Solsagt

Johan Lindahl er leder for European Solar Manufacturing Counsil, som jobber for å fremme europeiske produsenter innen solbransjen. Europa installerer en mye større andel av solenergien enn det som blir produsert av silisium og paneler her.

Det vil være viktig å produsere mer selv. Ikke bare for å skape flere grønne jobber, og heller ikke bare for å sikre, og bidra til en mer klimavennlig produksjon, men fordi tilgang på paneler og utstyr til solenergi er kritisk for å videreføre det grønne skiftet i Europa.

Fjernvarmen er urban energi, og kraftnettet for solvarme. Fjernvarmenettet er også en stor mulighet for samfunnet til å avlaste strømnettet når alt skal elektrifiseres.

Hør daglig leder Trygve Mellvang Tomren-Berg i Norsk Fjernvarme, om mulighetene for fjernvarme, som verken er fjern eller bare varme. Om mulighetene for sol i dette nettet, og hva du bør tenke på om du skal bygge ut et nytt område og planlegge for energibruk.

Se fjernvarme.no, og også fjernkontrollen.no for statistikk om fjernvarme.

Vanligvis snakker vi om solenergi og mener energi fra solcellepaneler basert på silisum. Av og til snakker vi om solenergi som solvarme.

Men denne gangen snakker vi om solenergi på flere andre måter, Grätzel-celler, eller såkalte dye-sensitized solar cells, solfangere med nanopartikler for mindre varmetap, og hydrogenproduksjon der sol-lys produserer hydrogen direkte, med nano-partikler.

Dette og mer får du høre om i podcastepisoden med Boris Balakin og Dhayalan Velauthapillai ved Høgskulen på Vestlandet, HVL.

https://www.hvl.no/studier/studieprogram/emne/mas311
https://hvl.no/studier/studieprogram/2021h/etk/

Kverneland Energi er et solenergiselskap fra Jæren, som installerer solcellepaneler på bygg, og ikke minst på låvetak.

I denne episoden får vi høre mer om hvordan bønder er en egen kundegruppe, og hvorfor låvetak er godt egnet for solenergi.

Vi får også høre mer om Kverneland Energi, som også nylig har vunnet et anbud på Svalbard, som vi har skrevet om tidligere.

Denne gangen har vi med oss Lars Haltbrekken fra SV i Solenergiklyngens podcast. Haltbrekken sitter Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, og har fremmet forslag om solenergi både i Dok8-forslag, og i forbindelse med behandlingen av Klimaplan 2021-2030. 

I forslaget som ble lagt fra for Stortinget i 2019 var et punkt at Stortinget burde sørge for at den varslede støtten til solenergi ikke ble gjennomført. Og her signaliserer SV og Haltbrekken at de vil ønsker å styre Enova tettere, og ikke på samme måte som i dag, der Enova gis brede mandater, og dermed styres "på armlengdes avstand".

- Vi ønsker å styre Enova og de midlene de skal bruke i større grad, og vi ønsker at de skal tilføres flere midler. Og i tillegg ønsker vi at det skal satses mer energieffektivisering, som var hele grunntanken bak Enova i sin tid, samt mer støtte til lokal energiproduksjon som solenergi vil være.

Han trekker også fram at det er viktig at det offentlige støtter opp under den klimavennlige industrien som finnes, ved å stille krav i offentlige anbud. Samtidig er kanskje deler av næringslivet et hestehode foran politikere.

- Når jeg reiser rundt og spør næringslivsledere og spør dem hva det viktigste jeg kan gjøre for dem som politiker, så er svaret "still miljøkrav, for vi klarer å levere nullutslippsløsningene".

Vi snakker også om rettferdighet og fordeling, og om hvordan solenergi og det grønne skiftet må ta hensyn til det, både i norske borettslag og i utenrikspolitikken. Hør podcasten for å få vite mer!

Globalt økte solenergi i 2020, drevet fram av økt etterspørsel av strøm, mer modne markeder, og lavere priser. Tilsammen ble ca. 140 GW installert.

Samtidig vokser også kullkraft. I Kina ble over 38 GW kullkraft satt i drift, men mye mer er i pipelinen. Faktisk har den totale installerte kullkraftkapasiteten doblet seg i verden siden 2000.

