Spøkelser etter avdøde størrelser

I tredje sesongens femte episode av Spøkelser etter avdøde størrelser har Niclas Larson fått besøk av Anders Wiik. De er kolleger på Institutt for matematiske fag ved Universitetet i Agder, der Anders nå er i slutten av sin doktorgradsutdanning i matematikkdidaktikk. I sin forskning fokuserer Anders på hverdagsmatematikk, der han blant annet har sett på hvordan værmeldinger og koronastatistikk blir presentert i media. Et resultat som har fått nokså stor oppmerksomhet på for eksempel NRK er hvordan værmeldingen har endret seg fra midten av det forrige århundret, da den stort sett besto av tekst som beskrev det spådde været, til å i dag til stor grad bestå av tabeller og symboler som leseren må tolke. Anders peker på at den nye typen værmeldinger krever mye mer matematisk kunnskap og at dette med krav på å tolke tabeller og statistikk også har blitt vanligere i kontakt med myndigheter. I sin tur stiller dette nye krav på folk i stort for å kunne være en del av samfunnet, noe som Anders mener også bør påvirke matematikkundervisningen.

I sesongens femte episode av Spøkelser etter avdøde størrelser har Niclas Larson og Anders Wiik en semistrukturert samtale om hverdagsmatematikk med utgangspunkt i f.eks. værmeldinger og koronastatistikk. Anders er i slutten av sin doktorgradsutdanning på Institutt for matematiske fag og hans konklusjoner om matematikk i værmeldinger er en sak som har fått oppmerksomhet av bl.a. NRK.

I sesongens fjerde episode av Spøkelser etter avdøde størrelser er det enda en gang Niclas Larson og Kerstin Larsson som diskuterer undervisning og læring i aritmetikk. Niclas arbeider på UiA i Kristiansand og Kerstin på Luleå tekniska universitet. Addisjon og subtraksjon er endimensjonale regnearter og kan illustreres på tallinjen. Der er det f.eks. viktig å kunne se på subtraksjon som forskjellen eller differansen mellom to tall og at resultatet ikke endres hvis vi legger til eller trekker fra det samme tallet fra begge leddene. Multiplikasjon er derimot todimensjonalt og passer bra å illustrere med rektangler, der man også ganske lett kan vise på den kommutative og den distributive lov. Det er til og med mulig å illustrere divisjon ved hjelp av rektangler, noe som Kerstin vil ha en workshop om på Matematikbiennalen 2024, som går i Örebro den 21.–22. mars.

I sesongens fjerde episode av Spøkelser etter avdøde størrelser er det enda en gang Niclas Larson og Kerstin Larsson som diskuterer undervisning og læring i aritmetikk. Niclas arbeider på UiA i Kristiansand og Kerstin på Luleå tekniska universitet.

I sesongens tredje episode av Spøkelser etter avdøde størrelser har Niclas Larson igjen fått besøk av Kerstin Larsson fra Luleå tekniska universitet. I en semistrukturert samtale drøfter de hva man bør tenke på når man introduserer multiplikasjon for elever. Et vanlig problem er at elever etter hvert fastner i å tro at multiplikasjon er gjentatt addisjon. Selv om det er én måte å se på multiplikasjon, så blir det problematisk hvis man fortsatt er i den modellen når faktorene ikke lenger er naturlige tall. Blant mye annet bidrar Kerstin i episoden med tips om hva man kan tenke på for å unngå det problemet.

På torsdag kommer en ny episode av Spøkelser etter avdøde størrelser. Det er Niclas Larson fra UiA som sammen med Kerstin Larsson fra Luleå tekniska universitet har en semistrukturert samtale om multiplikasjonsundervisning.

I tredje sesongens andre episode av Spøkelser etter avdøde størrelse prater Niclas Larson og Kerstin Larsson om undervisning om additive operasjoner, dvs. addisjon og subtraksjon. Kerstin er førsteamanuensis (universitetslektor på svensk) i matematikkdidaktikk ved Luleå tekniska universitet og forsker blant annet på elevers læring i aritmetikk. I episoden drøfter de først årsaker til at elever har større problemer med subtraksjon enn med addisjon. Deretter introduserer Kerstin fire metaforer om additive operasjoner og til slutt kommer de til ulike «situasjoner» som gir beregninger med additive operasjoner.

Spøkelser etter avdøde størrelser er straks tilbake igjen. Tredje sesongens andre episode blir publisert på torsdag 25. januar og handler om undervisning om additive operasjoner. Hvorfor syns for eksempel mange elever at subtraksjon er vanskeligere enn addisjon? I episoden deltar Kerstin Larsson, fra Luleå tekniska universitet, og Niclas Larson.

I tredje sesongens første episode av Spøkelser etter avdøde størrelse prater Niclas Larson og Vetle Kjær Risinggård om høstens prosjektoppgave i Kalkulus 1. Oppgaven handler om å konstruere en kamskive, som er noe som blir brukt i f.eks. motorer. Det er viktig å lage kamskiven slik at man minimerer, eller helst unngår, unødvendige vibrasjoner. Og hva må man i så tilfelle tenke på? Niclas og Vetle drøfter begreper som strekning, fart, akselerasjon og rykk. Fordi det fysikalske begrepet «rykk» nok ikke er kjent for alle, så forklarer Vetle det ved hjelp av opplevelser fra en togreise.

Spøkelser etter avdøde størrelser er endelig tilbake. Første episoden på tredje sesongen blir publisert på torsdag 28. september og handler om høstens prosjektoppgave i Kalkulus 1, der studentene skal konstruere en kamskive. Et problem med konstruksjon av kamskiver er å minimere «rykket» for å unngå vibrasjoner. I episoden deltar Vetle Kjær Risinggård og Niclas Larson.