Hydrogen trekkes fram som en nøkkel i det grønne skiftet. Det kan lages av fornybar strøm, brukes som drivstoff, som energilager for overskuddsenergi fra sol og vind, og som råstoff i industrien. I 2050 blir det anslått at hydrogen vil kunne utgjøre tre-fire prosent av den globale energimiksen.

Men hvordan lagrer vi hydrogen trygt, i stor skala og til en fornuftig pris?

Svaret kan finnes under bakken.

Norge har både solid erfaring med energilagring under bakken og unike geologiske forutsetninger, ikke minst til havs.

Hvordan kan saltstrukturer, fjellformasjoner, porøse bergarter og oppbrukte olje- og gassfelt brukes for å lagre hydrogen?

Hva er de største tekniske utfordringene i dag for å lagre hydrogen trygt og kostnadseffektivt under bakken?

Hvorfor forskes det på lagring av hydrogen ved ekstrem kulde, såkalt kryogenisk lagring?

---------

Gjester: Tore Ingvald Bjørnarå, avdelingsleder for Energy Geomechanics and Geophysics ved NGI og Bahman Bohloli, seniorspesialist ved avdeling for Energy Geomechanics and Geophysics ved NGI.

Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

Når underjordiske konstruksjoner, som tunneler eller fjellanlegg, skal sikres, trenger man å vite kvaliteten på bergmassene. Q-systemet, der Q står for Quality, ble utviklet ved NGI på 1970-tallet.

Systemet brukes for å klassifisere bergmasser i Norge og internasjonalt. Verdens største undergrunns ishall på Gjøvik og verdens lengste tunnel, Lærdalstunnelen, er eksempler på store prosjekter hvor Q-systemet er blitt brukt.

Siden 2013 har NGI gitt ut Q-håndboka, som bygger på Q-systemet. Nylig ble en ny, oppdatert versjon publisert.

Hvordan ble Q-systemet til?

Hvordan bidrar dette klassifiseringssystemet av bergmasser til sikker, bærekraftig og kostnadseffektiv bygging i berg?

Og hvordan kan ny teknologi bidra til å utvikle og forbedre Q-systemet?

Q-håndboka kan lastes ned her:https://www.ngi.no/tunneler-og-q-systemet/

Gjester: Arnstein Aarset, avdelingsleder for ingeniørgeologi og bergteknikk, NGI og Rajinder Kumar Bhasin, teknisk ekspert ved avdeling for ingeniørgeologi og bergteknikk, NGI.

Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

De finnes over alt, men vi ser dem som oftest ikke: Sensorer og instrumenter som overvåker alt fra fjell, infrastruktur, bygg og havbunnen. NGI har jobbet med instrumentering og måling siden starten i 1953.

Hva er samfunnsnytten av å overvåke?

Hvordan har faget utviklet seg, og hvilke muligheter skaper ny teknologi?

Hvordan løser man utfordringer knyttet til å overvåke under krevende forhold, for eksempel langt til havs?

Gjest: Morten Saue, avdelingsleder for instrumentering og sanntidsovervåking ved NGI.

Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

Mer enn 26 prosent av Norges landareal har 30 meter eller mer med løsmasser over berg. Ligger det et uutnyttet potensial i å hente ren, fornybar energi ut av disse massene?

I NGIs nye kontorbygg, Campus Ullevål, har man tatt innovative grep og gjort om spunten i byggegropa til energispunt. Hør mer om hvordan man har gått fram, viktige læringspunkter, hvilke bygg løsningen kan egne seg for, og ikke minst: Hvor mye av energibehovet kan energiveggen i Campus Ullevål dekke?

Gjest: Sondre Gjengedal Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

Les mer om prosjektet: https://www.ngi.no/prosjekter/energispunt-pa-campus-ulleval/

7. mai samles samfunnsledere, forskere, gründere og andre som arbeider med klimatilpasning til den nasjonale konferansen om klimatilpasning – I hardt vær. Hva kan du forvente?

Erlend Moster Knudsen (NGI), Hege Hisdal (NVE) og Geir Holmgren (Gjensidige) gir deg en forsmak på viktige temaer på konferansen og samtaler om blant annet:

• Hvilke løsninger har vi?
• Hvor godt rustet er vi i Norge til å takle dagens og framtidas vær?
• Kan klimaendringene påvirke hva som kan være forsikringsbart og dermed hvor vi bør bygge og bo?
• Hva er de største barrierene for å få til god omstilling?
• Hvor viktig er erfaringsutveksling og samarbeid i klimatilpasningsarbeidet?

Hør også hva de tre ville ha prioritert hvis de var finansminister. Og meningsutveksling om koordineringsansvaret for klimatilpasning bør bli lagt til én myndighet og ikke åtte departementene som i dag.

