NGI - Med blikket mot bakken

7. mai samles samfunnsledere, forskere, gründere og andre som arbeider med klimatilpasning til den nasjonale konferansen om klimatilpasning – I hardt vær. Hva kan du forvente?

Erlend Moster Knudsen (NGI), Hege Hisdal (NVE) og Geir Holmgren (Gjensidige) gir deg en forsmak på viktige temaer på konferansen og samtaler om blant annet:

• Hvilke løsninger har vi?
• Hvor godt rustet er vi i Norge til å takle dagens og framtidas vær?
• Kan klimaendringene påvirke hva som kan være forsikringsbart og dermed hvor vi bør bygge og bo?
• Hva er de største barrierene for å få til god omstilling?
• Hvor viktig er erfaringsutveksling og samarbeid i klimatilpasningsarbeidet?

Hør også hva de tre ville ha prioritert hvis de var finansminister. Og meningsutveksling om koordineringsansvaret for klimatilpasning bør bli lagt til én myndighet og ikke åtte departementene som i dag.

Gjester: Erlend Moster Knudsen, avdelingsleder for klimatilpasning og hydrodynamikk (NGI), Hege Hisdal, direktør for hydrologisk avdeling (NVE), Geir Holmgren, konsernsjef (Gjensidige)

Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

Jordskjelvet vest for Sumatra i 2004 førte til en tsunami som forårsaket enorme ødeleggelser i kystsamfunn rundt Det indiske hav. 

Her hjemme har vi hatt skred som har forårsaket dødelige flodbølger i blant annet Loen og i Tafjord. Men visste du at vi i forhistorisk tid hadde et undersjøisk skred på størrelse med Skottland i areal, som skapte en kystbølge som rammet Norskekysten fra Stavanger til Nordkapp, Skottland og trolig også Grønland og Danmark?

Hvordan kan vi best forutse og sikre oss mot slike naturkatastrofer?

Hvordan endret tsunamien i 2004 forskningsarbeidet for å vurdere risiko og rask varsling? Hvordan jobber NGI med sannsynlighetsvarsler og risikovurdering som sikrer myndighetene et godt kunnskapsgrunnlag? 

Og kan nye, tunge regnemaskiner, såkalte supercomputere, i framtida gi oss mer regnekraft som kan gi oss enda bedre sannsynlighetsberegninger?

Gjest: Finn Løvholt, NGI, teknisk ekspert ved Avdeling for Geofare og dynamikk. 

Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

Vi hører og leser om utfordrende grunnforhold i bygge- og anleggsprosjekter, noe som ofte fordyrer og forsinker prosjektene. Å jobbe mer digitalt kan være én løsning.

I tett samarbeid med bransjen har NGI utviklet Field Manager, som er ett eksempel på en ny digital løsning. Her samles alle data fra grunnundersøkelser i én felles skyløsning.

Hvordan fungerer Field Manager?

Norges største rådgivende ingeniørselskap, Norconsult, har tatt i bruk Field Manager i alle sine prosjekter. Hva er nytteverdien?

Og hvorfor er digital transformasjon så viktig for bygg- og anleggsbransjen?

Gjester: Truls Martens, NGI, produkteier for Field Manager, Mats Kahlström, NGI, geoteknisk ingeniør og produktutvikler, Henning Firman, Norconsult, leder digitaliseringsstrategi for geofag.

Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

Lytt også til podcastepisoden Hva er geofagene sin rolle i digitaliseringen av byggebransjen  

Norge ligger langt bak i det digitale skiftet i byggebransjen. Det største hinderet er mangel på kompetanse og data.

Gevinstene ved å digitalisere byggebransjen er store i form av kostnadsreduksjon, lavere klimagassutslipp, raskere prosjektgjennomføring og økning i eksport av produkter og tjenester.

NGI satser på digital innovasjon og utvikling gjennom NGI Digital, rettet mot geobransjen, som omfatter blant andre geoteknikere, ingeniørgeologer, hydrogeologer og miljøgeologer.

Hvilke fordeler har vi ved å jobbe mer digitalt?

Hvilken kompetanse trenger byggebransjen på kort og lang sikt for å hindre at norsk byggebransje forblir en digital sinke?

Og hvordan skal vi få bransjen til å jobbe sammen og dra i samme retning?

Gjester: Kristin Paulsen, leder for NGI Digital, Truls Martens, produkteier for NGIs digitale plattform for grunnundersøkelser, Field Manager, Cathrine Mørch, direktør for digitalisering i Statsbygg.

Lytt også til podcastepisoden Hvordan kan digitale løsninger gi bedre kontroll over grunnforholdene i prosjekter?  

Forurensning og økende avfallsberg fra bygg, anlegg og industri er en stadig økende miljøutfordring i vår tid. Men hvordan oppfører avfall seg, som et kassert kjøleskap eller en gammel stekeovn, på en avfallsfylling? Hvordan vil kontakten med jord, sol, tørke og flom endre det vi kaster? Avfallet skal ligge lenge, så hva skjer med plast og annet avfall om 50 og om 1000 år? Hvis detektiven i deg, viktigheten av samfunnsnytte, bærekraft, gjenbruk og gode løsninger blir vekket, da bør du lytte og lære mer om miljøgeoteknikk!  

