Perspektiver - på barnehagefaglige fenomener

I Hanne Berit Myrvolds avhandling utforskes småbarn, overflater og en barnehageforsker. Hvordan kan en doktoravhandling se ut, skrives frem og gjøres når metodologiske undersøkelser er omdreiningspunkt. I avhandlingen finner du foto, poetiseringer, forskjellige former for fotnoter, og teoriutvikling fra et gulvende forskers perspektiv. Avhandlingen er en monografi og du finner avhandlingen her:

Når småbarn, overflater og en barnehageforsker samvirker: En metodologisk studie - Norwegian Research Information Repository

Tidligere i år kom rapporten «Barnehagelærere – Yrkesgruppen som igjen begynte å slutte», utarbeidet av forskere ved Universitetet i Stavanger og OsloMet. Den viser at kun halvparten av alle utdannede barnehagelærere jobber i en barnehage, og bare 30,7 prosent av de yngste nyutdannede går rett til jobb i barnehage. 

I år har søkertallet til barnehagelærerutdanningen økt noe for første gang på flere år, men er det nok?

Hva har skjedd, og hva skal til for at flere vil utdanne seg til barnehagelærer - og ikke minst forbli i yrket? 

Vi har snakket med en av forskerne bak rapporten, Lars Gulbrandsen. Han er tilknyttet Velferdsforskningsinstituttet NOVA og Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet. Han har forsket på barnehager siden slutten av 1970-tallet, de første 20 årene om barnehagepolitikk og fordeling av barnehageplasser, senere mest om barnehagekvalitet og personalet i barnehagene.

https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/ny-rapport-barnehagelerere

Denne episoden handler om doktorgradsarbeidet til barnehagelærer og universitetslektor Kristina Axelsen Ivarson:

Ivarson, Kristina Axelsen (2025). Barnehagelærere med masterutdanning - En kvalitativ studie om hva barnehagelærere med en barnehagefaglig masterutdanning kan bety for barnehagelærerprofesjonen og barnehagen. ISBN: 9788283647150. OsloMet - storbyuniversitetet. https://hdl.handle.net/11250/5324841

Relevante artikler fra doktorgradsarbeidet:

Ivarson, Kristina Axelsen (2024). Masterutdannede barnehagelærere – mellom myndighetenes intensjoner og barnehageeiernes ansvar. Utbildning & lärande. Vol. 18.
https://doi.org/10.58714/ul.v18i1.20212

Ivarson, Kristina Axelsen (2023). Masterutdannede profesjonsutøvere i barnehagens kollegiale fellesskap. Pettersvold, Mari; Rothuizen, Jan Jaap; Østrem, Solveig (Red.). Akademisk kunnskap og pedagogisk faglighet i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk.
https://hdl.handle.net/11250/4992111

Ivarson, Kristina Axelsen (2023). Barnehagelærere med mastergrad - med blikk for pedagogikk. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. Vol. 9.
https://doi.org/10.23865/ntpk.v9.5130

Er det bedre å tvile litt enn å være helt sikker? Kan det å være usikker være noe som gjør at vi tenker mer og bedre om vår pedagogiske praksis? 

Hva med kartleggingsverktøy som CLASS - gir de mer kunnskap om barna eller er det noe som går tapt? Og hva betyr egentlig medvirkning for de yngste barna, annet enn at de får være med på å bestemme?

I denne episoden snakker vi med førsteamanuensis Nina Johannesen på OsloMet. 
Hun ble utdannet førskolelærer i 1993, tok hovedfag i barnehagepedagogikk i 2002 og har jobbet i barnehagelærerutdanning siden da, først på høgskolen i Oslo, så på høgskolen i Østfold og nå på OsloMet. 

Nina disputerte ved Universitetet i Stavanger i 2016  - nøyaktig på dagen ti år før vi spilte inn denne episoden! - med avhandlingen: «Medvirkning som tiltale. Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og tekster av Emmanuel Levinas.» 

