Noreapastoren

Peter mente det så godt da han advarte Jesus mot å lide og dø. Han ville beskytte sin herre som han fulgte. Heldigvis fulgte ikke Jesus fristelsen til å tenke på sitt eget beste. Han valgte korsets vei, menneskets beste.

Av Svein Anton Hansen (TRV 313)

Fra evighet av bestemte den treenige Gud i himmelen at menneskenes synder måtte sones ved at Gud selv gav sitt liv som et soningsoffer. Det fantes ingen vei utenom lidelse og kors for Jesus, hvis han skulle berge mennesker fra fortapelsen.

Av Svein Anton Hansen (TRV 312)

Kraften fra Gud kan du ikke lagre. Du får den når du har behov for den.

Av Asbjørn Kvalbein (OPK 738)

«Du skal bare følge kallet, så vil jeg gjøre deg til menneskefisker!» Det var kallet ungdommen Asbjørn Aavik kjente han ikke kunne komme unna.

Av Asbjørn Kvalbein (OPM 899)

For at synden ikke bare skulle bli bagatellisert eller på en enklest og billigst mulig måte forsøkt bli glemt, var det nødvendig at et liv ble ofret for at vi andre skulle få leve.

Av Svein Anton Hansen (TRV 310)

Thomas Aquinas sa: Så store ting har Gud åpenbart for meg, at alt jeg har skrevet blir som høy og strå.

Av Asbjørn Kvalbein (OPK 739)

Jeg kan verken kreve at Gud må huske meg eller tilgodese meg med nåde. Men, vi får være trygge på og hvile i at Herren Gud har lovet å aldri glemme oss – for ham er vi verdt å huske.

Av Svein Anton Hansen (TRV 311)

Millioner av kristne har opp gjennom historien innsett at det var ingen sorgløs vei de valgte å vandre på. Likevel valgte de «galskapens vei».

Av Svein Anton Hansen (TRV 309)

Hva om jeg blir ivrig og engasjert for noe som har svært liten verdi, mens jeg blir likegyldig og sløv for det som egentlig betyr noe? Vi trenger å brenne for det Gud brenner for.

Av Asbjørn Kvalbein (OPM 900)

Mannen som gikk til gudstjenesten hadde fått med seg noe av det mest vesentlige.

Av Svein Anton Hansen (TRV 108)