"Jeg er utrolig skuffet over meg selv, for jeg var jo så bevisst på å ikke bli som foreldrene mine. Jeg vil møte barnas følelser uten å bli sur og irritert!" Men det viste seg å ikke være så veldig enkelt. Hvordan kan småbarnsmoren komme seg ut av dette?

Kokain- og alkoholmisbruk, adferdsendring og rasering av hjemmet er blant grunnene til at "Emma" gjorde det slutt med "Petter". Nå sitter hun igjen med dårlig samvittighet, frykt, og tanker som: Kommer jeg til å finne kjærligheten igjen? Er jeg verdt å elske egentlig? Har jeg gjort feil?

Den nye kjæresten til "Stine" hadde et turbulent og vanskelig forhold med eksen sin. Dette har de en åpen dialog om, og han mener han har lært mye av det og ønsker seg andre ting i dette nye forholdet. Eksen hans sier at hun var redd for ham, og at han var "psykopat". Hun har også gitt uttrykk for at "Stine bør passe seg". "Stine" har tatt dårlige beslutninger i forhold tidligere, og nå er hun usikker på om hun tør stole på seg selv, eller om hun bør høre på ryktene om ham.

Selvom "Stine" er over 60 år tar moren hennes "altfor stor plass i hodet og følelsene mine, samtidig som hun nå stadig trenger mer hjelp og blir mer selskapssyk". Vi drodler om denne ekstremt vanskelige mor-datter relasjonen.

Drømmemannen viser seg å ikke være særlig prins når det kommer til økonomi. Han har visst gått bak ryggen på "Stine" økonomisk, og for henne er det viktig med orden i denslags. Hvordan kan hun best takle bitterheten over det hun har forsaket for ham?

Vi har fått mer "kjøtt på beinet" fra "Stine" som hadde datet 100 menn på Tinder, men ikke ble betatt av noen. Nå ga det mer mening.

For to år siden havnet "Stine" som et helt tilfeldig offer i en situasjon der hun ble truet med kniv "i halv-mørket på en offentlig plass, av en person som var i sterk psykisk ubalanse og som var kraftig ruspåvirket. Jeg stod utenfor bilen min da dette skjedde, og datteren min på 12 år satt inne i bilen. Jeg fikk full panikk og følte at livet mitt stod i reell fare." I etterkant av dette fikk hun beskjed om å ikke snakke om dette, og ikke la dette ta så stor plass i livet. Så hun har tatt seg sammen, og styrt unna vonde tanker og følelser. Men kroppen sa i fra gitt, og da fikk hun endelig hjelp. Bare så unødig sent.

På grunn av han som nå er en kjip eks har "Stine" flyttet til et sted hun absolutt ikke trives, og ikke finner seg til rette. Barna er 9 og 15 år, og nå har hun det såpass ille at hun vurderer å flytte til der hvor hennes familie og omgangskrets er. Selvom det betyr å miste 50/50 fordeling av barna. Vi drodler.

Vi får en oppfølging fra "Evig single Sara", som lurte på hvordan hun kunne finne seg en bra fyr, etter utallige resultatløse engangs-dater og en biologisk klokke som larmet stadig høyere. Hun er ikke single lengre, og har noen innspill til andre i samme situasjon.

Etter et hjerneslag har "Stine" vært endel sykemeldt. I tillegg har mannen vært syk, og barna er små. Sjefen hennes viser, og sier, ganske tydelig at han mener hun bør finne seg en annen jobb. Det vil hun gjerne, men synes det er vanskelig å selge seg inn hos en ny arbeidsgiver når sjefen til stadighet påpeker henne hvor udugelig han mener hun er.

Og til slutt: "Samboeren min og jeg har vært kjærester i fem år og har et barn sammen. Utfordringen er at jeg ønsker meg et barn til, og jeg kjenner på den berømte "klokka" som tikker. Han ville egentlig ikke ha barn i utgangspunktet."

Foreldrene til 19 år gamle "Lærling" synes valget hennes om å bli elektriker er helt på trynet. Hun kan heller selge seg selv på gata, i følge moren. Nå jobber hun veldig hardt for å bevise at hun er bra nok. Men hva kan hun gjøre for å bli tryggere i seg selv, og i jobben hun gjør?

"Stine" er 55 år og har ikke like stort behov for å være sosial for tiden. Hun lurer på: "Er det lurt av meg å være så "egoist" å kose meg uten så mye sosialt? Kan det være at jeg gjør meg selv en bjørnetjeneste ved egen "egoisme". Er redd jeg ødelegger kontakt / vennskap som jeg kan "ha bruk for" senere i livet. "

Er du utsatt for en relasjonstyrann? Vi har fått et tips fra en som har klart å "kutte båndet".

GOD ROMJUL / GLEDELIG JUL fra oss :)

Har du hørt om PDA - eller "paternal demand avoidance"? Det er en tilstand der folk, kanskje barn og tenåringer spesielt, ikke responderer på forventning og konsekvenser i form av belønning eller straff/fratakelse av goder, slik de fleste andre. De gjør gjerne det motsatte av det som forventes av dem. 

Fra hun var 4 år har "Stine" skjult hvem hun er. Hun har alltid følt seg feil og annerledes, og nå har hun endelig funnet ut av hvorfor: hun har ADHD. "Hvordan kan jeg snu et helt liv med å tenke at det er noe ved meg jeg ikke kan vise verden? Jeg aner inne hvor jeg skal starte."

Over 100 menn har "Stine" datet, fordi hun mest sannsynlig vil ha mann og barn etter hvert. Men hun blir ikke betatt av noen. Hvordan kan man klare å bli betatt/forelsket?

Etter 25 års ekteskap skilte "Stine" seg fra en ektemann hun senere har innsett tok egoistiske valg, manipulerte sine nærmeste følelsesmessig og "styrte showet". Det hjalp ikke at han var voldelig mot barna, og aldri tok ansvar for egne handlinger. Selvom hun er ferdig med ham og hele forholdet går hun fortsatt på "limpinnen" og lar seg rive med når han oppfører seg dårlig. Spørsmålet er hvorfor hun fortsatt blir såret, sint og skuffet over ham?

"Eksotiske Stine" er skilt og vil gjerne møte noen. Nå har en fyr på jobben, som er gift, begynt å vise litt interesse. Hun har null erfaring med menn bortsett fra eksmannen, og ønsker seg noen tips til hva dette er og hvordan hun kan navigere i det.

Når du er enig med samboeren om å få hund, men han viser seg å ikke ville delta likevel når hunden er i hus. Hva gjør man? 

Tenåringsdatteren til "Mamma-Stine" er motsatt av mange andre. Når noe forventer noe av henne går all hennes energi til å sørge for at det ikke skjer. Hun sikrer seg med andre ord ganske mange negative opplevelser. Som å la gymtøyet ligge i sekken og heller ha gym uten gymtøy. Det preger vennskap og alle relasjoner, og hvordan blir dette i fremtiden?