Gjester: Erlend Moster Knudsen, avdelingsleder for klimatilpasning og hydrodynamikk (NGI), Hege Hisdal, direktør for hydrologisk avdeling (NVE), Geir Holmgren, konsernsjef (Gjensidige)

Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

Jordskjelvet vest for Sumatra i 2004 førte til en tsunami som forårsaket enorme ødeleggelser i kystsamfunn rundt Det indiske hav.

Her hjemme har vi hatt skred som har forårsaket dødelige flodbølger i blant annet Loen og i Tafjord. Men visste du at vi i forhistorisk tid hadde et undersjøisk skred på størrelse med Skottland i areal, som skapte en kystbølge som rammet Norskekysten fra Stavanger til Nordkapp, Skottland og trolig også Grønland og Danmark?

Hvordan kan vi best forutse og sikre oss mot slike naturkatastrofer?

Hvordan endret tsunamien i 2004 forskningsarbeidet for å vurdere risiko og rask varsling? Hvordan jobber NGI med sannsynlighetsvarsler og risikovurdering som sikrer myndighetene et godt kunnskapsgrunnlag?

Og kan nye, tunge regnemaskiner, såkalte supercomputere, i framtida gi oss mer regnekraft som kan gi oss enda bedre sannsynlighetsberegninger?

Gjest: Finn Løvholt, NGI, teknisk ekspert ved Avdeling for Geofare og dynamikk.

Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

Vi hører og leser om utfordrende grunnforhold i bygge- og anleggsprosjekter, noe som ofte fordyrer og forsinker prosjektene. Å jobbe mer digitalt kan være én løsning.

I tett samarbeid med bransjen har NGI utviklet Field Manager, som er ett eksempel på en ny digital løsning. Her samles alle data fra grunnundersøkelser i én felles skyløsning.

Hvordan fungerer Field Manager?

Norges største rådgivende ingeniørselskap, Norconsult, har tatt i bruk Field Manager i alle sine prosjekter. Hva er nytteverdien?

Og hvorfor er digital transformasjon så viktig for bygg- og anleggsbransjen?

Gjester: Truls Martens, NGI, produkteier for Field Manager, Mats Kahlström, NGI, geoteknisk ingeniør og produktutvikler, Henning Firman, Norconsult, leder digitaliseringsstrategi for geofag.

Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

Lytt også til podcastepisoden Hva er geofagene sin rolle i digitaliseringen av byggebransjen

Norge ligger langt bak i det digitale skiftet i byggebransjen. Det største hinderet er mangel på kompetanse og data.

Gevinstene ved å digitalisere byggebransjen er store i form av kostnadsreduksjon, lavere klimagassutslipp, raskere prosjektgjennomføring og økning i eksport av produkter og tjenester.

NGI satser på digital innovasjon og utvikling gjennom NGI Digital, rettet mot geobransjen, som omfatter blant andre geoteknikere, ingeniørgeologer, hydrogeologer og miljøgeologer.

Hvilke fordeler har vi ved å jobbe mer digitalt?

Hvilken kompetanse trenger byggebransjen på kort og lang sikt for å hindre at norsk byggebransje forblir en digital sinke?

Og hvordan skal vi få bransjen til å jobbe sammen og dra i samme retning?

Gjester: Kristin Paulsen, leder for NGI Digital, Truls Martens, produkteier for NGIs digitale plattform for grunnundersøkelser, Field Manager, Cathrine Mørch, direktør for digitalisering i Statsbygg.

Lytt også til podcastepisoden Hvordan kan digitale løsninger gi bedre kontroll over grunnforholdene i prosjekter?

Forurensning og økende avfallsberg fra bygg, anlegg og industri er en stadig økende miljøutfordring i vår tid. Men hvordan oppfører avfall seg, som et kassert kjøleskap eller en gammel stekeovn, på en avfallsfylling? Hvordan vil kontakten med jord, sol, tørke og flom endre det vi kaster? Avfallet skal ligge lenge, så hva skjer med plast og annet avfall om 50 og om 1000 år? Hvis detektiven i deg, viktigheten av samfunnsnytte, bærekraft, gjenbruk og gode løsninger blir vekket, da bør du lytte og lære mer om miljøgeoteknikk!

Gjester:

Tone Ratcliffe Smaavik, Avdelingsleder Miljøgeoteknikk ved NGI Gunvor Baardvik, Seniorspesialist Miljøgeoteknikk

Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

Biokullet har mange egenskaper som vi som samfunn kan ha nytte av. Ja, faktisk er det litt som et kinderegg: Med biokull kan vi blant annet lagre karbon, forbedre jordkvalitet og faktisk også binde opp forurensning i jorda slik at den ikke tas opp i planter og dyr og lekker ut til drikkevann.

Hvordan lager vi biokull og utnytter produktet i en sirkulær økonomi? Hvilken samfunnsnytte kan det å ta i bruk biokull ha? Har myndigheter og kommersielle aktører fått øynene opp for biokullets mange gode egenskaper?

Gjest: Erlend Sørmo, seniorforsker i Avdeling for miljøkjemi ved NGI

Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene