
Sign up to save your podcasts
Or


Hva skjer når du tør å ta den første samtalen – selv om du tviler på deg selv?
For meg endret det alt.
Så i dag vil jeg vise deg hvordan én enkel samtale kan vise deg at du allerede er god nok, og at folk faktisk vil ha nettopp din hjelp.
Men først, jeg la ut en kort podcast-episode som går dypere og nærere inn i dette. Jeg tror du vil elske den.
Ok, så la meg gjette...
Du vil egentlig bare finne ut om dette kan funke for deg, uten å risikere jobben, ryktet eller respekten du har bygget opp.
Du har egentlig allerede alt du trenger... men det som gjør dette vanskelig er ikke stegene.
Det er følelsen i magen før du sender den første meldinga.
Den tanken som dukker opp rett før du trykker send:
"Hvem er jeg til å gjøre dette?"
Og jeg skjønner det. Jeg gjør det.
Du har sett coacher som virker "proffe"... tydelig profil, tydelig tilbud, kanskje en utdanning.
Og så tenker du: "Jeg har jo bare erfaringen min."
Ok, så la meg fortelle om én samtale som gjorde at jeg sluttet å gjemme meg bak "jeg er ikke klar"
For mange år siden satt jeg i det tempelet i India. Fem år som munk. Dyp meditasjon hver dag.
Jeg hadde forberedt det perfekte åndelige spørsmålet til min guru.
Men han så rett gjennom alt det.
Med øyne som så rett inn i sjela mi, snakket han til den dypeste lengselen i meg, som jeg aldri hadde klart å sette ord på.
Det traff meg skikkelig.
Fordi han hadde sett noe jeg ikke visste at jeg bar på. Noe som holdt meg tilbake fra å dele det jeg hadde lært. Fra å hjelpe andre.
Og det var ikke mangel på kunnskap som holdt meg tilbake.
Det var frykten for å ikke være god nok.
Her er det jeg lærte den dagen
De beste coachene er ikke de med flest diplomer på veggen.
Det er de som har levd. Som har gått gjennom noe. Som har funnet en vei - og som tør å dele den.
Din livserfaring er kvalifikasjonen din... hvis du pakker den inn helt enkelt:
Tenk på det:
Når folk kommer til deg for råd, spør de sjelden om CV-en din først.
De kommer fordi de stoler på deg i praksis.
Det er din kvalifikasjon.
Men her er det som skjer
Når du skal ta steget fra "den folk kommer til" til å tenke på deg selv som "coach", dukker tvilen opp.
"Men jeg har jo ikke utdanninga."
"Men jeg har jo ikke erfaring med å ta betalt."
"Men jeg har jo ikke bevis på at jeg kan dette."
Og da hjelper det å starte på en ryddig måte: først som en gratis øvingssamtale (20 min), så en testpakke med lav risiko, og først etter det en vanlig pris.
Og så er det helt naturlig at du utsetter. Det føles tryggere å "bli litt mer klar"... men det som gjør deg klar, er faktisk den første samtalen.
La meg vise deg hvordan den første samtalen faktisk går
Du sender den enkle meldinga, og ja... hjertet banker litt.
Men husk at du ikke selger noe. Du inviterer til en øvingssamtale, lav terskel, helt ryddig.
"Hei [navn],
Jeg tester en ny måte å ha dype utviklingssamtaler på for ledere - og jeg lurer på om du ville vært med på en 20-minutters samtale hvor jeg kan øve?
Det koster ingenting - og du kommer til å sitte igjen med mer klarhet enn du har nå.
Vil du prate?"
Mange sier ja, nettopp fordi dere allerede har tillit. Og hvis noen sier nei, er det helt ok - da går du bare til neste navn.
Dere snakker sammen. Og så bruker du bare to spørsmål som gjør samtalen enkel å holde og lett å lede:
"Hva er det som holder deg tilbake akkurat nå - på jobb eller hjemme?"
Du lytter. Du ser dem. Du stiller oppfølgingsspørsmål.
