Wabba er en type sunnere snacks basert på bønner - en liten oppstartsbedrift, en ny merkevare og en gründervirksomhet. Wabba er lansert i flere land og er starten på noe som kan bli en stor merkevare.

Vi har invitert founding father i Wabba, Kristian Fredheim, til å komme til P&P og snakke om historien sin.

Hvordan det er å starte en ny bedrift og merkevare, markedsføring og posisjonering i snacksmarkedet og ikke minst hvordan det er å forsøke å lage noe som er sunnere og mer bærekraftig i en grunnleggende usunn kategori.

Retail Media handler om markedsføring og annonsering som skjer direkte gjennom handelsleddet. Ofte i eller veldig nært kjøpsøyeblikket.

I USA er dette blitt enormt stort, og det er økende som fenomen også i Norge. I dagens episode skal vi fordype oss mer i dette som fenomen og se nærmere på hvilke muligheter dette kan gi. Vi har invitert Kaja Sørholt, daglig leder i Rabble, for å hjelpe oss med å forstå hva dette handler om.

Startspørsmål for samtalen: Hva er egentlig retail media for noe?

Ambisiøse markedssjefer har mange ideer for hvordan man skal skape vekst og utvikle effektiv markedsføring. Man kommer et godt stykke med dyktighet, men gode og høye markedsbudsjetter er også nyttig i dette arbeidet. Dessverre har ikke alle bedrifter alltid så store budsjetter til markedsføring. Realiteten er at de fleste har ganske begrensete midler, og når guruer og profeter forteller om alt man bør gjøre – tenker mange markedssjefer: «Fint, men det har ikke vi råd til!».

Spørsmålet er da - hva skal man gjøre? Hvordan skal man prioritere markedsføringen med knappe ressurser?

Mange virksomheter er lokalisert på mindre steder. Noen opererer lokalt, andre nasjonalt og noen også internasjonalt. Felles for alle er begrenset med tilgang på kompetanse.

Vi har invitert Øystein Ulvær, konsulent i Anew Branding for å snakke om dette.

Startspørsmål for samtalen: Hvis du har skikkelig lite penger – hva er prioritet nr. 1 i markedsføringsarbeidet?

Offentlige etater har også behov for å lage reklame og kommunikasjon. I P&P har vi for eksempel tidligere snakket med Forsvaret. I dag skal vi snakke med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Bufdir jobber blant annet med å markedsføre behovet for fosterhjemsplasser. Vi lurer på hva, om noe, som skiller private og offentlige etater når de jobber med markedskommunikasjon?

Men, vi må også snakke litt om vinterens store snakkis på ANFO effekt – der Bufdir ikke bare vant 1, men hele 3 priser – inkludert den gjeve Grand Prix for sin markedskommunikasjon. Vi har invitert kommunikasjonsdirektør Trine Lie Larsen hit til oss.

Startspørsmål for samtalen: Etter å ha vunnet disse prisene – har dere landet?

Big tech innenfor medieverden har tatt 50% av reklamemarkedet nå (13 milliarder NOK).

Kan man forvente at norske annonsører tar hensyn til at man bruker så store deler av annonsepengene på big tech og ikke bruker det på norske redaktørstyrte medier? Er det et problem i det hele tatt? Og hvorfor har disse aktørene tatt så mye av markedet?

Det skal vi snakke om i dagens episode av P&P, med ansvarlig redaktør i Kampanje Knut Kristian Hauger. 

Alle reklamebyråer har prosjektledere. Disse personene jobber og står på – men er sjelden de som synes mest i byråverden.

En kronikk i Kampanje høsten 2024 beskrev prosjektlederen som byråets både mest ensomme og undervurderte person. Dette trigget Alf og min sin interesse. Hvis det er slik at prosjektlederen er så viktig, hvorfor blir hun – ja det er ofte en hun – da så undervurdert? Hva gjør egentlig prosjektledere og hva skiller de beste fra de middelmådige? Alt dette og mer til skal vi snakke med Victoria Ekeli om, prosjektleder i Morgenstern.

Startspørsmål for samtalen: Stemmer det jeg sa at de fleste prosjektlederne i byråer er kvinner? Hvorfor er det slik?

Kjersti Hobøl har bygget en imponerende karriere på å snu selskaper i krise. Ofte omtalt av andre som “superkvinnen” - hun som redder selskaper og er drivkraften bak vellykkede omstillinger.

Hun har lykkes med snuoperasjoner i Princess og Kid, og har nå også snudd Nille – fra store underskudd i 2017-2019, til gode overskudd de siste årene. Hvordan motiveres hun av utfordringer som andre anser som umulige?

I denne episoden av P&P skal vi snakke om omstilling, langsiktige strategiske grep, kulturbygging og ledelse for å skape vekst og lønnsomhet. Med særlig fokus på retail.

To nøkkelord i merkevarebygging er posisjonering og differensiering. Det første er de fleste enig i, det andre er et litt mer omstridt begrep.

Hva er egentlig differensiering? Hvor viktig er det? Hvordan- eller hva - baserer man differensiering på for å skape vekst? Dette er temaene vi skal snakke om i dagens utgave av P&P.

For å hjelpe oss å sortere disse tingene, og forklare oss et nytt rammeverk for å forstå differensiering bedre, har vi invitert Alexander Farestvedt Hem, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, med en doktorgrad fra NHH der du nettopp studerte disse tingene.

Startspørsmål for samtalen: Hva menes egentlig med merkvareposisjonering og differensiering?

Å miste jobben i moden alder kan være veldig dramatisk. Det er ikke alltid så lett å finne ny jobb, og mange godt voksne mennesker opplever at deres erfaring og kompetanse ikke alltid settes pris på. Dette gjelder generelt i arbeidslivet, men er kanskje spesielt et problem i byrådelen av vår bransje – en del av bransjen der ungdommen regjerer og man bevisst eller ubevisst oppfattes som utdatert om man er over en viss alder.

Dagens gjest i P&P opplevde nettopp dette. Merethe Brunsell mistet byråjobben etter nedbemanning, hun søkte en masse jobber, men opplevde at lang erfaring ikke ble spesielt verdsatt. Til slutt ble hun ansatt i T&P group av en leder som kunne vært datteren hennes. Vi har invitert både Merethe, men også sjefen hennes Anna Stenvaag, til en prat i dagens episode.

Startspørsmål for samtalen: Kan du med egne ord fortelle denne historien. Merethe?

I dag skal vi dykke ned i et tema som er helt sentralt i merkevarebygging og markedsføring: det å være annerledes – men ikke på en tilfeldig eller overfladisk måte. Vi hører ofte begrepene "unik" og "differensiering", men hva betyr det egentlig i praksis? Handler det om å være objektivt unik, eller er det forbrukerens subjektive oppfatning som virkelig teller? Og hva er egentlig forskjellen mellom å være distinkt og å være meningsfullt annerledes?

Vi skal også se på hvordan prisoppfatning og markedsandeler påvirkes av hvorvidt et merke oppleves som relevant og tilgjengelig.

For å snakke om dette har vi invitert en som både har meninger og data om disse tingene, nemlig senior rådgiver i Kantar Amund Bråthen.

Startspørsmål for samtalen: Hva legger du i dette å være annerledes i markedsføring og merkevarebygging?