18. oktober 2020, dagen etter at Årsutstillingen 2020 åpnet på Nordnorsk Kunstmuseum, møtte julryleder Toril Bonsaksen prisvinnerne Linda Morell og Sofia Karyofils til samtale. Hva driver dem? Hvorfor jobber de med det de gjør? Hvordan ble de prisvinnende kunstverkene til?

Metallkunstner Toril Bonsaksen er juryleder for Årsutstillingen 2020 som åpner 17. oktober på Nordnorsk Kunstmuseum. 9. september i år var hun akkurat ferdig med juryeringen og snakket med oss om juryeringen, kunsten og utstillingen.

«Å rope uten ord» var en del av Nordnorsk Kunsthåndverks utstilling av kunsthåndverk fra samlingen. Denne delutstillingen hadde klare aktivistiske intensjoner og derfor inviterte vi inn Åsne Kummeneje Mellem, en kvensk kunstner som bruker håndverket for å synliggjøre generasjonsgapet som har oppstått grunnet fornorskningspolitikken.

Det tradisjonelle kvenske håndverket, käsityö, er utgangspunktet for hennes kunst. Når de eldre, kvenske tidsvitnene nå forsvinner, har hun har få muligheter til å lære fra erfarne utøvere. Uten videreført kunnskap er arbeidene preget av å måtte lære selv, slik at feil, mangler og unøyaktige detaljer blir en naturlig del av det ferdige verket.

I dette opptaket snakker formidler ved NNKM, Rebecca Brox Liabø og Åsne Kummeneje Mellem om utstillingen, kunsten og Mellems kunstneriske prosjekt.

Hva kan vi egentlig forvente av kunst- og kulturinstitusjoner? Vi er i en tid hvor vi ser mange ta til orde for strukturelle endringer i museer, universiteter og offentlig forvaltning – hvordan forholder våre institusjoner seg til for eksempel dekolonialisme, likestilling og multikulturalisme? Har de en kritisk innstilling til egen historie og praksis?

I samarbeid med Utvikling og formidling av kunstkritikk i Troms og Troms fylkeskommune arrangerte vi denne samtalen om institusjonskritikk, som en del av seminaret Kunstkritikk i nord, støttet av Kulturrådet, BarentsKult, Nordisk kulturfond og Troms fylkeskommune.

Disse er med i panelet:

Irene Snarby (NOR) er moderator for samtalen. Hun er PhD-stipendiat i The Sámi Art Research Project (SARP) ved UiT Norges arktiske universitet. Snarby har forsket på og arbeidet med samisk kunst siden begynnelsen av 1990-tallet. I en årrekke arbeidet hun som konservator på Fagenhet for kunst ved Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger ved RiddoDuottarMuseat (RDR) i Karasjok, og var samtidig medlem i Sametingets innkjøpskomité for samtidskunst og dáiddaduodji. Snarby har skrevet en rekke artikler, vært redaktør for flere publikasjoner, og holdt mange foredrag om emnet, i tillegg til å være konsulent og kurator.

Nivi Christiansen (GL) er kunsthistoriker med fokus på grønlandsk kunst og leder ved Nuuk kunstmuseum. Christensen er tidligere kulturmedarbeider og utstillingsansvarlig i Det Grønlandske Hus i KBH. Hun skriver for det grønlandske kunst- og kulturtidsskriftet Neriusaaq. Sammen med Stine Lundberg Hansen driver Christensen KUNST. GL, en plattform om og for kunst i, fra og omkring Grønland.

Maria Ragnestam (SE) er kunsthistoriker og kurator. Ragnestam har de siste årene jobbet med å realisere et regionalt kunstmuseum i Norrbotten som prosjektleder og kunstnerisk leder for Konstmuseet i Norr i Kiruna.

Anna Vestergaard Jørgensen (DK) er cand.mag. i kunsthistorie fra Københavns Universitet og Mads Øvlisen ph.d.-stipendiat ved Statens Museum for Kunst og Institut for Kunst og Kulturvidenskab, Københavns Universitet med prosjektet “Museet for ubehag. En undersøgelse af kunstmuseet mellem kritikken og den gode oplevelse”. Prosjektet undersøker hvordan kunstmuseer kan navigere i en ramme, hvor de skal by på gode og hyggelige opplevelser til publikum og samtidig kan og vil arbeide med ubehagelige, koloniale historier. Hun er redaktør for tidsskriftet "Periskop – Forum for kunsthistorisk debat" (Københavns Universitet) og tidligere utstillingskurator på kunsthallen Rønnebæksholm.