"Hva ville vært annerledes for deg hvis det var løst?"
Igjen så lytter du. Dypere denne gangen.
Og så skjer det:
De finner roen og klarheten. De begynner å snakke om det som egentlig ligger under. Ting de ikke har sagt høyt før.
Og når samtalen er over, sier de noe du ikke forventet:
"Takk. Dette hjalp virkelig. Kan vi snakke igjen?"
Og da skjønner du det
Du trengte ikke papirene. Du trengte ikke sertifikatene.
Du trengte bare å være til stede. Å lytte. Å se dem.
Og det kan du allerede.
Og her er det som faktisk betyr noe i praksis:
Folk betaler ikke for papirer. De betaler for å bli sett. For å bli hørt. For å få klarhet.
Og du kan gi dem det - akkurat nå - med det du allerede har.
Men her er det viktigste
Den første samtalen handler bare om én ting: å teste det i praksis, på en trygg måte.
Ikke bevise noe. Ikke selge noe. Bare teste.
Og når du har tatt den samtalen, vet du om dette er din vei.
Så her er mitt spørsmål til deg:
Hvor lenge skal du vente før du tester dette?
Ett år til? To? Fem?
Eller kan du sende én melding denne uka? Eller hva med i dag?
Vil du at jeg skal hjelpe deg å gjøre dette ryddig og trygt?
Jeg har en VIP-prosess der vi lager meldinga, gjennomfører første samtale, og gjør det trygt for deg å ta imot de første betalende klientene - uten at du må "bli coach på internett".
Hvis du vil se hvordan det funker (og om det passer deg), så ligger det her:
https://petersvenning.no/vip
Hjertelig hilsen,
Peter
P.S. Den tanken - "Hvem er jeg til å gjøre dette?" - den forsvinner ikke før du tar den første samtalen.
Så ta samtalen.
P.P.S. Jeg la forresten ut en kort podcast-episode Som går dypere og nærere inn i dette. Jeg tror du vil elske den.
By Peter SvenningHva skjer når du tør å ta den første samtalen – selv om du tviler på deg selv?
For meg endret det alt.
Så i dag vil jeg vise deg hvordan én enkel samtale kan vise deg at du allerede er god nok, og at folk faktisk vil ha nettopp din hjelp.
Men først, jeg la ut en kort podcast-episode som går dypere og nærere inn i dette. Jeg tror du vil elske den.
Ok, så la meg gjette...
Du vil egentlig bare finne ut om dette kan funke for deg, uten å risikere jobben, ryktet eller respekten du har bygget opp.
Du har egentlig allerede alt du trenger... men det som gjør dette vanskelig er ikke stegene.
Det er følelsen i magen før du sender den første meldinga.
Den tanken som dukker opp rett før du trykker send:
"Hvem er jeg til å gjøre dette?"
Og jeg skjønner det. Jeg gjør det.
Du har sett coacher som virker "proffe"... tydelig profil, tydelig tilbud, kanskje en utdanning.
Og så tenker du: "Jeg har jo bare erfaringen min."
Ok, så la meg fortelle om én samtale som gjorde at jeg sluttet å gjemme meg bak "jeg er ikke klar"
For mange år siden satt jeg i det tempelet i India. Fem år som munk. Dyp meditasjon hver dag.
Jeg hadde forberedt det perfekte åndelige spørsmålet til min guru.
Men han så rett gjennom alt det.
Med øyne som så rett inn i sjela mi, snakket han til den dypeste lengselen i meg, som jeg aldri hadde klart å sette ord på.
Det traff meg skikkelig.
Fordi han hadde sett noe jeg ikke visste at jeg bar på. Noe som holdt meg tilbake fra å dele det jeg hadde lært. Fra å hjelpe andre.
Og det var ikke mangel på kunnskap som holdt meg tilbake.
Det var frykten for å ikke være god nok.
Her er det jeg lærte den dagen
De beste coachene er ikke de med flest diplomer på veggen.
