Optimisten, Pessimisten & Realisten

Optimisten, Pessimisten & Realisten

By Gjermund Eriksen

Vi er en podkast om amerikansk og internasjonal politikk – innenfra, utenfra og ovenfra - med Kåre Aas og Gjermund Stenberg Eriksen.


Vi følger utviklingen i USA og globa

... more

Download on the App Store

Best of Optimisten, Pessimisten & Realisten

The most played episodes among Podcast App listeners.

  1. Number 1: GRØNLANDSEXTRA! Kort og bruttalt med Kåre i splainermodus. Og kort om C NJN

    Trump, Grønland og prisen for pressdiplomati Donald Trump har gjentatte ganger sagt at USA trenger Grønland – og har tidligere omtalt amerikansk eierskap som målet. Nå ligger det an til en avtale mellom USA, Danmark og Grønland. Grønland forblir under dansk suverenitet, mens USA får et styrket sikkerhetspolitisk og militært handlingsrom i Arktis. Så hva fikk Trump egentlig? Og hvor mye av dette kunne Washington ha oppnådd gjennom ordinært diplomati? Kåre og Gjermund diskuterer avtalen, Trumps forhandlingsstil og et mønster vi kjenner fra blant annet NAFTA/Kanada-Mexico-avtalen, Sør-Korea og handelspolitikken i Asia: først maksimalistiske krav og kraftig press, deretter en avtale som kan presenteres som seier. Og det vanskeligste spørsmålet: Er Grønland-saken avsluttet – eller bare gått inn i en ny fase? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    14min
    Listen Later
  2. Number 2: LØRDAGSOPTIMISTEN: Knut Hauge Del 2: Ukraina undervurdert og Putins valg en mørk vits

    Dette er del 2. Om Russlands nye front mot Europa Russland fører full krig i Ukraina. Men hva slags krig fører Vladimir Putin mot resten av Europa? Knut Hauge er tilbake. Den tidligere norske NATO- og Russland-ambassadøren og tidligere lederen for UDs sikkerhetspolitiske avdeling hjelper oss å forstå et europeisk trusselbilde som har blitt merkbart mørkere. De siste månedene har Europa opplevd nye dronehendelser, mistanke om sabotasje, krenkelser og stadig mer risikable russiske militære handlinger. Dansk etterretning sier at russiske tjenester konkret forbereder sabotasje mot dansk forsvarsindustri og forsøker å rekruttere vanlige mennesker til rekognosering. Denne uken avfyrte en russisk fregatt signalbluss mot et dansk militærhelikopter i internasjonalt farvann. Samtidig advarer europeiske ledere om at Russland i økende grad opererer i gråsonen mellom fred og åpen konflikt. Men nettopp her ligger problemet: Ikke enhver drone, brann eller eksplosjon kan uten videre tilskrives Kreml. Så hvordan skiller etterretningstjenestene mellom tilfeldigheter, kriminalitet, påvirkningsoperasjoner og faktisk russisk hybridkrigføring? Og hva skjer dersom vi begynner å se Putin bak enhver hendelse – og dermed gjør en del av jobben hans for ham? Vi snakker om «selvhybridisering»: faren for at europeiske samfunn selv forsterker effekten av russiske operasjoner gjennom frykt, spekulasjoner og overreaksjoner. For hybridkrigens styrke ligger ikke nødvendigvis bare i skaden Russland klarer å påføre. Den kan også ligge i usikkerheten om hvem som står bak, hva som kommer neste gang og hvor langt NATO egentlig er villig til å gå. Derfra kommer det vanskeligste spørsmålet: Tester Putin Europas militære forsvar – eller tester han først og fremst vår psykologi? Hvor nær kan russiske fly, skip og droner bevege seg NATOs grenser før en feilberegning blir en sikkerhetspolitisk krise? Hva har Moskva lært av NATOs reaksjoner de siste månedene? Og hvordan opprettholder man troverdig avskrekking uten samtidig å eskalere enhver provokasjon? Vi vender også blikket nordover. Norge deler grense med Russland, forvalter enorme havområder og har Svalbard i et stadig viktigere strategisk Arktis. Hvorfor kan norsk suverenitet i nord samtidig være svært solid – mens Norge likevel må ta russiske hybride operasjoner i Europa på største alvor? Så til krigen som ligger bak det hele: Ukraina. Russland går inn i nok en vinter med angrep mot ukrainsk infrastruktur, mens Ukraina forsøker å holde både fronten og samfunnet i gang. Hvem har de beste forutsetningene for å tåle vinteren? Hva forteller utviklingen på slagmarken om Putins strategi? Og hvor mye av den russiske aktiviteten i Europa må forstås som en forlengelse av krigen i Ukraina? Til slutt går russerne til valg. Denne helgen velges en ny Statsduma i et politisk system der reell opposisjon er kraftig begrenset og krigsmotstandere i stor grad er skjøvet ut. Knut Hauge kommer derfor med det som muligens er podkastens minst risikable politiske spådom: Putin kommer neppe til å våkne mandag morgen med et opposisjonsflertall i parlamentet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    42min
    Listen Later
  3. Number 3: Fredagsoptimisten: Frykt og suverenitet med Knut Hauge Del 1