Jérémie McGowan (USA/NOR) er direktør for Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø, en stilling han har hatt siden 2016. Han kommer opprinnelig fra Wilmington i North Carolina i USA, og har en doktorgrad i kunsthistorie og kunstteori fra University of Edinburgh. Han har stilt ut egne verk i Skottland, Finland og USA, og har tidligere vært førsteamanuensis ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Han har også vært seniorkurator ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Han er en talsmann for radikal forandring og avkolonisering av museer.

Kunstutstillingen og bokprosjektet Den røde armés tilbaketrekning / Возвращение Красной Армии / The Withdrawal of the Red Army handler om menneskenes overlevelsesstrategier og utrolige evne til å være kreative på tross av stressende og strabasiøse forhold. I anledning frigjøringsjubileet i Kirkenes presnterte Lise Dahl og Ivan Galuzin prosjektet og boken på Nordnorsk Kunstmuseum, før de dro til Frigjøringsjubileet i Kirkenes og til Murmansk og presenterte der.

Listen to Dasha Che and Marina Shamova exploring the topic of queer representation, gender identity and everyday life as a queer/non-binary person in a state-controlled, oppressive and heteronormative environment of contemporary Russia, and how they try to resist it through their art practice.

Sound quality isn't the bes inn the beginning, but it gets drastically better after 2 minutes.

4. juli hold vi debatt med utgangspunkt i Han Roald som Betzy. Vi diskuterte om vi skal bry oss om hvem som står på sokkel? Hvordan kan et kunstmuseum skape bevisstgjøring, refleksjon og samfunnsdebatt? Skal vi egentlig gjøre det i det hele tatt?

I panelet: NNKMs direktør Jérémie McGowan, Gunhild Johansen (kommunestyrerepresentant, SV), Leif-Harry Hansen (lektor og forfatter) og Lena Aarekol (direktør for Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag (UMAK)). Debattleder er Ann Therese Lotherington (prodekan forskning, Kvinnforsk, UiT).

Hvorfor lagde Nordnorsk Kunstmuseum "Han Carl som Betzy"? I en «Auto-Dialogue» diskuterer formidlingsansvarlig Ingrid Skovgaard og direktør Jérémie McGowan manglende likestilling i kunstverden og samfunnet. Med utgangspunkt i Han Carl som Betzy spør vi: hvordan kan et kunstmuseum skape bevisstgjøring, refleksjon og samfunnsdebatt?

Utstillingen «Like Betzy» er resultatet av samarbeidet mellom tre gode hjerner.

Kunsthistoriker Trix Scherjon «oppdaget» Betzy Akersloot-Berg og skrev sin masteroppgave om henne i 2010.

Charis Gullickson ble nysgjerrig på Betzy, kom i kontakt med Trix og begynte jobben med en utstilling på Nordnorsk Kunstmuseum.

Ingrid Skovgaard er nyansatt formidlingsleder og hoppet inn i prosjektet med liv og lyst, og utvidet utstillingen, blant annet med konseptet med Han Roald som Betzy.

Sammen diskuterte de Betzy, utstillingen, konseptet og resultatet. Lydkvaliteten er som vanlig bare helt passe, men vi håper den interessante samtalen veier opp for det.

På Skjæringspunkters siste åpningsdag tok vi for oss politikken. Kunstverket HornKjede var utgangspunktet for politisk finissage-samtale mellom kurator Charis Gullickson og sametingsråd Silje Karine Muotka.

Er HornKjede fremdeles relevant?

Regjeringen har nå et forslag på høring om endringer i rendriftsloven, hvor de blant annet foreslår at hver rein skal ha et unikt øremerke, en chip. Dette møter motstand, både i næringen og politisk i sametinget. Muotka er sametingsråd med ansvar for næringspolitikken, hvor reindriften inngår. Hun har gått ut mot forslaget, blant annet i denne kronikken. Men hvordan kan kunsten bidra til debatten? Er det argumenter for eller imot i HornKjede?