Alkibiades strakte seg lengre enn gudene tillater - det gikk dårlig. Han hadde gavene men brukte dem for dristig. Kenny Dorham var den stillfarne musikanten som ble berømt for ikke å bli berømt. Hybris og nemesis i Studio Sokrates

Det estetiske stadium i Kierkegaards filosofi. Jazz fra Jazzhus Montmartre i København. Ørsted Pedersen, P Mikkelborg og Roland Kirk. Borge, Nilsen og Pia Hverven Axell. (Reprise i anledning Kierkegaards 200årsmarkering 4. mai 2013)

Alkibiades lærte talekunst og forførte det athenske folket. Kenny Dorham og Max Roach ønsket at musikken de spilte skule speile situasjonen for de svarte i Amerika - og utvide bevisstheten om demokrati og like rettigheter for alle amerikanere

Alkibiades mistet sin far og ble oppdratt av selveste Perikles. Men oppdragergjerningen var komplisert. Alkibiades ville ikke innrette seg. Kenny Dorham i godt og ettertenksomt selskap

Athen 400 år før Kristus: Sokrates dømmes til døden - var Alkibiades en av ungdommene Sokrates hadde forledet? Kenny Dorham, stillferdig, høykompetent og respektabel trompetstemme i jazzhistorien

Marx om frigjøring og religionsfrihet, Clark Terry i musikalsk høydepunkt med Bob Brookmeyer

Clark Terry ble leder for musikerne som fikk opp stemningen i "The Tonight Show" i Amerika i 1960 - da kom berømmelsen og suksessen. På underlig vis kan Marx sies å ha hatt en finger med i spillet som skaffet Clark Terry suksess.

Våren 1978 besøkte Clark Terry Trondheim sammen med Karin Krog - de gjorde opptak med Bodega Band i Trondheim arrangør Per Husby. Gjenhør i Studio Sokrates denne uken. Karl Marx om fremmedgjøring, forts

Moderne samfunn kjennetegnes av fremmedgjørende produksjonsforhold tenkte Marx. Det krever vilje for å stå i mot og en slik munter vilje finner vi i musikken til Clark Terry

Vi leser Das Kapital og ser etter tekstprøver på en munter og ironisk Marx. Og tar farvel med komponisten og arrangøren Tadd Dameron