De siste årene har leieprisene økt dramatisk i de fleste større byer. I Oslo har leieprisene økt med 30 prosent på tre år.

I dag kan utleiere sette opp husleia til «gjengs leie» hvert tredje år. I forslaget til ny husleielov, som Stortinget skal behandle denne perioden, foreslås det at utleiere skal kunne øke husleien til «markedsleie» hvert tredje år. Det gir utleiere mulighet til å sette opp husleien enda mer enn dagens regelverk tillater.

Norge skiller seg allerede fra våre naboland med å ha veldig svak regulering av husleie. Nå kan den altså bli enda svakere.
Ny husleielov skulle sikre økt botrygghet for leieboere. Men resultatet av den nye loven kan bli at tusenvis av leieboere ufrivillig må flytte fordi husleia øker mer enn de kan betale.

Utleierne hevde at lav lønnsomhet gjør at utleieboliger forsvinner fra leiemarkedet. Det gjør konkurransen om leieboliger enda hardere. Men er det rimelig at utleieres mulighet til å tjene penger settes foran folks rett til et godt og rimelig sted å bo?

PROGRAM:

• Tre myter om husleieregulering - med Olof Karlsson i Hyresgästföreningen
• Historisk utvikling av husleieregulering og leiepriser ved Anne-Rita Andal i Leieboerforeningen
• DEBATT mellom
  • Anne-Rita Andal, Leieboerforeningen
  • Henning Lauridsen, Eiendom Norge
  • Konstanse Marie Alvær, Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet
  • Hanne Beate Stenvaag, Stortingsrepresentant for Rødt

-----
Arrangementet er et samarbeid mellom For velferdsstaten, LO, Tankesmien Agenda, Manifest Analyse og Ny Boligplan.

Husbanken anslår at det er 4700 bostedsløse i Norge.

Kirkens Bymisjon roper varsko om 60 prosent økning i bruk av midlertidige botilbud på tre år. I 2024 oppholdt over 7000 husstander seg i midlertidige botilbud, over 1200 av disse var husstander med barn og unge.

Riksrevisjonen varsler om store mangler i botilbud til personer med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser, og undersøkelser viser at forholdene i dem kommunale leiesektoren har negativ påvirkning på barn og unges livssjanser og mulighetsrom.

Vi spør: hvorfor svikter den sosiale boligpolitikken?

Mens det politiske målet har vært at kommunale boliger skal sørge for at alle bor godt og trygt og at ingen er bostedsløse, kalles norsk boligpolitikk «det store unntaket i velferdsstaten» av fagfolkene. Vår kommunale boligsektor beskrives som en av de minste, mest behovsprøvde og markedsstyrte boligsektorene i Vest-Europa.

I dette frokostseminaret graver vi i hva som skjer når boligmarkedet svikter og den sosiale boligpolitikken ikke monner.

Hva kreves for å få bukt med bostedsløsheten? Og hvordan kan vi nå målet om at «alle skal bo trygt og godt»?

Det blir innledninger ved:

• Mari Seilskjær, Kirkens Bymisjon, om økning i bostedsløshet og bruken av midlertidige botilbud
• Siri Myrold Osnes, Senter for bolig- og velferdsforskning ved OsloMet, om tilstanden i kommunal sektor

Det blir samtale med fagforbundene som organiserer ansatte i det boligsosiale arbeidet. Hvordan ser det ut fra førstelinja og hvilke politiske grep trengs

• Fellesorganisasjonen, Ina Libak
• Fagforbundet, Mats Kvaløy-Bjørbekk
• NTL, Torstein Brechan

Kathrine Haugland Martinsen, LO-sekretær med ansvar for boligpolitikk, avslutter arrangementet, og forteller om LOs arbeid med den sosiale boligpolitikken.

-----

Arrangementet er et samarbeid mellom For velferdsstaten, LO, Tankesmien Agenda, Manifest Analyse og Ny Boligplan.

