Den ansatte i barnehagen er en svært viktig samtalepartner for barn som vil fortelle noe vanskelig, eller som kommuniserer at det er noe som har skjedd som kan tyde på omsorgssvikt, overgrep eller at de er i risiko på andre måter. Samtidig er slike samtaler vanskelige for den voksne, både å innlede dem, vedlikeholde den gode kommunikasjonen og ikke minst følge opp på en måte som ivaretar barnets medvirkning. Det er mange dilemmaer underveis for å sikre at barnets fortelling blir hørt og at bekymringen blir fulgt opp på riktig måte.
Hva kan den ansatte gjøre? Hvor er grensen mellom barnehagens og andre instansers ansvar, og hvordan kan man stille spørsmål og svare barnet på en måte som ikke lukker samtalen eller avsporer den?

Vi snakker med Harald Dean, som er pedagog, foredragsholder, forfatter og familieveileder i barnevernstjenesten. Harald har skrevet to bøker om denne typen samtaler, og den siste, "Sensitive samtaler med barnehagebarn" kom i 2025. 

Vi snakker med førsteamanuensis Marte Eriksen ved barnehagelærerutdanningen på OsloMet om noen av temaene fra hennes avhandling: Hva er egentlig barnehagepedagogikkens grunnlag? Hvilke spørsmål og dilemmaer er det barnehagepedagogikken søker å svare på? Vi snakker også om hvordan usikkerhet er et nødvendig premiss for pedagogikk - og om alle forventningene som stilles til den ansatte.

Her finner du to av Martes artikler som vi tar utgangspunkt i:

"Barnehagelæreren som pedagog – i møte med forventninger"

"Det usikre som premiss for pedagogisk arbeid i barnehagen"

Om kompleksiteten i barnehagehverdagen:

"Å utforske det pedagogiske hverdagslivets kompleksitet"

I denne episoden samtaler vi med professor Ellen Os om hennes mangårig forskning og engasjement for barn under 3 år, våre yngste i barnehagen. Da Ellen Os har vært ved barnehagelærerutdanningen siden 1991 er det mange temaer vi ønsket å komme innom, men vi har konsentrert oss om doktorgraden om de voksnes mediering av jevnaldringsrelasjoner, forskning i Blikk for barn og GOBAN, Klangfuglprosjektet og om barnehagefeltet i dag.

Nedenfor finner du en rekke publikasjoner som kan knyttes til denne episoden for videre fordypning innenfor tematikkene.

God lytting, og videre lesning!

Bjørnestad, E., & Os, E. (2018). Quality in Norwegian childcare for toddlers using ITERS-R. European Early Childhood Education Research Journal, 26(1), 111-127. https://doi.org/10.1080/1350293X.2018.1412051

Bjørnestad, E., Broekhuizen, M., Os, E., & Baustad, A.-G. (2020). Interaction quality in Norwegian ECEC for toddlers measured with the Caregiver Interaction Profile (CIP) scales. Scandinavian Journal of Educational Research, 64(6), 901-920. https://doi.org/10.1080/00313831.2019.1639813

Hernes, L., Os, E., & Selmer-Olsen, I. (2010). Med kjærlighet til publikum: Kunst for barn under tre år. Cappelen akademisk forlag.

Os, E. (2019). Engaging toddlers in interactions during meals: Group-related joint attention. Nordisk barnehageforskning, 18, 1-17. https://doi.org/10.7577/nbf.2692

Os, E. (2020). Voksnes mediering av jevnaldringsrelasjoner i barnehager. En undersøkelse av voksnes bidrag til samhandling mellom barn under tre år. [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo]. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/75161/1/PhD--Ellen-Os--2020.pdf

Os, E. (2022). Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl…. Utdanningsforbundet. https://www.utdanningsforbundet.no/medlemsgrupper/barnehage/barnehagedagen/barnehagedagen-2022-vennskap-du-og-jeg/det-e-itjna-som-kjem-ta-sa-sjol/

I jule-episoden 2024 snakker vi med professor emeritus i nevrobiologi Per Brodal, som sammen med psykolog Charlotte Lunde skrev boka "Lek og læring i et nevroperspektiv - hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst" (2022). Denne boka, og temaene den tar opp, har vakt stor interesse i det pedagogiske fag- og praksisfeltet.
 
Ofte blir naturvitenskapelig kunnskap, spesielt fra medisinfeltet, brukt som argumenter for bestemte typer læring, metoder, programmer og aktiviteter som skal optimalisere læring for barn og unge. Teorier om hjernehalvdelenes forskjell, læringsstiler og intelligenser er ofte misforståtte og forenklede "nevromyter". Vi snakker om det siste året i barnehagen som ble borte og hvilke læringsmuligheter som forsvant da, om hvordan den frie leken er den beste måten å lære både sosiale, individuelle og kognitive ferdigheter på, og den beste måten barn blir kjent med sine egne følelser. Og er det egentlig noe som heter "ufri lek"?

Velkommen til en spennende samtale om temaer vi skal snakke mer om!

Linker til noen av navnene og bøkene som vi nevner i episoden, så du kan utforske dette temaet videre:

Peter Gray (2015): "Free to Learn: Why Unleashing the Instinct to Play Will Make Our Children Happier, More Self-Reliant, and Better Students for Life"
Peter Gray (2011): "The Decline of Play and the Rise of Psychopathology in Children and Adolescents" 
Cordelia Fine (2011): "Delusions of Gender: How Our Minds, Society, and Neurosexism Create Difference"
Jonathan Haidt (2024): "THE ANXIOUS GENERATION: How the Great Rewiring of Childhood Is Causing an Epidemic of Mental Illness"
NRK (2024): "Avlogga" (TV-serie)

Barnehageloven §42 sier at alle barnehager har "Plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø (aktivitetsplikt)". Hvordan kan man sikre at saker som handler om mobbing, krenkelser eller overtramp blir fanget opp, samtidig som det er plass til den enkelte barnehages og ansattes egne vurderinger, verdier og faglige skjønn?
Vi snakker med Janne Kvam og Trude Kroken fra Asker Kommune, der en standard for dette arbeidet er utviklet.

