Et oliventre på Kreta har gitt frukt i over 3000 år. Det sto der da minoerne bygde palasser, da romerne erobret øya og da ottomanene opprettet det kretiske emirat. Hver høst bærer det fortsatt frukt, men kan klimaendringer bety den siste olje for Middelhavet? 

Stian Bromark er ansvarlig redaktør i Agenda Magasin, eier to olivenlunder på Kreta og er aktuell med boka «Min greske olivenlund» (Res Publica). For selv om oliventrærne hans er 400 år gamle og gir olje av ypperste kvalitet, har de siste fem årene bydd på en god del trøbbel: tørke som tar avlinger, svømmebasseng som stjeler vannet, og en olivenflue som trives stadig bedre i de milde vintrene. Noen bønder har allerede gitt opp — og om ikke den lukrative turistbransjen frister, passer klimaet nå bedre til å plante mango og avokado (!) enn de tradisjonsrike oliventrærne.

Dette er siste episode i serien vår om landbruk.

Nevnt i episoden:

• «Min greske olivenlund» av Stian Bromark 
• Rapporten «Klimaendring utfordrer det norske matsystemet» (Vista Analyse, Ruralis og NIBIO, på oppdrag fra Miljødirektoratet, 2022) 
• Rapporten «Klima i Norge 2100»

Programleder: Astrid Dypvik 
Produsent: Steinar Jung-Lian

Noen har snakket sammen er laget av Tankesmien Agenda:  

Følg oss på:
Instagram
Facebook
LinkedIn
TikTok

På papiret er inntektsgapet tettet. Årets jordbruksavtale gir bøndene en ramme på 3,71 milliarder og et løft på 91 000 kroner per familieårsverk. Akkurat nok til å lande på nivå med andre grupper i 2027, slik Stortinget har krevd. Men Nationen-kommentator Hans Bårdsgård er ikke overbevist. Han peker på at nesten hele doblingen i budsjettoverføringer har gått rett til å dekke kostnadseksplosjonen, at normeringen trekker fra inntekt bonden aldri ser, og at egenkapitalen i fjøset ikke gir avkastning slik den ville gjort andre steder. Resultatet er at den reelle inntekten ligger langt under det offisielle tallet.

Han har dekket norsk landbrukspolitikk i årevis og selv drevet kornproduksjon i Trøndelag. Her forklarer han årets jordbruksoppgjør, med innsendte spørsmål fra blant andre Geir Pollestad og matskribent Siri Helle.


Nevnt i episoden:

• Riksrevisjonens undersøkelse av norsk landbrukspolitikk og matsikkerhet (2023)
• Bondeopprøret (2021)
• Opptrappingsvedtaket for jordbruk (1975)

Programleder: Astrid Dypvik 
Produsent: Steinar Jung-Lian

Noen har snakket sammen er laget av Tankesmien Agenda:  

Følg oss på:
Instagram
Facebook
LinkedIn
TikTok

Norge mister ett gårdsbruk om dagen. Hormuzstredet er stengt, forsyningskjedene knirker, og fra NATO kommer det verken melkekuer eller kunstgjødsel. Likevel krangler Stortinget om en milliard kroner i jordbruksoppgjøret.

I andre episode av jordbruksoppgjør-serien møter Espen Thygesen to av Stortingets landbrukspolitiske talspersoner: Geir Jørgensen fra Rødt og Ingrid Fiskaa fra SV. De tar for seg gapet mellom bondeorganisasjonenes krav og statens tilbud, bondeopprøret fra 2021, matberedskap som sikkerhetspolitikk, og spørsmålet som både Rødt og SV er enige om: Kan god klimapolitikk og god distriktspolitikk være samme sak?

Nevnt i episoden:

• Bondeopprøret 2021
• Mercosur-handelsavtalen og import av kyllingkjøtt fra Argentina
• Stortingsmelding 11 (2023–2024): Strategi for økt selvforsyning og plan for opptrapping av inntektsmuligheter i jordbruket
• Oslofjordens miljøproblemer og nitrogenavrenning
• Revidert nasjonalbudsjett 2026

Programleder: Espen Thygesen. Produsert av Steinar Jung-Lian.