Gjennom våren har alliansen For velferdsstaten, Tankesmien Agenda og Manifest Analyse invitert til Rødgrønn debatt rundt om i landet. Nå samlet vi oss til et siste møte i Arendal.

Vi serverer presentasjoner av Tankesmien Agenda sitt arbeid «Mye å miste. Hva står på spill i stortingsvalget 2025?». I tillegg kommer forfatter Ola Innset fra Manifest forlag med sin nye bok «Kampen om verdiene. Om velferdsstaten og landet som fikk for mange rike».

Så stiller vi spørsmålet om hva som står på spill i det norske samfunnet til ledelsen i noen av Norges viktigste fagforbund. Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet, Kjersti Barsok, leder av Norsk tjenestemannslag (NTL), Gro Lillebø, nestleder i Norsk sykepleierforbund (NSF) og Helene Skeibrok, nestleder i Fagforbundet, deltar i samtalen som ledes av Linn Herning, daglig leder i alliansen For velferdsstaten. 

Møtet avsluttes med en appell fra LO-sekretær Odd-Haldgeir Larsen.

Klimaendringene er her, det er krig og verdensuro. 

Spredt bosetting, produksjon av mat og trygg elektrisk infrastruktur, er avgjørende for vår beredskap og evne til å forsvare landet. Etter tiår med lav oppmerksomhet om truslene mot norsk infrastruktur er beredskapen bygget ned og i mange tilfeller outsourcet og matproduksjonen er trua. 

Vi tar opp den fysiske infrastrukturens og matforsyningas sårbarheter i møte med effektene av klimaendringer og eventuell sabotasje eller krigshandlinger.

Hva må til for å snu skuta? Og hva kan vi lære av arbeiderbevegelsens og bondebevegelsens kamper fram til i dag?

DENNE KVELDEN PÅ TYNSET KOM BLANT ANDRE:

• Geir Ove Kulseth, leder av EL og IT Forbundet.
• Marianne Lunåsmo, nestleder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS).

DET BLIR NESTORMØTE:
En samtale om de lange linjene og kraften i alliansen mellom arbeiderbevegelsen og bondebevegelsen, mellom:

• Jan Davidsen, bla. tidl. leder av Norsk Kommuneforbund, senere Fagforbundet 1993-2013, nåværende leder Pensjonistforbundet.
• Per Olaf Lundteigen, bla. tidl. leder av NBS 1986-1992. Stortingsrepresentant Sp 1993-1997, 2005-2025. 
• Bondelaget, NBS og LO Nord-Østerdal vil også delta.

Møtet ledes av Svenn Arne Lie, journalist i Gudbrandsdølen Dagningen, forfatter, småbruker og statsviter.

OM RØDGRØNN DEBATT:
Valget er ikke avgjort. Men skal høyresiden slås, trengs det samarbeid og mobilisering. Tiden vi lever i krever sterkere fellesskap og mer demokrati. Ikke mer individualisme og marked. 

Tankesmien Agenda, For velferdsstaten og Manifest Analyse inviterer til rødgrønn debatt og arrangerer dette halvåret møter i Trondheim, Kristiansand, Bergen, Stavanger, Drammen, Tynset, Oslo og Arendal.

I Norge har vi valgt å finansiere mange velferdsgoder i fellesskap. Folket har valgt å sammen betale for det meste av barnehageplassene, og det kommer ingen regning etter fødsel på sykehus.

Det er ikke størrelsen på lommeboka som bestemmer kvaliteten på våre grunnleggende velferdstjenester, men pengene må komme fra et sted.

Exit-skatten skal sørge for at verdier som opparbeides mens man bor i Norge, blir skattlagt og betalt i landet.

I dette møtet tar vi sikte på at folk blir opplyst om hva exit-skatten faktisk er, og hvorfor debatten om denne er så hard.

• Morgan Alangeh, rådgiver i Tankesmien Agenda, vil gi oss en innføring i historien til exitskatten og hva den faktisk regulerer.
• Jonas Veland, seniorrådgiver i Tax Justice Norge, vil fortelle hva som skjer i finanskontorene hvis skattehullet åpnes, om så bare i en uke.
• Marie Storli, rådgiver i LO, skal sette tematikken inn i et bredere perspektiv. Om exit-skatten som ledd i den norske samfunnskontrakten.

