Sidelinja

Jan Arild Snoen gjester Liberal Aften på Café Amsterdam for å dissekere det borgerlige prosjektet. Er et ikke-sosialistisk fellesskap bare et tomt slagord uten retning, litt som en skitur som ikke skal til Kikut? Seks tiår med borgerlig samarbeid har aldri maktet å redusere offentlige utgifter eller krympe statens andel av BNP. Oljepenger smører kompromissene mellom Høire, Frp, Venstre og KrF, mens haikjeften i statsfinansene nærmer seg. Dessuten: Frp som dominerende storebror, sykelønnsordningens tabu, transatlantisk høyrepopulisme og Trumps innflytelse på europeisk politikk.

Kjøp Snoens "Den borgerlige illusjonen" og eldre titler på substack https://snoen.substack.com/p/mine-bker

Finansminister Trygve Slagsvold Vedums påstander om sentralbanksjefens lønnsvekst, Brandolinis lov og sviktende økonomiforståelse i det politiske ordskiftet. Californias foreslåtte formuesbeskatning med tilbakevirkende kraft, kapitalflukt til Texas og motstridende økonomiske analyser. Norsk skattedebatt i lys av statsbudsjettet: Laffer-kurven og skatteelastisitet i toppen, NHOs krav om kutt i trinnskatten mot regjeringens mikroskopiske lettelser, samt formuesskattens konsekvenser for gründere og nasjonalt eierskap.

Offentlig sektors vekst og Norges tiltakende oljeavhengighet truer statsfinansene når handlingsrommet snur til inndekningsbehov fra 2028. Sykepleiermangel tross rekordtetthet, sviktende arbeidsdeltakelse og eksploderende sykefravær blottstiller feilslåtte prioriteringer. Hver fjerde statsbudsjettkrone hentes nå fra Oljefondet til løpende forbruk fremfor verdiskaping. Bør fondets avkastning heller deles ut direkte til borgerne som skattbart utbytte for å tvinge frem politisk edruelighet? Dessuten: Fransk budsjettkrise, europeisk gasshykleri, jernbanesløsing og helseforetakenes pulveriserte ansvar.

Kjøp Jan Arild Snoens bøker direkte fra ham her: https://snoen.substack.com/p/mine-bker

Kjetil B. Alstadheims bærekraftspinn og foraktsmaskinen i norsk offentlighet. Bør debattanter bruke tid på pensjonerte vaktmestere eller professorer med makt? Redaksjonelt oppgjør mellom Liberaleren og Minerva etter Nils August Andresens opptreden i Politisk kvarter om Sverigedemokraterna og remigrasjon. Hvor går grensen mellom demografiske endringer og konspirasjonsteorier om befolkningsutskiftning? Svenske tilstander som svikt i rettsstat og velferdssystem snarere enn et innvandringsproblem, samt liberalistisk prinsippfasthet mot diskriminering basert på fødested. Avslutningsvis drøftes personlighetsteori og flokkmentalitet i politikken.

Hvor går grensene for toleranse i en bevegelse tuftet på frihet? Forholdet mellom åpne debattflater, assosiasjonsfare og håndteringen av ytterliggående aktører i Liberalistene. Innvandringspolitikk og vikarierende motiver, landsmøteoppgjør og utkastelsen av Hans Jørgen Lysglimt Johansen fra partiarrangementer. Ole Asbjørn Ness og podkastprofiler på høyresiden, definisjonen av populisme versus prinsippfasthet, samt et oppgjør med moralsk posering i klimadebatten.

Høires fritt fall mot sperregrensen og partiets nye rolle som trangbodd sentrumsparti, mens Fremskrittspartiet rir en populistisk stemningsbølge. Drømmeregjering med brutale kuttministre, nedleggelser og privatisering for å barbere en offentlig sektor som eser ut over 60 prosent av BNP. Erna Solbergs politiske ettermæle sammenlignes med Angela Merkels havari i Tyskland, med feilslått energipolitikk og kostbar symbolpolitikk som resultat. I tillegg: kjernekraftens renessanse, strømstøtte, Norgespris og markedsøkonomiske løsninger på klimakrisen.

Fallende PISA-resultater, karakterinflasjon og et skolesystem redusert til gratis oppbevaring av barn mens foreldrene er på jobb. Lærer og Liberaleren-redaktør Bent Johan Mosfjell tar til orde for full privatisering, uavhengige sertifiseringsorganer og reell konkursrisiko for skoler som underpresterer. Rot i Utdanningsdirektoratets eksamensstatistikk og lærernes manglende incentiver til streng karaktersetting. Er Milton Friedmans skolekuponger et realistisk mellomsteg, eller må utdanningsreformer snikes usett inn i statsbudsjettet av en framtidig Frp- og Høire-regjering?

Datasentrenes kraftbehov og den politiske motstanden mot ny teknologi. Hvorfor subsidieres tradisjonell kraftkrevende industri gjennom elavgiftsfritak og CO2-kompensasjon, mens datasentre møtes med krav om moratorium? Feilslutningen bak å telle arbeidsplasser fremfor verdiskaping per kilowattime, fra Høires distriktsløfter til SVs industripolitikk. Lars Haltbrekkens energiregnestykker satt opp mot Jonas Kristiansen Nørlands verdiskapingstall for kunstig intelligens. Markedsmekanismer mot politisk tildeling av nettkapasitet, Googles svenske kjernekraftavtale, subsidieproblemene i havvindsatsingen og lærdommer fra REC Silicon.