Noen har snakket sammen er laget av Tankesmien Agenda
Følg oss på Instagram: https://www.instagram.com/tankesmien_agenda/

Fly over Norge, og du ser skog. Fjell. Fjord. Men knapt en åker. Bare tre prosent av landarealet er dyrkbar jord, mot 60 prosent i Danmark. Likevel har vi bygget verdens nordligste fungerende landbruk, og en næringsmiddelindustri som omsetter for 200 milliarder i året. Og nei: vi kan ikke bare leve av fisk hvis det smeller. Historien viser at fisken dekker maks ti prosent av energibehovet, uansett hvor hardt vi prøver.

Chr. Anton Smedshaug er daglig leder i AgriAnalyse, forfatter av en rekke bøker om landbruk og samfunnsøkonomi, og tidligere fungerende statssekretær i Klima- og miljødepartementet. I samtale med Agenda-rådgiver Espen Thygesen tar han oss fra kornmangel under napoleonskrigene til årets jordbruksoppgjør, der bøndene krever 4,2 milliarder kroner. Hva er kanaliseringspolitikken? Hvorfor ble bondeopprøret mildere i Norge enn i resten av Europa? Og hvorfor ligger bøndene fortsatt over 60 000 kroner bak i inntekt?

Dette er del én av en serie om landbruksforhandlingene i 2026. Vi går igjennom tallgrunnlag og historikk til hva som faktisk står på spill i år.

Nevnt i episoden:
— Meld. St. 11 (2023–2024): «Strategi for økt selvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmulighetene i jordbruket» https://www.regjeringen.no/contentassets/6fda1102aed84e64850950404752e7e7/nn-no/pdfs/stm202320240011000dddpdfs.pdf

— NOU 2022:14 «Inntektsmåling i jordbruket» (Grytten-utvalget)  https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ekspertutvalg-for-inntektsmaling-i-jordbruket/id2867523/

— AgriAnalyse  https://www.agrianalyse.no

Programledere: Astrid Dypvik og Espen Thygesen
Produsert av Steinar Jung-Lian

Noen har snakket sammen er laget av Tankesmien Agenda: https://www.tankesmienagenda.no
Følg oss på Instagram: https://www.instagram.com/tankesmien_agenda/

Skal alle norske elever ta standardiserte prøver og synge lys og varme? Eller bør læreren få droppe testene og heller sette på fire pils og en pizza? Rødts Hege Bae Nyholt mener svaret er ganske opplagt.

Nyholt er stortingsrepresentant og sitter i utdannings- og forskningskomiteen. I samtale med Axel Fjeldavli går hun gjennom Rødts skolepolitikk: mer tillit til lærerne, færre standardiserte tester, praktisk undervisning i alle fag og en fellesskole som skal tåle både kompetansekrise, kulturkrig og TikTok-radikalisering.

Nevnt i episoden:

• «Flere skoletimer, svakere resultater?» med Elise Farstad Djupedal — tidligere episode av Noen har snakket sammen https://open.spotify.com/episode/3WM1LTZKWIK92FEIYvcg4t
• Grunnskolen som kunnskapspolitikk: Politisk styring av skolens innhold, omfang og organisering 1954-2024 
  https://nva.sikt.no/registration/019a103f8078-42be3ed6-58a7-4e49-85f5-bac2f7012ab4
• Raufoss-modellen: samarbeid mellom fagskole og videregående om felles industripark
  https://www.oa.no/raufoss-modellen-na-kan-du-studere-i-industriparken/s/5-35-945883

Programleder: Axel Fjeldavli. 
Produsert av Steinar Jung-Lian.

Noen har snakket sammen er laget av Tankesmien Agenda: https://www.tankesmienagenda.no 

Følg oss på Instagram: https://www.instagram.com/tankesmien_agenda/

Glem NUSSE, norges første hjemmelagde (transistorbaserte) datamaskin het Lydia og jobben hennes var å lytte etter russiske ubåter. Mannen som bygde henne het Yngvar Lundh, var utdannet på NTH, og ville egentlig bare drive med radio — inntil han leste om noe som ble kalt «elektroniske hjerner».

