Hva gjør man når man fyller 18 og har vært tatt hånd om av barnevernet. Man kan takke ja til ettervern - men det er frivillig. Veldig mange takker nei og prøver å klare seg selv. . Ved utgangen av 2024 mottok 5 460 unge mellom 18 og 24 år ettervernstiltak fra barnevernet.

Dagens gjest, Inger Oterholm, er en av landets fremste eksperter på ettervern. Hun forklarer hva som ligger i tilbudet og hvorfor flere bør takke ja.

De er ofte godt bevarte hemmeligheter, resultater av utroskap eller av et ungt kjærlighetsforhold i en tid der prevensjon ikke var allemannseie og jenter som havnet i «uløkka», var en skam for familien. Eller enda et barn i en flokk som var for stor fra før, en munn som ikke kunne mettes. Eller i verste fall et resultat av et overgrep.

Ruth-Heidi Grønbeck ble som nyfødt forlatt av sin mor på Hammerfest sykehus i 1966. Folk fra Finnmark fylkeskommune ringte rundt til potensielle adoptivforeldre og spurte om de ikke kunne tenke seg å ta imot en liten jentebaby. Til slutt fikk de napp. 

I dag er Ruth-Heidi leder av organisasjonen for innenlandsadopterte - "Adoptert".  Det er usikkert hvor mange som kan bli medlem i organisasjonen: Kanskje 60.000?

Det finnes ingen fullstendig oversikt. -Fortellingen om innenlandsadopterte er en skamplett på vår historie, et tabu det snakkes for lite om, sier Ruth-Heidi Grønbeck i denne episoden av SISU med Skadberg og Lie.  

Da Brage Bjørnbekk var 21 tok han et viktig valg i livet: Han flyttet til skogs og til fjells, til bortgjemte Drevdalen i Trysil. Tett inntil svenskegrensa og med flere kilometer til nærmeste nabo har han ansvar for 17 hus på den gamle slektsgarden - og alle som ett higer de etter kjærlighet og omsorg. 
I 2024 var NRKs "Der ingen skulle tru.." på besøk - og halve Norge ble kjent med Brage. "Nå lurer dere vel på hvordan det går med han jævla homo'n opp i dal'n?", sier han og ler. I denne episoden er Brage Bjørnbekk, nå 25, vår gjest i SISU.

Hvordan snakker man om overgrep? Hvordan jobber man med overgripere? Hvorfor er det flest mannlige overgripere, eller er det ikke det? Er pedofili en diagnose? Kan man bli "frisk" av det? Psykologspesialist Svein Øverland jobber med overgripere både i og utenfor fengselet. Her forteller han hvordan.

Hva har jeg egentlig vært med på, spør vår gjest, adoptivmor Kristin Molvik Botnmark.

Trebarnsmoren har adoptert to barn fra Sør Korea og da sønnen hennes begynte å spørre om sin egen historie bestemte hun seg for å finne ut av hva hun hadde vært med på. 

Resultatet ble en kritisk bok, "Adopsjonsoppgjøret", og hun ber folk som planlegger utenlandsadopsjon om å tenke seg veldig nøye om før de gjør det. 

10. august 2019 mistet Ellen Ihle Hansen to barn da hennes bonussønn Philip Manshaus skjøt og drepte hennes adoptivdatter Johanne hjemme på Eiksmarka i Bærum, før han dro til Al-Noor-moskeen i Bærum for å gjennomføre et terrorangrep.

I denne episoden snakker en åpenhjertig mamma om å elske sine barn, om savn, sinne og sorg, psykisk sykdom, radikalisering, høyreekstremisme og hvor viktig det er å melde fra tidlig. Og hun snakker om det vanskeligste av alt: tilgivelse.

-- Jeg har lenge vært bekymra, men nå tror jeg at alt kan gå totalt til helvete. Alle pilene som kan gi gode mål på den mentale helsa til ungdommen peker i feil retning, sier psykologspesialist Svein Øverland, og legger til: - Men det er ikke ungdommens skyld!

I denne episoden av SISU snakker vi med eksperten på barn og unge om sinte unge menn, radikalisering, terrordrap, skolebrenning og psykisk uhelse hos barn og unge - blant annet.

Episoden ble spilt inn rett før sommerferien. Men nå to måneder senere, har samtalen med Øverland blitt brennende aktuell: Vi har nettopp opplevd et terrordrap i et barnevernstiltak på Kampen i Oslo, der en 18-åring knivstakk og drepte muslimske Tamima (34) som var alene på jobb.

Samme helg ble også to mindreårige ungdommer tiltalt for å ha tent på ungdomsskolen på Løten i Innlandet, skolen ble totalskadd.

(Utveier.no er nettsted for alle som søker kunnskap om forebygging av utenforskap og håndtering av radikalisering og voldelig ekstremisme).

Trenger du noen å snakke med? Ring 116 123som er Mental Helses døgnåpne hjelpetelefon. Du kan være anonym og de har taushetsplikt.

Tove Andersson kom inn i livet til skuespiller Kingsford Siayor, via barnevernsvakta i Tromsø da han var 15. Nå har han rundet 40 og hun er fortsatt der for ham.

Kingsford ble satt alene på et fly fra Ghana til Norge da han var sju, vokste opp med en voldelig far og hans nye familie i Tromsø.

I denne episoden snakker vi om det å være den ene, om traumer, om å stole på noen og om å vise empati både med seg selv og andre. Kingsford er en av Superkid og har hatt suksess med sin egen teaterforestilling med samme navn.

Olav Markus Førli ble stjålet fra sin mor på fødestuen i Colombia. Moren hans ble vist en død baby som de sa var den nyfødte sønnen hennes.

Lille Markus ble tatt videre til fosterhjem og barnehjem før han 3,5 år gammel ble adoptert til Norge.

I adopsjonspapirene hans står det at moren hans skrev under på å adoptere bort gutten fordi hun hadde så mange å ta seg av fra før. Først da han som voksen sporet opp sin biologiske familie fant han ut at adopsjonshistorien hans ikke stemte.

Olav Markus fra Cali og Larvik er gjest i denne episoden av Sisupodden. 

- Rasismen i helsevesenet dreper, sier Guro Sibeko, forfatter, poet og samfunnsdebattant fra Skjetten. Hun har skrevet flere romaner og barnebøker, men er best kjent for sitt arbeid med rasisme, seksualitet, kjønn, ytringsfrihet og slampoesi. Datteren til en frihetskjemper fra ANC i Sør-Afrika og en bondedatter fra Nordfjord er gjest i denne episoden av SISU.

Og vi har snakket med Guro om rasisme, oppvekst, skole og blitzerne. Blant annet.