Tider og stunder i Bibelen
Paulus skriver at Herrens dag kommer som en tyv om natten, noe som krever forberedelse og årvåkenhet (1 Tess 5,1–2). De døde i Kristus og de levende troende skal forenes ved opprykkelsen (1 Tess 4,16–17).
1 Tessalonikerbrev 5,2: "For dere vet selv godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten."
Eksempler fra Bibelen
I 1. Krønikebok 28 gir Gud David detaljerte planer for tempelets bygging, videreformidlet til Salomo. Dette viser hvordan Gud leder sitt folk og gir dem klare instrukser.
1 Krønikebok 28,19: "Om alt dette... har Herren gitt meg innsikt ved en skrift fra hans hånd."
Bibelens tidsaldre
Bibelen viser flere epoker hvor Gud handler med menneskeheten:
Uskyldighetens tid: Adam og Eva før syndefallet. Lovens tid: Moses til Jesu komme. Nådens tid: Jesu frelsesverk til hans gjenkomst. Alteret og korset
Alteret i Det gamle testamente peker alltid frem mot Jesu kors. Blodets utgytelse er sentralt i forsoningen mellom Gud og mennesker.
Hebreerne 9,22: "Uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt."
Jesu offer på korset er det endelige alteret, der frelsen gis som en gave fra Gud.
Guds bolig
Tabernaklet: Flyttbart helligdom for Guds nærvær (2 Mos 25–40). Salomos tempel: Fast sted for tilbedelse i Jerusalem. Menigheten: Troende som "levende steiner" (1 Pet 2,5). I den nye himmel og jord vil Gud selv være tempelet:
Johannes Åp 21,22: "Noe tempel så jeg ikke i byen, for Herren Gud... er dens tempel."
Oppsummering
Herrens dag: Kommer plutselig (1 Tess 5,2). Frelsens kjerne: Alt peker mot Kristus og hans frelsesverk. Menigheten: Bygger på Kristus som grunnvoll (1 Kor 3,11). Jesu gjenkomst: "Se, jeg kommer snart" (Joh Åp 22,12). Gud har en plan for menneskeheten gjennom alle tider. Han kaller oss til å leve i lys av hans Ord, med korset som sentrum og evigheten som mål.