I dagens episode snakker Peder og Martin om fermingens sakrament, og hvordan det er en bekreftelse på dåpen og hvordan det fullbyrder det løftet man sier i dåpen.
Den sakramentale virkning av fermingen oppsummeres slik i Den katolske kirkes katekisme (nr. 1303):
(F)ermingen (gir) vekst og utdypelse av dåpens nåde:* den grunnfester oss sterkere i vårt barnekår hos Gud som gjør at vi kan si: «Abba, Far» (Rom 8, 15);* den gjør oss sterkere til ett med Kristus;* den øker i oss Den hellige ånds gaver;* den gjør vårt bånd til Kirken mer fullkomment;* den gir oss særlig styrke fra Den hellige ånd til å utbre og forsvare troen ved ord og gjerning som Kristi sanne vitner, til modig å bekjenne Kristi navn og til aldri å skamme oss over korset.
I Den katolske kirke er fermingen (konfirmasjonen) et av de tre initiasjonssakramentene
«Å bli fermet vil si å inngå en "pakt" med Gud. Konfirmanten sier: "Ja, jeg tror på deg, min Gud; gi meg din Hellige Ånd, så jeg kan tilhøre deg fullt og helt og aldri skilles fra deg, så jeg kan vitne om deg gjennom hele livet, med kropp og sjel, ord og gjerninger, i gode og onde dager". Og Gud sier: "Ja, jeg tror på deg også, mitt barn - og jeg vil gi deg min Ånd, meg selv. Jeg vil tilhøre deg fullt og helt. Jeg kommer aldri til å forlate deg [...]."»
Hellige Augustin
Be for oss
Følg oss på sosiale medier