og menneskelig aktivitet påvirker stabiliteten i grunnen over tid.

• Hvordan kan ny teknologi brukes for å overvåke erosjon og endringer i terrenget?
• Kan droner, satellittdata og nye høydemodeller gi tidligere varsler enn tradisjonelle befaringer?
• Og kan smartere overvåking redusere behovet for store, naturinngripende sikringstiltak?

Et sentralt tema er utfordringene knyttet til menneskelig aktivitet, som er årsaken til de fleste store skred de siste tiårene, samt krysspresset kommunene står i når de må balansere utbyggingsbehov mot krav til samfunnssikkerhet.

• Når er et område "trygt nok" til å bygge, og hvem bestemmer hva som er akseptabel restrisiko?
• Hvordan oppleves det å sitte med det juridiske ansvaret når usikkerheten er stor?
• Og hvilken endring står øverst på ønskelisten hos de tre for å få økt sikkerhet og bærekraft i kvikkleireområder?

Gjester: Jean-Sébastien L'Heureux, NGI, avdelingsleder for naturfare i Trondheim og prosjektleder for SAFERCLAY

Stein-Are Strand, NVE, faggruppeleder for kvikkleire

Gisle Bakkeli, Melhus kommune, enhetsleder for kommunalteknikk

Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

Tunnelboring i berg kan være risikofylt. Bergmassene foran borekronen er i stor grad ukjente og kan skjule svakheter som koster tid, penger og i verste fall setter liv i fare.

Samtidig samler moderne boremaskiner inn enorme mengder data om berget. Disse dataene, MWD-data «Measure While Drilling», er blitt lagret, men er sjelden blitt brukt aktivt til å ta beslutninger.

Hva om vi kunne bruke disse dataene til å forstå hva som venter foran tunnelveggen? Og hva om maskinlæring og kunstig intelligens kan hjelpe oss å gjøre nettopp det?

I denne episoden møter vi Tom Frode Hansen, seniorspesialist ved NGI. I sitt doktorgradsarbeid har han utviklet maskinlæringsmodeller som kan «se gjennom berget» – før vi treffer det.

Hvordan kan KI gjøre tunnelbygging tryggere, mer presis og mer bærekraftig? Og hvordan endrer det måten vi tar beslutninger under bakken?

Gjest: Tom F. Hansen, seniorspesialist ved Avdeling for ingeniørgeologi og bergteknikk, NGI

Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

Sørpeskred er blant våre minst forståtte skredtyper. De kan løsne brått, bevege seg raskt og følge slakt terreng langt ned mot områder som ofte er helt uten snø. Likevel er de svært ødeleggende for veier, jernbane og annen infrastruktur – og forventes å bli vanligere i et varmere og våtere klima.

I denne episoden dykker vi ned i hva som skal til for at sørpeskred utløses, hvorfor de er så vanskelige å varsle, og hvilke snø- og terrengtyper som gjør noen områder mer utsatt enn andre.

Vi snakker også om hvordan NGI har vært en pioner innen sørpeskredforskning siden 1980-tallet, og hvorfor behovet for ny kunnskap er kritisk for både sikkerhet og beredskap framover.

Gjester er NGI-forskerne Kjersti Gisnås og Sunniva Skuset, som forklarer mekanismene bak sørpeskred, hva vi fortsatt ikke vet – og hva som skal til for at samfunnet kan forberede seg på «annerledesvintrene» i fremtiden.

Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene.

Hydrogen trekkes fram som en nøkkel i det grønne skiftet. Det kan lages av fornybar strøm, brukes som drivstoff, som energilager for overskuddsenergi fra sol og vind, og som råstoff i industrien. I 2050 blir det anslått at hydrogen vil kunne utgjøre tre-fire prosent av den globale energimiksen.

Men hvordan lagrer vi hydrogen trygt, i stor skala og til en fornuftig pris?

Svaret kan finnes under bakken.

Norge har både solid erfaring med energilagring under bakken og unike geologiske forutsetninger, ikke minst til havs.

Hvordan kan saltstrukturer, fjellformasjoner, porøse bergarter og oppbrukte olje- og gassfelt brukes for å lagre hydrogen?

Hva er de største tekniske utfordringene i dag for å lagre hydrogen trygt og kostnadseffektivt under bakken?

Hvorfor forskes det på lagring av hydrogen ved ekstrem kulde, såkalt kryogenisk lagring?

---------

Gjester: Tore Ingvald Bjørnarå, avdelingsleder for Energy Geomechanics and Geophysics ved NGI og Bahman Bohloli, seniorspesialist ved avdeling for Energy Geomechanics and Geophysics ved NGI.

Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

Når underjordiske konstruksjoner, som tunneler eller fjellanlegg, skal sikres, trenger man å vite kvaliteten på bergmassene. Q-systemet, der Q står for Quality, ble utviklet ved NGI på 1970-tallet.