Forskningen til Nina har fokusert på de yngste barna i barnehagen, på profesjonsetikk og på alternativ undervisning i høgre utdanning. Hun er opptatt av forskningsetikk og har vært medlem av Nasjonalt utvalg for granskning av uredelighet i forskning (Granskningsutvalget) i 9 år. 
For tiden forsker hun på inkludering og på barnehagepedagogiske grunnlagsspørsmål. Nina Johannesen er opptatt av hvilken plass barn kan ha, får og ta i eget og andres liv og i den barnehagepedagogiske praksisen de er en del av.

I denne episoden blir dere bedre kjent med Oslos kreative gjenbrukssenter MUV og nettverket Rommets kraft gjenom lederne Åse Bakken og Tine Selinger. MUV står for mulighetenes verksted og det er vel akkurat det er, en verden av åpne materialer, et kompetansesenter for bærekraftige materialer og et sted for hvor ideer om pedagogiske miljøer og materialer kan få tid og rom. Et sted hvor både barn og personale fra barnehager i hele Oslo kan komme på besøk, samt også et sted hvor personalet kan få kurs, verksteder og mulighet til å øve og prøve.

I hele 2025 har nettverket Rommets kraft hatt fast spalteplass i Barnehagefolk, og det er også skrevet om og forsket på/med gjenbrukssenteret i flere artikler og i boka "Estetisk utforskning med materialer - en barnehagepedagogisk kraft", som er skrevet av Nina Odegard. 

Den ansatte i barnehagen er en svært viktig samtalepartner for barn som vil fortelle noe vanskelig, eller som kommuniserer at det er noe som har skjedd som kan tyde på omsorgssvikt, overgrep eller at de er i risiko på andre måter. Samtidig er slike samtaler vanskelige for den voksne, både å innlede dem, vedlikeholde den gode kommunikasjonen og ikke minst følge opp på en måte som ivaretar barnets medvirkning. Det er mange dilemmaer underveis for å sikre at barnets fortelling blir hørt og at bekymringen blir fulgt opp på riktig måte.
Hva kan den ansatte gjøre? Hvor er grensen mellom barnehagens og andre instansers ansvar, og hvordan kan man stille spørsmål og svare barnet på en måte som ikke lukker samtalen eller avsporer den?

Vi snakker med Harald Dean, som er pedagog, foredragsholder, forfatter og familieveileder i barnevernstjenesten. Harald har skrevet to bøker om denne typen samtaler, og den siste, "Sensitive samtaler med barnehagebarn" kom i 2025. 

Vi snakker med førsteamanuensis Marte Eriksen ved barnehagelærerutdanningen på OsloMet om noen av temaene fra hennes avhandling: Hva er egentlig barnehagepedagogikkens grunnlag? Hvilke spørsmål og dilemmaer er det barnehagepedagogikken søker å svare på? Vi snakker også om hvordan usikkerhet er et nødvendig premiss for pedagogikk - og om alle forventningene som stilles til den ansatte.

Her finner du to av Martes artikler som vi tar utgangspunkt i:

"Barnehagelæreren som pedagog – i møte med forventninger"

"Det usikre som premiss for pedagogisk arbeid i barnehagen"

Om kompleksiteten i barnehagehverdagen:

"Å utforske det pedagogiske hverdagslivets kompleksitet"

I denne episoden samtaler vi med professor Ellen Os om hennes mangårig forskning og engasjement for barn under 3 år, våre yngste i barnehagen. Da Ellen Os har vært ved barnehagelærerutdanningen siden 1991 er det mange temaer vi ønsket å komme innom, men vi har konsentrert oss om doktorgraden om de voksnes mediering av jevnaldringsrelasjoner, forskning i Blikk for barn og GOBAN, Klangfuglprosjektet og om barnehagefeltet i dag.

Nedenfor finner du en rekke publikasjoner som kan knyttes til denne episoden for videre fordypning innenfor tematikkene.

God lytting, og videre lesning!