Hvordan kan vi med norske økonomiske bidrag og sikkerhet, og norsk teknologi bidra til at solenergi og andre fornybare energikilder blir valgt i stedet for kull? Solenergi er mange steder billigere enn kull, men kull kan likevel bli bygd ut fordi hele energipolitikken mange steder er bygget opp rundt planer og kompetanse for kull. I tillegg er gjerne kullkraft billigere å bygge. Selv om solenergi kan være billigere, så vil nesten hele kostnaden komme som en investering her og nå.

Solenergiklyngens podcast har tidligere hatt Per Kristian Sbertoli, da i ZERO, nå i Norfund, som gjest. Da snakket vi om Norge som tungen på vektskålen for at fornybart skulle kunne bli valgt over kull i nye markeder, som Vietnam. Nå er dette arbeidet utviklet videre, og ZERO foreslår norsk storsatsing på fornybar energi i utviklingsland. Gjestene i podcasten er Dagfrid Forberg og Morten Svelle i ZERO, som har lagt fram en rapport om dette temaet. Dagfrid er nestleder og fagansvarlig for finans i ZERO, og Morten Svelle har jobbet med utviklingen av rapporten ZERO har lagt fram. Svelle har bakgrunn fra Utenriksdepartementet, Norad, og fra den norske ambassaden i Uganda.

Rapporten ZERO legger fram må ses som et innspill til utviklingsminister Dag Inge Ulstein utredning av et klimafond for å redusere klimagassutslipp, som en leveranse på Granavoldens punkt om «en internasjonal satsing for å promotere energieffektivisering og utbygging av fornybar energi i utviklingsland, og bidra til utfasing av kull.» I neste omgang kan et slikt fond, og et slikt initiativ bli et viktig norsk bidrag i det internasjonale klimaarbeidet.

Heimdall Power produserer Neuron, en kule nettselskapene kan feste på overføringskablene i overføringsnettet.  Da kan nettselskaper, som mange steder ikke vet mye om verken driftsbetingelser eller feil, få mer kunneskap om bl.a. ising på kabler, temperatur, eller feil.

Hør CEO i Heimdall Power fortelle om mulighetene teknologien gir, og om hvorfor den norrøne guden Heimdall er logoen.

Ved NTNU kan du studere Bachelor i fornybar energi, og i Gjøvik kan du spesialisere deg innen bio- og solenergi. 

Møt professor Alemayehu Gebremedhin, som forteller om hva du lærer på studiet, og hvordan de arbeider.

Du kan lese mer om studiet her:
https://www.ntnu.no/studier/biforen/bio-solenergi
På studieretningen bio- og solenergi vil du lære om kjemiske former for fornybar energi, og teknologiene som kreves for å utnytte dem. Du lærer å utnytte energien vi omgir oss med - fra solen, naturlige kilder som trær og vekster, samt avfallsmaterialer og andre menneskeskapte kilder. Kjemisk energiteknologi, bioenergi og solenergi er alle eksempler på emner fra denne spesialiseringen. På studieretningen bio- og solenergi vil du i tillegg lære å gjøre vurderinger av varer og tjenester i et livsløpsperspektiv. Du utvikler en unik kompetanse som møter behovene til næringslivet og forskning, hvor analyse av bio- og solenergi er svært krevende.

På UiA kan du studere til bachelor eller master i fornybar energi.

Kappløpet om å finne de beste energiløsningene er i full gang. Energibransjen står overfor store utfordringer og investeringsbehov. Du kan bli med å virkeliggjøre visjonen om et energinøytralt Europa.

I møte med konjunktursvingninger vil konkurransedyktige bedrifter etterspørre mer kompetanse. Med en masterutdanning står du sterkere overfor endringer i arbeidsmarkedet. Studiet er internasjonalt rettet, og studenter kan bli engasjert i pågående forskningsprosjekter.

Anne Gerd har selv lang erfaring med solenergi, ikke minst fra Australia der hun har jobbet med consentraded solar power. 

Sabrina Sartori underviser på UiO i masterprogrammet fornybare energisystemer. I denne podcasten hører vi mer om hvordan dette programmet er satt opp, og hva man lærer, og hvordan du kan komme inn på denne 2-årige masteren.

Ikke minst er det en invitasjon til solenergibransjen om å koble seg på masterutdanningen med semesteroppgaver, og masteroppgaver, for å være med på å utivkle flere gode kandidater med solenergi i bagasjen.


https://www.uio.no/studier/program/fornybar-energi-master/