Hilde Wisløff Nagell er rådgiver i Tankesmien Agenda, for tida utlånt til miljøstiftelsen Zero, og aktuell med boka «Helt på nett». I samtale med Astrid Dypvik forteller hun om de norske datapionerene som skapte internasjonal datahistorie — forskningsmiljøet på Kjeller og Forsvarets forskningsinstitutt, oppturen og nedturen til Norsk Data og Kristen Nygaards samarbeid med LO om arbeidstakeres rettigheter i møte med ny teknologi. Og hun spør: Kan vi gjøre det igjen?

Nevnt i episoden:

• «Helt på nett» av Hilde Wisløff Nagell (Res Publica) https://respublica.no/produkter/helt-pa-nett/
• «Digital revolusjon» av Hilde Wisløff Nagell
  https://respublica.no/produkter/digitalrevolusjon/
• Biografi om Finn Lied av Tore Li
  https://www.akademika.no/pedagogikk-og-samfunnsvitenskap/statsvitenskap/finn-lied/9788203397332?srsltid=AfmBOoo-B0DUnxtL7BTl-H_DWOUQ2zXR3uT3WIP16Jze8zoP_H3yiR5X

Programleder: Astrid Dypvik Produsert av Steinar Jung-Lian

Noen har snakket sammen er laget av Tankesmien Agenda: https://www.tankesmienagenda.no

Følg oss på Instagram: https://www.instagram.com/tankesmien_agenda/

Hva skjer når konflikter ute i verden flytter inn i norsk politikk? 

I denne episoden snakker vi om diasporagrupper i Norge. Om eksil-iranere, kurdere, ukrainere og andre som både er en del av det norske samfunnet og samtidig har sterke bånd til hjemlandet. 

Prio-forsker Marta Bivand Erdal og Agenda-rådgiver Sylo Taraku diskuterer hvordan diaspora kan være en ressurs for norsk utenrikspolitikk, men også skape dilemmaer knyttet til sikkerhet, påvirkning og tillit. 

Hvordan unngår man å mistenkeliggjøre mennesker med internasjonale bånd? Og kan Norge bli flinkere til å bruke kompetansen og perspektivene som finnes i diasporamiljøene?

6,6 prosent. Høyt, lavt, eller bare misforstått? Vi dykker ned i det som skjuler seg bak statistikken: psykisk uhelse, slitasje, smitte og systemer som ikke alltid passer menneskene i dem. Finnes det egentlig en enkel løsning på sykefravær, eller er jakten på quick fixes en del av problemet? Og hvor mye handler dette om helse, og hvor mye om arbeidshverdag, ledelse og fellesskap?

Axel Fjeldavli snakker med Elise Bjørnebekk-Waagen, fraksjonsleder for arbeiderpartiet i arbeids- og sosialkomiteen på stortinget og Maren Oddvang, leder for fagforbundet Barn og Oppvekst Oslo.

I flere tiår var frihandel nærmest uangripelig. Nå øker stormaktene tollsatsene, tilliten mellom land svekkes, og spillereglene endres. Hva betyr det for Norge, EU og verdensøkonomien? Espen Thygesen tar oss gjennom Trump, WTO, Most-favoured-nation-prinsippet og logikken bak proteksjonisme.

Mamma vet hva som egentlig foregår. At ingenting er tilfeldig. At pandemien var planlagt. At vaksiner ikke redder liv, men brukes som biovåpen. Hun er ikke redd. Tvert imot. Det gir trygghet å vite hvem fienden er, og hva som snart skal skje. For det er alltid like før.

Christine Jensen har skrevet boken «Mamma er konspirasjonsteoretiker». I samtale med Agenda-rådgiver Astrid Dypvik forteller hun om hvordan det er å miste et familiemedlem til en verden hvor øglemennesker styrer, sannheten kan kjøpes og stilongs mot stråling selges.