    Droner, sabotasje og frykt: Russlands nye front mot Europa Russland fører full krig i Ukraina. Men hva slags krig fører Vladimir Putin mot resten av Europa? Knut Hauge er tilbake. Den tidligere norske NATO- og Russland-ambassadøren og tidligere lederen for UDs sikkerhetspolitiske avdeling hjelper oss å forstå et europeisk trusselbilde som har blitt merkbart mørkere. De siste månedene har Europa opplevd nye dronehendelser, mistanke om sabotasje, krenkelser og stadig mer risikable russiske militære handlinger. Dansk etterretning sier at russiske tjenester konkret forbereder sabotasje mot dansk forsvarsindustri og forsøker å rekruttere vanlige mennesker til rekognosering. Denne uken avfyrte en russisk fregatt signalbluss mot et dansk militærhelikopter i internasjonalt farvann. Samtidig advarer europeiske ledere om at Russland i økende grad opererer i gråsonen mellom fred og åpen konflikt. Men nettopp her ligger problemet: Ikke enhver drone, brann eller eksplosjon kan uten videre tilskrives Kreml. Så hvordan skiller etterretningstjenestene mellom tilfeldigheter, kriminalitet, påvirkningsoperasjoner og faktisk russisk hybridkrigføring? Og hva skjer dersom vi begynner å se Putin bak enhver hendelse – og dermed gjør en del av jobben hans for ham? Vi snakker om «selvhybridisering»: faren for at europeiske samfunn selv forsterker effekten av russiske operasjoner gjennom frykt, spekulasjoner og overreaksjoner. For hybridkrigens styrke ligger ikke nødvendigvis bare i skaden Russland klarer å påføre. Den kan også ligge i usikkerheten om hvem som står bak, hva som kommer neste gang og hvor langt NATO egentlig er villig til å gå. Derfra kommer det vanskeligste spørsmålet: Tester Putin Europas militære forsvar – eller tester han først og fremst vår psykologi? Hvor nær kan russiske fly, skip og droner bevege seg NATOs grenser før en feilberegning blir en sikkerhetspolitisk krise? Hva har Moskva lært av NATOs reaksjoner de siste månedene? Og hvordan opprettholder man troverdig avskrekking uten samtidig å eskalere enhver provokasjon? Vi vender også blikket nordover. Norge deler grense med Russland, forvalter enorme havområder og har Svalbard i et stadig viktigere strategisk Arktis. Hvorfor kan norsk suverenitet i nord samtidig være svært solid – mens Norge likevel må ta russiske hybride operasjoner i Europa på største alvor? Så til krigen som ligger bak det hele: Ukraina. Russland går inn i nok en vinter med angrep mot ukrainsk infrastruktur, mens Ukraina forsøker å holde både fronten og samfunnet i gang. Hvem har de beste forutsetningene for å tåle vinteren? Hva forteller utviklingen på slagmarken om Putins strategi? Og hvor mye av den russiske aktiviteten i Europa må forstås som en forlengelse av krigen i Ukraina? Til slutt går russerne til valg. Denne helgen velges en ny Statsduma i et politisk system der reell opposisjon er kraftig begrenset og krigsmotstandere i stor grad er skjøvet ut. Knut Hauge kommer derfor med det som muligens er podkastens minst risikable politiske spådom: Putin kommer neppe til å våkne mandag morgen med et opposisjonsflertall i parlamentet. Dette er en dobbelt-episode om Russland, Ukraina og den stadig mer ubehagelige gråsonen mellom fred og krig. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    34min
    Listen Later
  4. Number 4: Torsdagsoptimisten: Trumps problemer skrudd til 11