Bjørnestad, E., & Os, E. (2018). Quality in Norwegian childcare for toddlers using ITERS-R. European Early Childhood Education Research Journal, 26(1), 111-127. https://doi.org/10.1080/1350293X.2018.1412051

Bjørnestad, E., Broekhuizen, M., Os, E., & Baustad, A.-G. (2020). Interaction quality in Norwegian ECEC for toddlers measured with the Caregiver Interaction Profile (CIP) scales. Scandinavian Journal of Educational Research, 64(6), 901-920. https://doi.org/10.1080/00313831.2019.1639813

Hernes, L., Os, E., & Selmer-Olsen, I. (2010). Med kjærlighet til publikum: Kunst for barn under tre år. Cappelen akademisk forlag.

Os, E. (2019). Engaging toddlers in interactions during meals: Group-related joint attention. Nordisk barnehageforskning, 18, 1-17. https://doi.org/10.7577/nbf.2692

Os, E. (2020). Voksnes mediering av jevnaldringsrelasjoner i barnehager. En undersøkelse av voksnes bidrag til samhandling mellom barn under tre år. [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo]. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/75161/1/PhD--Ellen-Os--2020.pdf

Os, E. (2022). Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl…. Utdanningsforbundet. https://www.utdanningsforbundet.no/medlemsgrupper/barnehage/barnehagedagen/barnehagedagen-2022-vennskap-du-og-jeg/det-e-itjna-som-kjem-ta-sa-sjol/

I jule-episoden 2024 snakker vi med professor emeritus i nevrobiologi Per Brodal, som sammen med psykolog Charlotte Lunde skrev boka "Lek og læring i et nevroperspektiv - hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst" (2022). Denne boka, og temaene den tar opp, har vakt stor interesse i det pedagogiske fag- og praksisfeltet.
 
Ofte blir naturvitenskapelig kunnskap, spesielt fra medisinfeltet, brukt som argumenter for bestemte typer læring, metoder, programmer og aktiviteter som skal optimalisere læring for barn og unge. Teorier om hjernehalvdelenes forskjell, læringsstiler og intelligenser er ofte misforståtte og forenklede "nevromyter". Vi snakker om det siste året i barnehagen som ble borte og hvilke læringsmuligheter som forsvant da, om hvordan den frie leken er den beste måten å lære både sosiale, individuelle og kognitive ferdigheter på, og den beste måten barn blir kjent med sine egne følelser. Og er det egentlig noe som heter "ufri lek"?

Velkommen til en spennende samtale om temaer vi skal snakke mer om!

Linker til noen av navnene og bøkene som vi nevner i episoden, så du kan utforske dette temaet videre:

Peter Gray (2015): "Free to Learn: Why Unleashing the Instinct to Play Will Make Our Children Happier, More Self-Reliant, and Better Students for Life"
Peter Gray (2011): "The Decline of Play and the Rise of Psychopathology in Children and Adolescents" 
Cordelia Fine (2011): "Delusions of Gender: How Our Minds, Society, and Neurosexism Create Difference"
Jonathan Haidt (2024): "THE ANXIOUS GENERATION: How the Great Rewiring of Childhood Is Causing an Epidemic of Mental Illness"
NRK (2024): "Avlogga" (TV-serie)

Barnehageloven §42 sier at alle barnehager har "Plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø (aktivitetsplikt)". Hvordan kan man sikre at saker som handler om mobbing, krenkelser eller overtramp blir fanget opp, samtidig som det er plass til den enkelte barnehages og ansattes egne vurderinger, verdier og faglige skjønn?
Vi snakker med Janne Kvam og Trude Kroken fra Asker Kommune, der en standard for dette arbeidet er utviklet.

Her finner du Asker-standarden for et et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø:
https://sites.google.com/askerskolen.no/trygtoggodt?usp=sharing

Her finner du kapittelet i Barnehageloven som pålegger barnehagene aktivitetsplikt for å sikre et godt psykososialt miljø:
Kapittel 8 i Barnehageloven om Psykososialt barnehagemiljø