Etterpå deltar innlederne i en panelsamtale, og det blir spørsmål fra salen. 

Samtalen ledes av Sigurd Jorde, analytiker i Manifest Analyse.

RØDGRØNN DEBATT:
Valget er ikke avgjort. Men skal høyresiden slås, trengs det samarbeid og mobilisering. Tiden vi lever i krever sterkere fellesskap og mer demokrati. Ikke mer individualisme og marked.

Tankesmien Agenda, For velferdsstaten og Manifest Analyse inviterer til rødgrønn debatt og arrangerer dette halvåret møter i Trondheim, Kristiansand, Bergen, Stavanger, Drammen, Tynset, Kirkenes, Oslo og Arendal.

Elever kjeder seg og blir stresset av skolen. Så mye som 90 000 elever svarer at de ikke trives på skolen. 10 000 elever har skolevegring.

Nyutdannede lærere slutter i jobben. Mange av de som blir værende vurderer å slutte. De etterlyser bedre tid.

Dagens skoleelever tilbringer to år mer på skolen, sammenlignet med generasjonen til kunnskapsminister Kari Næssa Nordtun. Det ser ikke ut til å gjøre elevene flinkere. Den stadige testingen av elevene viser at norske elever ikke har blitt flinkere siden PISA-sjokket i 2001.

Vi spør: Hvordan skaper vi en skole hvor elever og lærere trives?

INNLEDNINGER VED:

• Leo Mrsic, leder i Elevorganisasjonen i Buskerud
• Ole Jacob Madsen, psykolog og forfatter av Skolevegringsmysteriet
• Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet

RØDGRØNNE POLITIKERE MØTES TIL DEBATT:

• Kari Nessa Nordtun, kunnskapsminister, Ap
• Grete Wold, utdanningspolitisk talsperson i SV
• Sigrid Simensen Ilsøy, 1. kandidat for Sp i Buskerud
• Hege Bae Nyholt, utdanningspolitisk talsperson i Rødt og leder av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Samtalen ledes av utreder i Manifest Analyse, Astrid Hauge Rambøl.

OM RØDGRØNN DEBATT:
På vei inn i 2025 ser vi en stor mobilisering på norsk høyreside. FrP er største parti på målingene, og vi har fått hele tre ulike lobbyorganisasjoner som jobber for mindre skatt til de aller rikeste i landet. Hvis valget i september går slik målingene nå viser vil samfunnsretningen endres radikalt. Organisert arbeidsliv, fellesskapsløsningene og velferdsordninger som er kjempet frem gjennom generasjoner er truet.

Tiden vi lever i krever sterkere fellesskap og mer demokrati, ikke mer individualisme og marked. De folkelige bevegelsene som arbeiderbevegelsen, miljøbevegelsen, bondebevegelsen og fredsbevegelsen har formet det moderne Norge og gjort oss til et av verdens beste samfunn. Skal valget i september vinnes, trengs det samarbeid og mobilisering.

Tankesmien Agenda, Manifest Analyse og For velferdsstaten inviterer til rødgrønn debatt og arrangerer dette halvåret møter i Trondheim, Kristiansand, Bergen, Stavanger, Drammen, Tynset, Kirkenes, Oslo og Arendal.

En million nordmenn leier. Halvparten av dem er såkalte langtidsleiere: Leieboere over 30 år som har leid de siste fem årene. 

Leieboere har dårlige rettigheter og mange må flytte mot sin vilje. Mange leieboliger er i dårlig stand, og en tredjedel av leieboere sliter med å varme opp boligen. Å leie er ofte dyrt og dårlig. Hva vil politikerne gjøre for dem?

De fleste som leier ønsker å kjøpe egen bolig. At flest mulig skal eie sin egen bolig har vært et tverrpolitisk mål i Norge siden krigen. Men de siste 35 årene har ingen regjering lykkes i å øke andelen boligeiere, selv om det brukes 100 milliarder kroner på eierlinja hvert år. 

