Fra 1990 til 2008 fikk grunnskolen over 1000 timer ekstra på timeplanen. Det finnes ingen undersøkelser som gir et fullgodt svar på hvilken effekt det har hatt.



Blir vi smartere av å gå flere år på skolen og ha flere timer?



Elise Farstad Djupedal er stipendiat ved NTNU og skapt en viss furore den siste tiden. Hun skriver på en doktorgrad med (foreløpig) tittel Grunnskolen som kunnskapspolitikk: politisk styring av skolens kunnskapsinnhold fra 1959 til 2016. I dette arbeidet har hun blant annet funnet en hel del ekstra timer som har kommet til underveis, 1359 timer for å være nøyaktig.



7 av 10 kjeder seg på skolen og 1 av 4 gruer seg til å gå på skolen ifølge Ungdata-undersøkelsen.



Er det en sammenheng mellom økt kjedsomhet og mistrivsel på den ene siden, og dagens ensretting av skolen på den andre siden? Elevene går lenger på skolen - men lærer de mer av den grunn?


Skal vi lære eller bare være på skolen (litt flere timer)?

Martin Johannessen er utdannet lærer med lang fartstid både på barnettrinnet og på ungdsomsskolen og programleder i Rekk opp Hånda. Han ser på norsk skole fra alle vinkler i samtale med relevante gjester. &nbsp;

Rekk opp hånda er en møteplass der skolefolk kommer til orde. I hver episode møter du en gjest med kompetanse på et aktuelt tema, og får et innblikk i norsk skole fra alle vinkler.

Rekk opp hånda har som mål å gi deg et unikt innsyn i hva og hvordan ulike lærere og andre fagfolk diskuterer skolehverdagens små og store utfordringer. Vi skal være en podcast for engasjerte lærere, skolefolk, foreldre og andre som er opptatt av skole og barns utvikling.

Vi ønsker også å gi et innblikk i det som rører seg blant ulike aktører som skriver bøker, kronikker eller på andre måter deltar i den pågående debatten om skolen. Først og fremst lager vi denne podcasten fordi vi mener skolen er verdens viktigste institusjon.

Husk å abonnere, så går du ikke glipp av noe som helst. Lytt til kloke skolefolk!

For kommersielle samarbeid og annonsering ta kontakt med stian@badeog.no

Society & Culture

Personal Journals

History

Philosophy

Places & Travel

Education

Training

Language Courses

Higher Education

K-12

Educational Technology

Social Sciences

Science & Medicine

Science

Courses

Hvem var Anna Rogstad, og hvordan bidro hun til både norsk skolehistorie og kvinners rettigheter? Willy Aagre gir oss et innblikk i denne pionerens liv og kamp i sin nye bok "Kampen for en mer praktisk skole".



Fremskrittet kommer ikke av seg selv. Det trengs modige folk som tør ta kampen for at ting skal bli bedre for alle. Ofte hører vi om djerve menn - men det er selvfølgelig mange damer som er minst like tøffe. Willy Aagre er aktuell med boka  om Anna Rogstad og kampen for en mer praktisk skole.



Hvordan klarte Anna Rogstad å balansere sitt arbeid som en seriøs profesjonsutøver, skolepolitisk stemme, og en aktiv kvinnesakskvinne gjennom en periode preget av store samfunnsmessige endringer? Boka kaster lys over Anna Rogstads bidrag til norsk skolehistorie og kvinners rettigheter.





Anna Rogstad og kampen for en mer praktisk skole - med Willy Aagre

Vi snakker om å gjøre bøker, lesing og samtaler, attraktivt og tilgjengelig for barn og unge i ukens episode av Rekk opp hånda.



Jeg elsker å lese bøker. Mest skjønnlitteratur, men også sakprosa hvis jeg er ekstra nysgjerrig på noe. Derfor er det en glede å snakke med Merete Lie om lesing og leseglede.

Merete Lie er bibliotekssjef i Oslo, det vil si for Deichman som er Oslo kommunes bibliotek og Norges største folkebibliotek. Det har hun vært siden 2018.



Hvorfor er det viktig å starte lesefremmende tiltak allerede i barnehagealder? Hvordan kan foreldre spille en rolle i å skape en kultur for lesing hjemme? Hvordan jobber Deichman for å gjøre biblioteket og lesing attraktivt for ungdommer? Hvilken rolle spiller bibliotekene med utvikle seg for å fortsatt være en sentral aktør i å fremme leseglede?

Å skape leseglede hos barn og unge - med Merete Lie

Martin Farstad Jenssen er kritisk til det han mener er en innføring av språkmodeller i skolen som er basert på floskler og tomme fraser, men ikke på vitenskap.

Kunnskap og fakta er byggesteiner for tenkning. - Lærerens jobb er å lære elevene å tenkte så dypt som mulig, sier Martin Farstad Jenssen.

Språkmodeller som ChatGPT og Gemini setter denne oppgaven på prøve. Nå kan enhver med tilgang til språkmodeller levere en maskingenerert tekst. Det er ikke alltid lett å avsløre om det er eleven eller maskinen som har skrevet teksten.

Farstad Jenssen er lektor ved Lillehammer videregående skole og styremedlem av Norsk lektorlag Innlandet, og sier at mange lærere fortviler over AI-genererte robotsvar fra elever.

- Hvordan vet vi at noe er bullshit? med Martin Farstad Jenssen

Inkludering er åpenbart viktig for at elevene skal trives på skolen. Hva skal til for å skape en inkluderende skole? Hva skal til for at elevene skal oppleve gode skoledager?



Gjester er Elin Eika Bringa og Peder Haug. Vi snakker om inkludering i skolen, alternative læringsarenaer og om stillesitting, uro og en overakademisk skole. Hvordan er dagens tilnærming til inkludering i skolen?

Inkludering i skolen - med Elin Eika Bringa og Peder Haug

Kan elevmedvirkning føre til store endringer på en skole? På Akademiet i Drammen blir elevenes stemme hørt og tatt på alvor.



Endre Helsem er lærer i bånn og rektor på Akademiet Drammen Sundland. Han er ukas gjest i Rekk opp hånda. På Akademiet deltar elevene aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og i sin egen faglige og sosiale utvikling. Men hvordan jobber de? Hvordan organiserer skolen dette i praksis?



Skal vi lære eller bare være på skolen (litt flere timer)?

Download our free app to listen on your phone