Her finner du Asker-standarden for et et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø:
https://sites.google.com/askerskolen.no/trygtoggodt?usp=sharing

Her finner du kapittelet i Barnehageloven som pålegger barnehagene aktivitetsplikt for å sikre et godt psykososialt miljø:
Kapittel 8 i Barnehageloven om Psykososialt barnehagemiljø

Vi snakker med professor emerita i barnehagepedagogikk Ann Merete Otterstad om posthumanistiske teorier, forskningsmetodologier og begreper, og hva de kan gjøre med måten man tenker, hører og forsker på.

Litteratur og referanser som blir nevnt i episoden:

Lerbak, Kari; Skoglund, Tonje; Otterstad, Ann Merete (2022). Å gjøre «hørestyrke» til en mindre fortelling om barns språk. Nordisk barnehageforskning. Vol. 19.
https://doi.org/10.23865/nbf.v19.246

Otterstad, Ann Merete (2024). Posthumane og ny-materielle teorier. (157-181). I: Vitenskapsteori for masterstudenter i barnehagelærerutdanningen. En innføring. Mirjam Dahl Bergsland og Gry Mette D. Haugen (red.). Cappelen Damm Akademisk.

Vitenskapsteori for masterstudenter i barnehagelærerutdanningen av Mirjam Dahl Bergsland | Cappelen Damm Utdanning

Waterhouse, Ann-Hege Lorvik; Otterstad, Ann Merete ; Boucher, Kelly (2022). “Jeg skal sjekke”: Urban buggy-wayfaring and adventurous lines with data-ing and reconfigurations of children1. Contemporary Issues in Early Childhood. Vol. 23.
https://doi.org/10.1177/14639491221117551 

Johansson, Lotta ; Otterstad, Ann Merete (2019). Hverdagsøyeblikkets dirrende kraft. Posthumane teorier i barnehagen. Universitetsforlaget.

Hverdagsøyeblikkets dirrende kraft

Ann Merete Otterstad: Å stå i trøbbelet. Kartograferinger av barnehageforskningens metodologier. Postkvalitative passasjer og (ny)empiriske brytninger.

Andre forfattere og teoretikere som blir nevnt:

Jean-Francois Lyotard (1986). The Postmodern Condition: A Report on Knowledge. Manchester University Press.
Michel Foucault
Rosi Braidotti
Gilles Deleuze & Félix Guattari
Karen Barad
Donna Haraway
Jeanette Rhedding-Jones
Nina Rossholt
Gregory Bateson
Ninni Sandvik
Erin Manning

Episoden tar utgangspunkt i forskning og en fagbok som utforsker det å ha masterutdanning i barnehagefeltet. Vi samtaler om hva en barnehagelærer med masterutdanning har av muligheter, om utdanningen bidrar til å styrke profesjonen, og om barnehagelærere med master uttrykker faglighet på en ny og annen måte ved at de har en større evne til å stå i kritikk. Barnehagelærerprofesjonen trenger at profesjonen har faglige muskler, sier Solveig Østrem i denne episoden,

Barnehagelærere med masterutdanning – potensial for å styrke profesjonen og ivareta barnehagens samfunnsmandat? (utdanningsforskning.no)

Akademisk kunnskap og pedagogisk faglighet i barnehagen (doabooks.org)

Profesjonell uro (Barnehagelæreres fortellinger om ansvar, integritet og motstand) - Fagbokforlaget.no

Å skrive akademisk av Solveig Østrem | Cappelen Damm

Vi går inn i sommeren med en samtale med Tora Korsvold, professor emerita ved DMMH, forsker og forfatter av flere bøker om barndommens og barnehagens historie. Vi snakker om oppfatning av barndom før og nå, om barnehagens utfordringer i fortid, nåtid og fremtid. 

Beate Kristin Leirpoll jobber som universitetslektor på barnehagelærerutdanningen ved OsloMet. Hun har en doktorgrad i profesjonsrettede lærerutdanningsfag fra Høgskolen i Innlandet. Hennes forskningsinteresser er pedagogisk filosofi, Creators & Guests

Brage INN: Tid, berøring og inderlighet: Lesninger av utøvd barnehagefaglighet i lys av Walter Benjamins tankebilder

Skal ikke barnehagene beskytte barns lek mot risiko eller fare? Kan lek som medfører en risiko for at barn slår seg, får litt vondt og kanskje gråter, ha en verdi i seg selv? Hvor gode er egentlig barn til å vurdere om noe er farlig - og hvor risikofylt lek kan de voksne akseptere at barn har? Vi snakker med forsker og førsteamanuensis Rasmus Kleppe om risikofylt lek, evnen til å håndtere og lære av risiko, hvordan man kan forske på barns evne til å forstå farlige situasjoner uten å sette dem i de situasjonene, og de etiske sidene ved all risiko.

Her kan du lese mer av Kleppes forskning:
 
Characteristics of staff–child interaction in 1–3-year-olds’ risky play in early childhood education and care

Children's risk assessment in street crossing using virtual reality

Risky play in children’s emotion regulation, social functioning, and physical health: an evolutionary approach

The Prevalence of Risky Play in Young Children’s Indoor and Outdoor Free Play

Risky Play and Children’s Well-Being, Involvement and Physical Activity

Her er boken Rasmus nevner og anbefaler om risikofylt lek:  https://www.universitetsforlaget.no/risikofylt-lek