Klimakrise, strømkrise og krig i Europa – alt dette nevnes som årsaker til at debatten om kjernekraft har fått et kraftig oppsving.

Men uavhengig av om det i fremtiden blir politisk flertall for at Norge skal satse på kjernekraft eller ei, har vi et enormt behov for flere med utdanning innen nukleære fag allerede i dag.

Nukleær kompetanse kan nemlig brukes til så mye mer enn å jobbe med kjernekraft. 

Dette er del 2 av 2 om temaet nukleær kompetanse. Vi snakker om hvorfor Norge trenger flere med denne fagbakgrunnen nå, og hva man kan jobbe med hvis man utdanner seg innenfor dette feltet.

Gjester i episoden er Andreas Görgen, professor i kjernefysikk ved Universitetet i Oslo og Deborah Oughton, professor i kjernekjemi ved NMBU, samt avdelingsdirektør Tone Bergan fra avdeling strålesikkerhet i DSA.

Programleder: Hallfrid Simonsen fra kommunikasjonsenheten i DSA.

Musikk: So on track – Eternity Bro, Inside the chip – Pavel Yudin (Shutterstock)

Har du noe på hjertet etter å ha hørt episoden? Vi tar gjerne imot ris og ros på [email protected]

Norge har et skrikende behov for folk med nukleær kompetanse! I 2023 bevilget regjeringen derfor 200 millioner kroner til et helt nytt senter for nukleær forskning. I tillegg ga de ekstra midler til å opprette nye studier innen nukleærteknologi på to universiteter.

Nå er de første kullene godt i gang med sine studier på henholdsvis Universitetet i Oslo (UiO) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Hva er nukleær kompetanse, egentlig? Hva lærer studentene som velger denne studieretningen? Og hvilke jobber kan de få etter endt utdanning?

Dette er del 1 av 2 om temaet nukleær kompetanse. I første del møter vi studenter som forteller om erfaringer med studiet, og forventninger til arbeidslivet etterpå.

I del 2 dykker vi dypere ned i hva nukleær kompetanse er, hvorfor det er så stort behov for det nå, og hvorfor vi i DSA er opptatt av at flere velger denne fagretningen.

Gjester i episoden er studentene Marius Torsvoll, Helene Kind Wensink og Hannah Westgaard fra UiO, samt studentene Cathrine Haagensli Bruun og Nicolay Lyngvær-Heyn fra NMBU.

Programleder: Hallfrid Simonsen fra kommunikasjonsenheten i DSA.

Musikk: So on track – Eternity Bro, Inside the chip – Pavel Yudin (Shutterstock)

Har du noe på hjertet etter å ha hørt episoden? Vi tar gjerne imot ris og ros på [email protected]

Tenker du på store ulykker ved kjernekraftverk, hvis begrepet "radioaktiv forurensning" blir nevnt? Radioaktiv forurensning kan være så mye mer enn det. Vi har radioaktivitet i miljøet rundt oss til enhver tid - visste du det?

Denne episoden handler om hvordan vi jobber for å begrense radioaktiv forurensning gjennom overvåkning og forvaltning. Vi snakker om hvor de radioaktive stoffene kommer fra, og om det er mulig å unngå radioaktiv forurensning helt.

Gjester i episoden er seniorrådgiver Elin Ohlin fra seksjon radioaktiv forurensning i DSA, og masterstudent Martin Hansebråten fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hansebråten hadde praksis i DSA våren 2024, og forteller om hvordan han har jobbet med temaet radioaktiv forurensning og miljøovervåkning.

Lurer du på hvordan det er å være praksisstudent i DSA, er dette episoden for deg!

Du kan lese mer om radioaktiv forurensning og avfall på våre nettsider.

Programleder: Hallfrid Simonsen fra kommunikasjonsenheten i DSA.

Musikk: So on track - Eternity Bro (Shutterstock)

Har du noe på hjertet etter å ha hørt episoden? Vi tar gjerne imot ris og ros på [email protected].

Har du vurdert å gå til en laserklinikk for å få utført en kosmetisk behandling? For eksempel for å fjerne en tatovering, en pigmentflekk eller uønsket hårvekst?

Bruken av lasere til hudbehandling har eksplodert de siste årene, og små og store klinikker tilbyr nå laserbehandling til ulike hudproblemer.

Samtidig har vi sett en rekke medieoppslag med personer som har fått brannskader, arr og pigmentforandringer etter laserbehandlinger hos private klinikker.

I denne episoden tar vi for oss det du trenger å vite om hvordan lasere fungerer, hva slags behandlinger de kan brukes til, og hva slags risiko som er forbundet med dette. Og ikke minst - hva du bør tenke gjennom før du går til en privat klinikk som tilbyr laserbehandling.

Forhåpentligvis blir du både beroliget og litt klokere etter å ha hørt episoden.