Hvordan skal de rødgrønne partiene klare å øke andelen selveiere?

INNLEDNINGER VED:
🔹Hanna Asefaw, samfunnsgeograf, kunstner og aktivist i Reduser Husleia
🔹Anne-Rita Andal, leder i Leieboerforeningen, om leieboeres kår
🔹Arild Eriksen, arkitekt i Fragment
🔹Lars Idar Pollestad, Fagforbundet

RØDGRØNNE POLITIKERE MØTES TIL DEBATT:
🔸Kirsti Bergstø, partileder i SV
🔸Tobias Drevland Lund, stortingsrepresentant og boligpolitisk talsperson i Rødt
🔸Hildegunn Seip, sosialpolitiske talsperson og stortingskandidat for Agder MDG
🔸Emilie Bersaas von Essen, representant på Rogaland Fylkesting for Arbeiderpartiet

Samtalen ledes av utreder i Manifest Analyse, Astrid Hauge Rambøl.

OM RØDGRØNN DEBATT:
På vei inn i 2025 ser vi en stor mobilisering på norsk høyreside. FrP er største parti på målingene, og vi har fått hele tre ulike lobbyorganisasjoner som jobber for mindre skatt til de aller rikeste i landet. Hvis valget i september går slik målingene nå viser vil samfunnsretningen endres radikalt. Organisert arbeidsliv, fellesskapsløsningene og velferdsordninger som er kjempet frem gjennom generasjoner er truet.

Tiden vi lever i krever sterkere fellesskap og mer demokrati, ikke mer individualisme og marked. De folkelige bevegelsene som arbeiderbevegelsen, miljøbevegelsen, bondebevegelsen og fredsbevegelsen har formet det moderne Norge og gjort oss til et av verdens beste samfunn. Skal valget i september vinnes, trengs det samarbeid og mobilisering.

Tankesmien Agenda, Manifest Analyse og For velferdsstaten inviterer til rødgrønn debatt og arrangerer dette halvåret møter i Trondheim, Kristiansand, Bergen, Stavanger, Drammen, Tynset, Kirkenes, Oslo og Arendal.

Høyresiden går til valg på kutt i offentlig sektor. De får også drahjelp av nye aktører. I USA har Trump satt Elon Musk til å «effektivisere» amerikansk byråkrati. I Norge påstår en tidligere McKinsey-topp i boka «Landet som ble for rikt» at vi med letthet kan kutte 3-400 milliarder i offentlig sektor. Det florerer med lettvinte kuttforslag uten at konsekvensene drøftes.

Alle vil modernisere, effektivisere og digitalisere offentlig sektor, men hvordan får man det egentlig til? Stemmer det at det sløses i offentlig sektor? Hva med varslene om overbelastning og bemanningskrise i skole, barnehage og helse, eller lange saksbehandlingskøer hos NAV og manglende kraft i kampen mot økonomisk kriminalitet?

Å kutte i sykelønn, trygder og pensjon, legge ned velferdstjenester eller selge kraftverk og offentlig eiendom er ikke «effektivisering», men kutt i fellesskapsløsninger til fordel for skattekutt til enkeltindivider. Det er gjennom offentlig sektor at likhet, velferd, trygghet og demokrati sikres, men kan man effektivisere uten at det går ut over felleskapet og tilbudet til innbyggerne? Er det blitt for mange direktører, direktorater, ledere og kontrollbyråkrater?

I Ap/Sp-regjeringens politiske plattform stod det at «et av regjeringens viktigste prosjekter er en tillitsreform i offentlig sektor [som] skal gi tilliten, tiden og makten tilbake til de som utgjør førstelinja og ryggraden i velferdsstaten, som for eksempel lærerne, sykepleierne, politibetjentene og fastlegene». Hvilke resultater sitter vi igjen med, og hva har vi lært? Er tillitsreformen over nå, eller er dette fortsatt aktuell politikk for rødgrønne partier?