    Fed trosser presidenten, drivstoffprisene biter – og Kongressen sender Russland-sanksjoner til Trumps skrivebord Donald Trump ville ha lavere renter. Han fikk det motsatte. Og timingen kunne knapt vært mer politisk interessant. Federal Reserve setter opp renten, Trump går i fistel – og vi begynner med to ting amerikanske presidenter har god grunn til å frykte: renten og obligasjonsmarkedet. For dette er ikke bare en krangel mellom Det hvite hus og sentralbanken. Høyere renter kan etter hvert merkes på kredittkort, billån, boliglån og amerikanernes kjøpekraft. Midt i en valgkamp er spørsmålet derfor enkelt: Hvor raskt kan økonomiske beslutninger i Washington bli politiske problemer ute blant velgerne? Og akkurat når Trump kunne ønsket seg billigere penger, kommer neste problem: energi. Amerikanske oljesjefer advarer om at den globale drivstoffkrisen ikke lenger er en risiko langt der fremme – den er her. Bensin og diesel er blitt dyrere, lagrene er under press, raffinerikapasiteten er sårbar og krigene og konfliktene rundt verdens viktigste energiruter gjør markedet enda vanskeligere å kontrollere. Vi løfter derfor blikket fra bensinpumpene i USA og ser på det internasjonale energibildet. Hva skjer når Kina reduserer forbruket, lagrene tappes og Ukraina fortsetter å ramme russisk energiinfrastruktur? Trump vil ha slutt på ukrainske angrep mot russiske raffinerier og oljeanlegg. Men hvorfor? Og hvor vanskelig er det å kombinere ønsket om lave energipriser med ønsket om å svekke Vladimir Putins krigsøkonomi? For akkurat der kommer ukens tredje store sak. Kongressen har vedtatt Lindsey Graham-pakken med nye sanksjoner knyttet til Russland og russisk energi. Den gir Trump et potensielt svært kraftig økonomisk våpen – også mot land og selskaper som fortsetter å kjøpe russisk olje og gass. Kina og India havner dermed midt i historien, fordi presidenten får mulighet til å bruke svært høye tollsatser mot store kjøpere av russisk energi. Så hva gjør Trump? Signerer han og øker presset på Putin – med risiko for nye forstyrrelser i verdens energimarkeder? Hvor langt er han villig til å gå mot Kina og India? Og hva forteller hele saken om forholdet mellom Trump, Lindsey Graham og den delen av Republikanerne som ønsker en hardere linje mot Russland? Vi ser også mot Europa, der Ursula von der Leyen har lansert tanken om et europeisk sikkerhetsråd. Hva er det egentlig? Hvem skal sitte rundt bordet? Og er dette enda et europeisk møteorgan – eller et tegn på at Europa forsøker å bygge en sikkerhetspolitisk struktur som er bedre rustet for en verden der USA ikke nødvendigvis gjør alt det europeerne har vært vant til? Så rekker vi naturligvis også ukens amerikanske sidespor. Michigan utvikler seg til en stadig mer interessant politisk slagmark, med nye millioner på vei inn i senatskampen. Og den amerikanske kulturkampen fortsetter på institusjoner som Kennedy Center og Smithsonian, der Trump-administrasjonens oppgjør med hvordan amerikansk historie og kultur skal presenteres har beveget seg fra ideologisk debatt til skilt, oppussing, navnekamp og svært konkrete inngrep. Renter. Obligasjonsmarkedet. Bensin og diesel. Russisk olje. Kina og India. Ukraina og Europa. Og en amerikansk president som helst vil ha både billig energi, lave renter og maksimal geopolitisk innflytelse samtidig. Til slutt trenger vi derfor noe enklere å forholde oss til: Danmark mot Norge. Kåre er optimist. Alarmerende optimist. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    52min
    Listen Later
  5. Number 5: SuperTuesday: Trump intelligens vs kunstig Intelligens og høyesteretts intelligens

    Supertuesday – og denne gangen handler det om et mellomvalg som blir stadig vanskeligere å avfeie som bare et mellomvalg. Donald Trump er ikke selv på stemmeseddelen, men oppfører seg som om svært mye står på spill. Vi ser nærmere på presidentens kamp mot poststemmer, Høyesteretts ferske inngripen og Brett Kavanaughs interessante signaler om at den juridiske striden ikke nødvendigvis er over. Og vi spør: Prøver Trump først og fremst å vinne valget – eller prøver han å sikre sin egen makt også etter valget? For kontroll over Kongressen handler om mer enn republikanske og demokratiske mandater. Et godt mellomvalg kan holde Trump unna den klassiske lame-duck-fellen, styrke disiplinen i Det republikanske partiet og gjøre lojalitet til en stadig viktigere politisk valuta. Vi diskuterer også hvor grensene går når presidentmakt, benådninger, delstatslover og institusjoner møtes. Så tar vi temperaturen på selve valgkampen. Demokratene har fått oppmuntrende målinger på steder de må være konkurransedyktige dersom Senatet skal kunne skifte side. Texas har plutselig blitt interessant, Sherrod Brown gjør Ohio til en reell kamp, og kampen om Kongressen går inn i høsten med langt mer spenning enn Republikanerne kunne ønsket seg. Til slutt: kunstig intelligens. Trump har kastet seg inn i AI-debatten og advarer mot regulering som kan svekke USA i konkurransen med Kina. Men den politiske virkeligheten er mer komplisert. Amerikanerne er blitt betydelig mer bekymret for AI, datasentre gjør konflikten om strømpriser og miljø konkret – og i Kongressen er det langt fra sikkert at republikanerne følger presidentens linje. Er AI-regulering et spørsmål om sikkerhet, arbeidsplasser og amerikansk konkurransekraft? Et nytt område for lobbyisme og politiske penger? Eller enda en front i den stadig større strategiske rivaliseringen mellom USA og Kina? Poststemmer, Høyesterett, mellomvalg, lojalitetstester, AI, Kina – og spørsmålet som binder det hele sammen: Hvor går grensene for Donald Trumps politiske makt, og hvem er fortsatt villige til å håndheve dem? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    36min
    Listen Later

Optimisten, Pessimisten & Realisten episodes:

FAQs about Optimisten, Pessimisten & Realisten:

How many episodes does Optimisten, Pessimisten & Realisten have?

The podcast currently has 172 episodes available.