Du kan lese mer om lasere på våre nettsider: dsa.no/laser-og-lys

Gjester:

Jan Cezary Sitek, seksjonsleder ved hudavdelingen ved Rikshospitalet og spesialist i hudsykdommer. Han har mye praktisk erfaring med bruk av laser i sitt arbeid på sykehuset.

Hilde Skjerdal, fysiker, jobber med lasere og optisk stråling i DSA.

Programleder: Hallfrid Simonsen

Musikk: So on track - Eternity Bro (Shutterstock)

Har du noe på hjertet etter å ha hørt episoden? Vi tar gjerne imot ris og ros på [email protected]. 

Store mengder reinsdyrkjøtt og sauekjøtt måtte kastes i Norge i tiden etter Tsjernobyl-ulykken. I de mest berørte områdene ble også grønnsaker og melk kassert i tiden rett etterpå.

Fortsatt finner vi spor av radioaktivitet i norsk natur etter det som regnes som den mest alvorlige kjernekraftulykken i historien.

Hvis vi får en ny atomulykke i Ukraina eller andre land et stykke unna oss - hva blir konsekvensene? Vil vi bli nødt til å kaste matvarer, eller unngå å spise bestemte ting?

Seniorrådgiver Torild Agnalt Østmo fra Mattilsynet og forsker Håvard Thørring fra DSA snakker i denne episoden om lærdommen fra Tsjernobyl, og hvilke tiltak som kan bli aktuelle ved en eventuell ny atomhendelse.

I september advarte Putin om at Russland har en rekke masseødeleggelsesvåpen og at han vil ta i bruk alle tilgjengelige midler for å beskytte Russland og det russiske folk. Disse uttalelsene vekket oppsikt, og førte til at enkelte nå frykter for atomkrig. 

Hva skjer når et atomvåpen detoneres?
Hvordan har utviklingen vært når det gjelder atomvåpen i verden?
Hvilke typer atomvåpen har Putin tilgang til - og hva blir konsekvensene hvis han bruker dem?
Og hvor godt forberedt vi i Norge er på atomhendelser?

Disse, og flere andre spørsmål, blir diskutert av sjefsforsker Halvor Kippe ved FFI og seksjonssjef for beredskapsanalyser i DSA, Øyvind Selnæs, i denne episoden. 

Rundt 9 av 10 tilfeller av hudkreft i Norge skyldes for mye soling ute og i solarium. All bruk av solarium er kreftfremkallende, og det finnes ingen trygg, nedre grense for hvor mye solarium du kan ta.

Siden 2012 har det vært 18-årsgrense for å ta solarium i Norge. Forskning viser nemlig at kreftrisikoen er høyest for dem som starter med solarium i ung alder. De som startet med solarium tidlig fikk også diagnosen føflekkreft tidligere enn de som ikke hadde brukt solarium.

I denne episoden møter du Inger-Lill Bjerke som alltid har vært glad i å sole seg og har tatt mye solarium. For tre år siden fikk hun diagnosen malignt melanom (føflekkreft). Hva tenker hun i dag om de som fortsatt tar solarium?

Du får også høre fagdirektør Lill Tove Nilsen i DSA forklare hvorfor vi fraråder all bruk av solarium, og hvordan solariumsbransjen følges opp.

De siste 20 årene har bruken av røntgen og annen bildediagnostikk økt veldig i Norge. Myndigheter, leger og forskere roper nå varsko. Men hva er de bekymret for? Og hvorfor har bruken av røntgenbilder økt så kraftig?

Fagdirektør Eva Godske Friberg i DSA, forsker Bjørn Morten Hofmann ved NTNU og barnelege og forsker Ketil Størdal forklarer hvorfor det er viktig å begrense bruken av unødvendige bildeundersøkelser.

Ukraina er under angrep fra Russland. Kjernekraftverket Zaporizjzja, som er Europas største, ble truffet av artilleriild og det brøt ut brann i en av bygningene. Russerne har også tatt kontroll over det nedlagte anlegget i Tsjernobyl.
 
 Hva er det verste som kan skje, når et land med operative kjernekraftverk blir invadert? Og hvilke konsekvenser kan det få for Norge?
 
 Astrid Liland og Ingar Amundsen snakker om den aktuelle situasjonen i Ukraina, og samarbeidet mellom norske og ukrainske strålevernsmyndigheter.

Vinteren er høysesong for radonmåling. Har du ikke målt radonnivåene i boligen din ennå, bør du gjøre det nå. Det hjelper ikke at naboen har målt og fått lave verdier - du kan likevel ha høye verdier i din bolig.

Du får høre hvordan en barnefamilie løste utfordringen med høye radonnivåer. I tillegg forteller to eksperter fra DSA og SINTEF alt du trenger å vite om den radioaktive gassen, hvordan du måler og hvilke tiltak du kan gjøre.

Du kan også lese mer om temaet her: https://dsa.no/radon