Gjester: 

Tone Ratcliffe Smaavik, Avdelingsleder Miljøgeoteknikk ved NGI Gunvor Baardvik, Seniorspesialist Miljøgeoteknikk

Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

Biokullet har mange egenskaper som vi som samfunn kan ha nytte av. Ja, faktisk er det litt som et kinderegg: Med biokull kan vi blant annet lagre karbon, forbedre jordkvalitet og faktisk også binde opp forurensning i jorda slik at den ikke tas opp i planter og dyr og lekker ut til drikkevann.

Hvordan lager vi biokull og utnytter produktet i en sirkulær økonomi? Hvilken samfunnsnytte kan det å ta i bruk biokull ha? Har myndigheter og kommersielle aktører fått øynene opp for biokullets mange gode egenskaper?

Gjest: Erlend Sørmo, seniorforsker i Avdeling for miljøkjemi ved NGI

Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

Sommeren 2023 gikk det opp for mange av oss hvordan vi mennesker må tilpasse oss konsekvensene av de menneskeskapte klimaendringene – også her hjemme. I august ble store deler av Sør-Norge rammet av ekstremværet Hans. Bare to uker senere kom det på nytt styrtregn over deler av Østlandet som gjorde at folk måtte evakuere hjemmene sine. 

Hvordan skal vi mennesker tilpasse oss konsekvensene av disse store endringene i klimaet? Kan det å i større grad enn i dag ta i bruk naturen, såkalte naturbaserte løsninger, være en del av svaret? 

Amy Oen og Amanda DiBagio forsker og jobber med naturbaserte løsninger. I denne podcasten snakker de om hvordan vi kan tilpasse oss konsekvensene av endringene i klimaet ved å la naturen selv få større plass enn i dag, og de mulighetene og utfordringene som ligger i en slik tilnærming.

Gang på gang ser vi at krevende og uforutsette grunnforhold i byggeprosjekter gjør at tids- og kostnadsskjemaer i byggeprosjekter sprekker. Hvordan kan vi unngå "grunnforholdfella"? 

Gjester: Tone Ratcliffe Smaavik, Avdelingsleder Miljøgeoteknikk på NGI og Odd Arne Fauskerud, Fagdirektør Geofag hos Multiconsult.

Programleder: Øydis Castberg

Podcasten tar opp de samme temaer som ble diskutert på NGIs arrangement på Arendalsuka 2023.

Du kan se opptak av hele arrangementet her:

https://www.ngi.no/aktuelt/se-opptak-av-ngis-arrangementer-pa-arendalsuka-2023/

At one of NGI's laboratories, researchers have done their best to mimic the conditions that are 384,400 kilometers away from Earth: The conditions on the Moon. By studying 10,000 particles from the Apollo expeditions, they gather valuable information for the first Moon expedition in 50 years – the Artemis. This time, the aim is to build a habitable base on the Moon, with permanent constructions and, for instance, a system for food production. After all, there are no lunar food delivery or takeaway services available for future astronauts. 

So, what are the conditions on the Moon like? How do materials, like a grain of lunar soil, behave? Is there, for instance, sufficient minerals in the lunar soil to grow food? And what about water? 

NGI's senior geophysicist Dylan Mikesell and senior researcher Luke Griffiths have the answers to this and much more exciting information about the Moon and why knowledge about the ground conditions is essential.  

Innen 2100 spår klimaforskere at vi vil ha 20 prosent mer nedbør. Deler av nedbøren vil komme som styrtregn. Hvordan kan vi redusere risiko forbundet med klimaendringer, økt nedbør og flomvann der vi bygger og bor?  

Siden 2015 har forskere, offentlige etater og privat næringsliv jobbet sammen i Senter for forskningsdrevet innovasjon, Klima2050, for å finne gode løsninger på økt nedbør i det bygde miljøet i form av eksempelvis fukt i bygninger, overvann og vannutløste skred.  

Kunnskapsarven som forskningsinnsatsen etterlater seg inkluderer mer enn 50 innovasjoner, 16 pilotprosjekter, mange spin off-prosjekter, 130 mastergradsstudenter og 15 doktorgradskandidater.  

• Samlet har vi utviklet metodikk, teknologi og løsninger som bringer oss et langt stykke framover, sier NGI-forsker Anders Solheim, som har ledet arbeidet i senteret knyttet til vannutløste jordskred. 

• Vi er en verdikjede, der forvaltningen setter krav og det private næringslivet skal levere løsninger. Ved å jobbe samen har vi fått økt kunnskap og kompetanse om de ulike perspektivene. Disse erfaringene kan vi ta med oss når vi skal finne løsninger, sier Berit Time, senterleder i Klima2050. 

Flere resultater og tanker om veien videre for å tilpasse oss klimaendringene får du i podcasten.  

Klima2050 er finansiert av 19 partnere og Forskningsrådet. Mer informasjon finner du på Klima2050.no.