Her får du høre svar på spørsmålene vi fikk inn til Live podden vi hadde da vi feiret 7-årsdagen på etterskudd 31. mars, men ikke rakk å svare på der: en som ikke vil ha kontakt med moren sin, en pappa som utøver psykisk vold, en mamma som gjør alt for mye for tenåringene sine.
I tillegg prøver vi oss på gode tips når to familier skal flytte under samme tak, med relativt små barn involvert.

Faren til "Stine" er sur på mannen hennes. Han benytter enhver anledning til å finne feil på ham, overser ham, starter diskusjoner og kan bli bråsint. "Petter" har strukket seg langt, men har nå blitt grundig lei av oppførselen og vil ikke at sønnen skal ha så mye kontakt med besteforeldrene. "Stine" "er glad i alle og ønsker meg en familie hvor pappa og stemor er omgjengelige og velkomne mot både meg og mannen min – hele tiden. I stedet blir jeg flau over pappas oppførsel og skjønner meg ikke på ham."

"Vi er et par i 40-og 50-årene, som har vært sammen i litt over ett år. Han er en del år yngre enn meg uten barn. Jeg har to voksne jenter. Vi fungerer utrolig godt sammen på det meste, men dere vet det dukker opp ting, og denne gangen er det en eks, selvsagt." Hun tar veldig stor plass i livet til kjæresten, og dette er ikke "Stine" sååå gira på i det lange løp.

Etter nesten 10 år i sus og dus, og med kommunikasjon som en av de sterkeste pilarene i forholdet har nå kan "Stine" og "Petter" i det siste "nesten ikke si noe til hverandre uten at det blir misforstått. Kommunikasjonen har blitt veldig svart/hvitt og avsluttes med at vi tenker det verste, at forholdet ikke kan fortsette." Men vi har heldigvis et godt tips!

Oppveksten var langt under det som er greit, og de fire samboerene til "Stine" har vist seg å kanskje ikke være så mye å samle på de heller. Men hun skammer seg litt for at hun ikke "klarer å holde på dem". Hun vil gjerne ha barn, men er usikker på om hun bør skaffe barn på egen hånd, for hun vil jo helst ha en familie med en mann inkludert.

Onkelen til "Dorita" er en kjempefin fyr "som både jeg og mange andre er utrolig glade i. Han er evig ungkar, har fryktelig lav selvfølelse, dårlig selvtillit, snakker seg selv ned stadig vekk, og tror han ikke er verdt noe." Han kaller seg selv "Nullet". Dette er vondt å være vitne til, og "Dorita" vil gjerne hjelpe. Men hvordan kan hun få ham til å skjønne at han ikke trenger å ha det sånn for alltid?

Vi har løsningen for dem med hentesveis!

Og vi prøver å hjelpe "Senior-Stine" med følgende: "Jeg er en kvinne i slutten av 30-årene som nylig har fylt 82 år. Eller, sånn føles det i alle fall. Jeg har null overskudd, et flatt følelsesliv og ingen gnist eller glede igjen. Det kjennes ut som at jeg har sett hele filmen som heter "Livet", og rulleteksten for lengst er over - men jeg lever fremdeles, underlig nok".

"Petter" har vært nett-utro, men ikke nå mer, fordi nå er hun andre dama gravid.... "Vi har begynt i parterapi men jeg sliter med å stole på ham. Petter gjør lite for å trygge vår relasjon. Han ønsker heller ikke at jeg flytter ut eller at vi avslutter vår relasjon. Han vil jeg skal være tålmodig og gi ham space." Vi drodler ikke - vi gir ett eneste råd til "Stine".

I dag har vi med en veldig Flink Pike å gjøre. Hun har aldri kunnet si nei, og alltid gjort som foreldrene sier. Nå er hun utslitt! Utfordringen nå er et slektstreff med 120 inviterte der ingen av søsknene skal delta. Hun har ikke lyst, men foreldrene mener at hun må representere familien.

Sønnen til "Stinemor" har utrolig dårlig hygiene. Han dusjer ikke så ofte som hyn synes han burde, og skifter heller ikke klær unødig. MEN det er ånden som er problemet. Hun er redd for å skade den allerede litt lave selvtilliten hans ved å ta dette opp med ham.

"Stine" kaller seg selv uelskbar. Det er jo ikke så rart med tanke på at "følelsene mannen min gjennom mange år uttrykker sterkest og oftest ovenfor barna og meg er irritasjon eller likegyldighet. Det er mye kritikk". Til og med barna lurer på hvorfor hun "gidder å være gift med ham når han gjør så lite og bare er opptatt av sitt". Hva er det egentlig som skjer i denne familien?

"Problemet mitt er at mannen min utsettes for heftig forskjellsbehandling blant søsknene og jeg syns det er så vanskelig å forholde seg til. Jeg blir sint av at de kan behandle han som er så nydelig på den måten. Hvordan skal jeg forholde meg til denne ekstreme forskjellen som skjer rett foran øynene mine, og la være å mislike søsknene hans?"

Det viser seg at cabaret er en viktig rett i andre land! Den lever i høyeste grad!

"Stine" er 23 år og har hatt en vanskelig barndom. Oppveksten har vært preget av utrygghet, frykt og ensomhet. "Min mor har misbrukt alkohol, medisiner og rus. Hun har løyet mye til meg og de rundt, og fått meg til å tie og ikke stole fullt på andre. Jeg har i flere tilfeller trøstet henne når hun har hatt det dårlig og tatt i mot hennes følelser fra jeg var barn." Hvordan kan hun forsone seg med dette?

Skilsmissen er heldigvis rett rundt hjørnet, men for "Stine" oppsto et tankekjør uten like. Hun er rimelig ferdig med mannen, men hva med alt det praktiske som må gjøres? Og hva med barna? Hvem, når, hvordan og hva!?!?!

Det har vært et langt og godt ekteskap. Eller har det det? Mannen til "Stine" har ved flere anledninger vært utro digitalt, og et par mer alvorlige hendelser. Nå klarer hun ikke å glemme hans siste «flamme», og føler at hun alltid er nummer 2.