Vi inviterte til innledninger og rødgrønn debatt for å bore dypere i hva som egentlig skjer i offentlig sektor. Hva er ståa? Hva står på spill i valget? Hva er de rødgrønne løsningene?

Innledere:
- Bent Sofus Tranøy, professor ved Universitetet i Innlandet og Høyskolen Kristiania
- Hilde Nagell, rådgiver i Tankesmien Agenda
- Ellen Dalen, nestleder i Norsk tjenestemannslag (NTL)
- Marit Himle Pedersen, fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Vestland (kontaktperson grunnskole)
- Monica Brekke Fosse, leder av Fagforbundet Stord/Fitjar

Politikerpanel:
- Kjersti Toppe, stortingsrepresentant og førstekandidat for Senterpartiet
- Benjamin Jakobsen, stortingsrepresentant og fjerdekandidat for Arbeiderpartiet
- Jeanette Syversen, tredjekandidat for Rødt
- Marthe Hammer, førstekandidat SV
- Frøya Skjold Sjursæther, førstekandidat for MdG

Møtet ble ledet av Linn Herning, daglig leder i For velferdsstaten.

OM RØDGRØNN DEBATT:
På vei inn i 2025 ser vi en stor mobilisering på norsk høyreside. FrP er største parti på målingene, og vi har fått hele tre ulike lobbyorganisasjoner som jobber for mindre skatt til de aller rikeste i landet. Hvis valget i september går slik målingene nå viser vil samfunnsretningen endres radikalt. Organisert arbeidsliv, fellesskapsløsningene og velferdsordninger som er kjempet frem gjennom generasjoner er truet.

Tiden vi lever i krever sterkere fellesskap og mer demokrati, ikke mer individualisme og marked. De folkelige bevegelsene som arbeiderbevegelsen, miljøbevegelsen, bondebevegelsen og fredsbevegelsen har formet det moderne Norge og gjort oss til et av verdens beste samfunn. Skal valget i september vinnes, trengs det samarbeid og mobilisering.

Tankesmien Agenda, Manifest Analyse og For velferdsstaten inviterer til rødgrønn debatt og arrangerer dette halvåret møter i Trondheim, Kristiansand, Bergen, Stavanger, Drammen, Tynset, Kirkenes, Oslo og Arendal.

I nyhetsbildet i dag blir vi stadig fortalt at ungdomskriminaliteten øker raskt, at de kriminelle blir stadig yngre og at budsjettene til forebyggende tiltak strupes.

Bakteppet er tilsynelatende dystert og debatten om ungdomskriminaliteten er oppheta. Men hva er det som egentlig foregår? Har ungdomskriminaliteten faktisk eksplodert, eller er det media og politikernes fokus som får det til å se sånn ut?

Samtidig som høyresidens politikere roper etter strengere straffer, varsler forskere om misvisende bruk av statistikk og fagfolk advarer om budsjettkutt i tjenestene som virkelig hjelper.

For å se forbi de sensasjonelle overskriftene og komme til kjernen i spørsmålet om ungdomskriminalitet, inviterer vi til Rødgrønn debatt!

Til oss kommer forfatter av boka Gudfaren, Ghulam Abbas. Han forteller om hvordan utenforskap kan føre unge inn i negative miljøer. Med utgangspunkt i egen erfaring, som tidligere leder i B-gjengen, får vi et unikt innblikk i hans historie og viktig kunnskap om veiene ut av kriminalitet.

Kriminalitetsforebyggende koordinator i Kristiansand kommune, Johanne Marie Benitez Nilsen, skal presentere helt ferske tall fra den årlige rapporten for barne- og ungdomskriminalitet. Hun vil gi oss klarhet i hva som skjer i kommunen og hvordan statistikken utvikler seg.

Det blir samtale mellom leder i Fellesorganisasjonen Marianne Solberg, Ghulam Abbas, forfatter Kaisa Hansen-Suckow og kriminalitetsforebyggende koordinator i Kristiansand kommune. De løfter frem både den personlige, politiske og faglige kunnskapen vi trenger for å forstå ungdomskriminaliteten og hva vi bør gjøre i møte med den.

