I mai 1619 satte en dansk-norsk ekspedisjon seil fra København under ledelse av kaptein Jens Munk fra Arendal, med mål om å finne Nordvestpassasjen. Uten pålitelige kart og med mangelfull utrustning utviklet reisen seg til en katastrofe. Det som skulle bli en dansk-norsk triumfferd mot silkemarkedene i Kina og krydderlandene i Asia, endte i et øde ishelvete, preget av sykdom og død. 
 
Bli med på tokt inn i polarhistorien i episode 21 av “Polarpionerene - Polarhistorien sett fra Sørlandet”. 

Cover: Et håndtegnet kart av Jens Munk fra 1624 over området mellom Kapp Farvel (Grønland) og Hudsonbukta, sett fra nord. Kilde: Wikicommons 
Design: Per Harald Bai Stabell, Aust-Agder museum og arkiv
Musikk av Yevhenij Kovalenko, Pixabay

En sommerdag i 1873 gjorde kaptein Ole Barth Tellefsen fra Arendal en grusom oppdagelse. I et øde hus ved Isfjorden på Svalbard fant han 17 døde menn. Tragedien i Svenskhuset anses som en av de største i norsk polarhistorie. Den har også fremstått som et mysterium. Hvordan kunne en gjeng med sterke unge menn dø, mens de overvintret i et stort nybygget hus fylt med brensel og proviant? Dødsårsaken forble et mysterium i nesten 140 år. 

Bli med på tokt inn i polarhistorien i tyvende episode av “Polarpionerene - Polarhistorien sett fra Sørlandet”.

Cover: Svenskhuset ble i 1883 brukt av en svensk forskningsekspedisjon. Litografi av W. Schlachter. Kilde: Wikicommons 
Design: Per Harald Bai Stabell, Aust-Agder museum og arkiv

Den 1. desember 1927 ble det norske flagget heist på den isdekte Bouvetøya i Antarktis. Den norske annekteringen ble dårlig mottatt i Storbritannia og utløste en konflikt om hvem som hadde retten til «verdens mest ensomme øy».

Bli med på tokt inn i polarhistorien i nittende episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet».   

Cover: Den norske Norvegia-ekspedisjonen annektering av Bouvetøya. Til høyre står oceanograf Håkon Mosby fra Kristiansand.
Kilde: Universitetet i Bergen.
Design: Per Harald Bai Stabell, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Lørdag 27. juni 1931 heiste fem fangstmenn det norske flagget på fangststasjonen Myggbukta på Nord-Østgrønland og erklærte området, de døpte Eirik Raudes Land, som norsk territorium. Den private annekteringen fikk støtte av den norske Grønlandsbevegelsen og etter hvert også Norges konge og regjering. Det var bare et problem. Danmark anså nordmennenes annektering av Øst-Grønland som en okkupasjon.

Hør historien om da Norge okkuperte Øst-Grønland i 18. av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet».

Musikken er laget av Ashot-Danielyan-Composer fra Pixabay.

Coverbilde: Ole Andreas Bachke med hundespann på Øst-Grønland.
Credit: Aust-Agder museum og arkiv avd. KUBEN
Design: Per Harald Stabell, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Sommeren 1948 forlot en gammel redningsskøyte Risør. Besetningen om bord bestod av landsvikdømte nordmenn på rømmen. En av dem var lege og polarforsker Arne Høygaard fra Lillesand. Etter en lang og strabasiøs flukt over Atlanterhavet etablerte han seg som lege i en argentinsk landsby dypt inne i Andesfjellene.

Hør historien om legen og polarforskeren som gikk fra å være folkefiende i Norge til folkehelt i Argentina.

Musikken er laget av Lexin Music fra Pixabay.

Coverbilde: Sommeren 1931 foretok Arne Høygaard og Martin Mehren en ekspedisjon som krysset Grønland på tvers.
Credit: Norsk Folkemuseum, NF.34879-083
Design: Per Harald Stabell, Aust-Agder musuem og arkiv, avd. KUBEN

Sommeren 1928 havarerte det italienske luftskipet «Italia» på returen fra Nordpolen til Svalbard. Søket etter «Italia-ekspedisjonen» skulle bli den største og mest nervepirrende leteaksjonen i polarhistorien. Den første som dro for å lete var flyeren Finn Lützow-Holm fra Risør. I løpet av sommeren fikk han selskap av flere utenlandske fly og skip, samt en pensjonert polfarer ved navn Roald Amundsen.

Hør hvordan det gikk i sekstende episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet».

Musikken er laget av Lexin Music fra Pixabay.

Cover: Ishavsskuta «Hobby» med to norske rekognoseringsfly på dekk fotografert på Svalbard sommeren 1928. Credit: Nasjonalbiblioteket.
Design: Per Harald Stabell, Aust-Agder musuem og arkiv, avd. KUBEN

Den amerikanske journalisten Walter Wellman var besatt av å bli den første på Nordpolen. Etter to mislykkede forsøk med ski og sleder la han på begynnelsen av 1900-tallet en vågal og luftig plan. Han ønsket å seile dit i et luftskip.

Hør hvordan det gikk med Wellmans luftige Nordpoldrøm i femtende episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet»

Cover: Walter Wellman (t.v) om bord i ishavsskuta «Arctic» fra Kristiansand før avgang til Svalbard i juni 1909. Credit: Nasjonalbiblioteket
Design: Per Harald Bai Stabell, Aust-Agder museum og arkiv avd. KUBEN

I 1947 dro tre brødre og en fetter fra den vesle bygda Bjåen i Setesdal til Svalbard for å jakte isbjørn. Drømmen om den store fangsten i kombinasjon med det frie livet i mektig natur lokket flere til fangstlivet i Arktis på begynnelsen av 1900-tallet.

Bli med på jakt i fjortende episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet».

Cover: Karene fra Bjåen drev isbjørnjakt på Halvmåneøya i årene 1947-1948. Fotograf: Jon Bjåen. Credit: Svalbard Museum
Design: Per Harald Bai Stabell, Aust-Agder museum og arkiv avd. KUBEN

Svalbard skulle ifølge Svalbardtraktaten av 1920 ikke benyttes i krigsøyemed, men selv ikke siste stopp før Nordpolen unngikk 2. verdenskrigs herjinger. Flere sørlendinger mistet livet i kampen for å holde Svalbard på allierte hender.

Bli med på tokt inn i polarhistorien i trettende episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet».

Cover: Minnebautaen over de falne under 2. verdenskrig på Svalbard. Bautaen ble reist i Longyearbyen i 1949. Credit: Nasjonalbiblioteket
Design: Per Harald Bai Stabell, Aust-Agder museum og arkiv avd. KUBEN

Skipsbyggmester Erik K. Lindstøl fra Risør har satt spor etter seg i polarhistorien. Hele to av skipene han bygde endte opp som ekspedisjonsskip da Antarktis skulle oppdages på begynnelsen av 1900-tallet. En av dem som sikret seg en Lindstølskute var polarlegenden Sir Ernest Shackelton.

Bli med på tokt inn i polarhistorien i tolvte episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet».

Cover: Nestkommanderende Frank Wild i masta på DS "Quest" under Ernest Shackeltons siste Antarktisekspedisjon i 1921-1922. Credit: Wikicommons
Design: Per Harald Bai Stabell, Aust-Agder museum og arkiv avd. KUBEN