Kven skal synge meg
i daudsvevna slynge meg
når eg Helvegen går
og dei spora eg trår
er kalde, så kalde

Eg songane søkte
Eg songane sende
då den djupaste brunni
gav meg dråper så ramme
av Valfaders pant

Alt veit eg, Odin
kvar du auge løynde

Kven skal synge meg
i daudsvevna slynge meg
når eg Helvegen går
og dei spora eg trår
er kalde, så kalde

Årle ell i dagars hell
enn veit ravnen om eg fell

Når du ved helgrindi står
og når du laus deg må rive
skal eg fylgje deg
yver gjallarbruni med min song

Du blir løyst frå banda som bind deg
Du er løyst frå banda som batt deg

Deyr fé
deyja frændr
deyr sjalfr it sama
en orðstírr
deyr aldregi
hveim er sér góðan getr

Deyr fé
deyja frændr
deyr sjalfr it sama
ek veit einn
at aldrei deyr
dómr um dauðan hvern

Who will sing me,
in the deathsleep sweep me?
On the road to Hel
When the tracks I trod
are cold, so cold

I sought the songs
I sent the songs
Then the deepest well
offered drops so strong
of Valfaders pledge

I know Odin
Where you hid your eye

Who will sing me,
in the deathsleep sweep me?
On the road to Hel
When the tracks I trod
are cold, so cold

Early or in the fading day
The raven knows where I lay

When you stand at the gate of Hel
And when you have to tear free
I will follow you
Past the bridge of Gjöll with my song

You become free from the bonds that bind you!
You are free from the bonds that bound you!

[Hávamál 76, 77]
Cattle die,
and kinsmen die,
And so one dies one's self;
But a noble name
will never die,
If good renown one gets.

Cattle die,
and kinsmen die,
And so one dies one's self;
One thing now
that never dies,
The fame of a dead man's deeds.