Det er de som har levd. Som har gått gjennom noe. Som har funnet en vei - og som tør å dele den.
Din livserfaring er kvalifikasjonen din... hvis du pakker den inn helt enkelt:
Tenk på det:
Når folk kommer til deg for råd, spør de sjelden om CV-en din først.
De kommer fordi de stoler på deg i praksis.
Det er din kvalifikasjon.
Men her er det som skjer
Når du skal ta steget fra "den folk kommer til" til å tenke på deg selv som "coach", dukker tvilen opp.
"Men jeg har jo ikke utdanninga."
"Men jeg har jo ikke erfaring med å ta betalt."
"Men jeg har jo ikke bevis på at jeg kan dette."
Og da hjelper det å starte på en ryddig måte: først som en gratis øvingssamtale (20 min), så en testpakke med lav risiko, og først etter det en vanlig pris.
Og så er det helt naturlig at du utsetter. Det føles tryggere å "bli litt mer klar"... men det som gjør deg klar, er faktisk den første samtalen.
La meg vise deg hvordan den første samtalen faktisk går
Du sender den enkle meldinga, og ja... hjertet banker litt.
Men husk at du ikke selger noe. Du inviterer til en øvingssamtale, lav terskel, helt ryddig.
"Hei [navn],
Jeg tester en ny måte å ha dype utviklingssamtaler på for ledere - og jeg lurer på om du ville vært med på en 20-minutters samtale hvor jeg kan øve?
Det koster ingenting - og du kommer til å sitte igjen med mer klarhet enn du har nå.
Vil du prate?"
Mange sier ja, nettopp fordi dere allerede har tillit. Og hvis noen sier nei, er det helt ok - da går du bare til neste navn.
Dere snakker sammen. Og så bruker du bare to spørsmål som gjør samtalen enkel å holde og lett å lede:
"Hva er det som holder deg tilbake akkurat nå - på jobb eller hjemme?"
Du lytter. Du ser dem. Du stiller oppfølgingsspørsmål.
"Hva ville vært annerledes for deg hvis det var løst?"
Igjen så lytter du. Dypere denne gangen.
Og så skjer det:
De finner roen og klarheten. De begynner å snakke om det som egentlig ligger under. Ting de ikke har sagt høyt før.
Og når samtalen er over, sier de noe du ikke forventet:
"Takk. Dette hjalp virkelig. Kan vi snakke igjen?"
Og da skjønner du det
Du trengte ikke papirene. Du trengte ikke sertifikatene.
Du trengte bare å være til stede. Å lytte. Å se dem.
Og det kan du allerede.
Og her er det som faktisk betyr noe i praksis:
Folk betaler ikke for papirer. De betaler for å bli sett. For å bli hørt. For å få klarhet.
Og du kan gi dem det - akkurat nå - med det du allerede har.
Men her er det viktigste
Den første samtalen handler bare om én ting: å teste det i praksis, på en trygg måte.
Ikke bevise noe. Ikke selge noe. Bare teste.
Og når du har tatt den samtalen, vet du om dette er din vei.
Så her er mitt spørsmål til deg:
Hvor lenge skal du vente før du tester dette?
Ett år til? To? Fem?
Eller kan du sende én melding denne uka? Eller hva med i dag?
Vil du at jeg skal hjelpe deg å gjøre dette ryddig og trygt?
Jeg har en VIP-prosess der vi lager meldinga, gjennomfører første samtale, og gjør det trygt for deg å ta imot de første betalende klientene - uten at du må "bli coach på internett".
Hvis du vil se hvordan det funker (og om det passer deg), så ligger det her:
https://petersvenning.no/vip
Hjertelig hilsen,
Peter
P.S. Den tanken - "Hvem er jeg til å gjøre dette?" - den forsvinner ikke før du tar den første samtalen.
Så ta samtalen.
P.P.S. Jeg la forresten ut en kort podcast-episode Som går dypere og nærere inn i dette. Jeg tror du vil elske den.

1 Listeners