Vi tar debatten med de lokale førstekandidatene til alle de rødgrønne partiene og spør: hvordan forstår vi ungdomskriminaliteten og hva kan vi gjøre som faktisk fungerer?

Daglig leder i Manifest Analyse, Elise Tunstrøm, vil lede debatten.

Politikerpanel består av:

• Kai Steffen Østensen, Arbeiderpartiet
• Gro-Anita Mykjåland, Senterpartiet
• Mirell Høyer-Berntsen, SV
• Lætif Akber, Rødt
• Hildegrunn Marie Tønnesen Seip, Miljøpartiet De Grønne

Arrangementet er en del av møteserien Rødgrønn debatt som arrangeres av For velferdsstaten, Tankesmien Agenda og Manifest Analyse.

Mafia, løsarbeid og todelt velferd. De borgerlige partiene går til valg på privatisering av en rekke velferdstjenester. Høyresiden mener vi må «ta alle gode krefter i bruk» – men hva betyr det? Og hvilke konsekvenser vil det ha?

Dette er et opptak fra Litteraturhuset i Trondheim, 11. februar 2025.

Denne kvelden gikk vi veien om Sverige for å forstå hva privatisering handler om. Der har mafiavirksomhet etablert seg i hjemmetjenesten, og Folkhemmet er blitt utradert.

Nestoren innen svensk og internasjonal omsorgsforskning, Marta Szebehely, innledet møtet. Hun er professor emeritus ved Stockholms Universitet og satt i det norske regjeringsoppnevnte Avkommersialiseringsutvalget.

Tillitsvalgte delte sine erfaringer med privatisering og bemanningskrise fra førstelinja i norske storbyer. Og vi vil bore i konsekvensene av Dr. Dropin-samfunnet og en todelt velferdsstat.

Daglig leder i For velferdsstaten, Linn Herning, leder møtet.

Program:

• Marta Szebehely, omsorgsforsker Sverige
• Astrid Rambøl, Manifest Analyse, om bemanningsutfordringene og vikarbruk i helsetjenestene
• Helene Skeibrok, nestleder Fagforbundet og Gro Lillebø, nestleder Norsk Sykepleierforbund, i samtale med Linn Herning
• Samtale om bemanningskrise og erfaringer med privatisering
  • Siri Follerås, leder Fagforbundet Pleie og omsorg Oslo
  • Mats Monsen, leder Fagforbundet Trondheim
  • Ståle Pedersen Bonsaksen, nestleder Utdanningsforbundet Trøndelag
  • Marta Szebehely, omsorgsforsker Sverige
  • Samtalen ledes av Cathrine S. Amundsen, nestleder For velferdsstaten
    Avslutning ved Linn Herning.

Om Rødgrønn debatt:
På vei inn i 2025 ser vi en stor mobilisering på norsk høyreside. FrP er største parti på målingene, og vi har fått hele tre ulike lobbyorganisasjoner som jobber for mindre skatt til de aller rikeste i landet. 

Hvis valget i september går slik målingene viser, vil samfunnsretningen endres radikalt. Organisert arbeidsliv, fellesskapsløsningene og velferdsordninger som er kjempet frem gjennom generasjoner er truet.

Tiden vi lever i krever sterkere fellesskap og mer demokrati, ikke mer individualisme og marked. De folkelige bevegelsene som arbeiderbevegelsen, miljøbevegelsen, bondebevegelsen og fredsbevegelsen har formet det moderne Norge og gjort oss til et av verdens beste samfunn. Skal valget i september vinnes, trengs det samarbeid og mobilisering.

Tankesmien Agenda, Manifest Analyse og For velferdsstaten inviterer til rødgrønn debatt og arrangerer dette halvåret møter i Trondheim, Kristiansand, Bergen, Stavanger, Drammen, Tynset, Kirkenes, Oslo og Arendal.