Systemet brukes for å klassifisere bergmasser i Norge og internasjonalt. Verdens største undergrunns ishall på Gjøvik og verdens lengste tunnel, Lærdalstunnelen, er eksempler på store prosjekter hvor Q-systemet er blitt brukt.

Siden 2013 har NGI gitt ut Q-håndboka, som bygger på Q-systemet. Nylig ble en ny, oppdatert versjon publisert.

Hvordan ble Q-systemet til?

Hvordan bidrar dette klassifiseringssystemet av bergmasser til sikker, bærekraftig og kostnadseffektiv bygging i berg?

Og hvordan kan ny teknologi bidra til å utvikle og forbedre Q-systemet?

Q-håndboka kan lastes ned her:https://www.ngi.no/tunneler-og-q-systemet/

Gjester: Arnstein Aarset, avdelingsleder for ingeniørgeologi og bergteknikk, NGI og Rajinder Kumar Bhasin, teknisk ekspert ved avdeling for ingeniørgeologi og bergteknikk, NGI.

Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

De finnes over alt, men vi ser dem som oftest ikke: Sensorer og instrumenter som overvåker alt fra fjell, infrastruktur, bygg og havbunnen. NGI har jobbet med instrumentering og måling siden starten i 1953.

Hva er samfunnsnytten av å overvåke?

Hvordan har faget utviklet seg, og hvilke muligheter skaper ny teknologi?

Hvordan løser man utfordringer knyttet til å overvåke under krevende forhold, for eksempel langt til havs?

Gjest: Morten Saue, avdelingsleder for instrumentering og sanntidsovervåking ved NGI.

Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

Mer enn 26 prosent av Norges landareal har 30 meter eller mer med løsmasser over berg. Ligger det et uutnyttet potensial i å hente ren, fornybar energi ut av disse massene?

I NGIs nye kontorbygg, Campus Ullevål, har man tatt innovative grep og gjort om spunten i byggegropa til energispunt. Hør mer om hvordan man har gått fram, viktige læringspunkter, hvilke bygg løsningen kan egne seg for, og ikke minst: Hvor mye av energibehovet kan energiveggen i Campus Ullevål dekke?

Gjest: Sondre Gjengedal Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

Les mer om prosjektet: https://www.ngi.no/prosjekter/energispunt-pa-campus-ulleval/

7. mai samles samfunnsledere, forskere, gründere og andre som arbeider med klimatilpasning til den nasjonale konferansen om klimatilpasning – I hardt vær. Hva kan du forvente?

Erlend Moster Knudsen (NGI), Hege Hisdal (NVE) og Geir Holmgren (Gjensidige) gir deg en forsmak på viktige temaer på konferansen og samtaler om blant annet:

• Hvilke løsninger har vi?
• Hvor godt rustet er vi i Norge til å takle dagens og framtidas vær?
• Kan klimaendringene påvirke hva som kan være forsikringsbart og dermed hvor vi bør bygge og bo?
• Hva er de største barrierene for å få til god omstilling?
• Hvor viktig er erfaringsutveksling og samarbeid i klimatilpasningsarbeidet?

Hør også hva de tre ville ha prioritert hvis de var finansminister. Og meningsutveksling om koordineringsansvaret for klimatilpasning bør bli lagt til én myndighet og ikke åtte departementene som i dag.

Gjester: Erlend Moster Knudsen, avdelingsleder for klimatilpasning og hydrodynamikk (NGI), Hege Hisdal, direktør for hydrologisk avdeling (NVE), Geir Holmgren, konsernsjef (Gjensidige)

Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

Jordskjelvet vest for Sumatra i 2004 førte til en tsunami som forårsaket enorme ødeleggelser i kystsamfunn rundt Det indiske hav.

Her hjemme har vi hatt skred som har forårsaket dødelige flodbølger i blant annet Loen og i Tafjord. Men visste du at vi i forhistorisk tid hadde et undersjøisk skred på størrelse med Skottland i areal, som skapte en kystbølge som rammet Norskekysten fra Stavanger til Nordkapp, Skottland og trolig også Grønland og Danmark?

Hvordan kan vi best forutse og sikre oss mot slike naturkatastrofer?

Hvordan endret tsunamien i 2004 forskningsarbeidet for å vurdere risiko og rask varsling? Hvordan jobber NGI med sannsynlighetsvarsler og risikovurdering som sikrer myndighetene et godt kunnskapsgrunnlag?

Og kan nye, tunge regnemaskiner, såkalte supercomputere, i framtida gi oss mer regnekraft som kan gi oss enda bedre sannsynlighetsberegninger?

Gjest: Finn Løvholt, NGI, teknisk ekspert ved Avdeling for Geofare og dynamikk.

Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene