Svein Gjems – Jeger i grenseland

Forfatter og jeger Svein R. GjemsForfatteren og jegeren Sven R. Gjems fra Grue måtte lure seg til å jakte da han var liten, fant igjen sitt første rådyrtrofé etter 60 år og skjøt den aller største elgen på sin fars gamle jaktmarker. Det spraker i ovnen i Gjemsbu. Opprinnelig bygd av faren Haakon Gjems, legendarisk storjeger. Utenfor er det 20 minus. «For kaldt for både folk og bikkjer» sa Sven da jeg kom. Inne i arbeidsværelset er det rekker med bøker, noen litografier, et par gamle munnladere og flere bøker. Alt i alt et sted mellom 6000 og 7000 stykker. Alle er lest. Og 33 av titlene har Sven skrevet selv. Det blir noen ord etter et liv som journalist, forfatter, kulturarbeider og jeger. Hør episoden med Svein R. Gjems her:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsNærsynt og uegnet til jakt -Jeg brukte briller før de oppdaget at jeg var nærsynt. Da bestemte far at det var yngstemann Ulf som skulle lære seg jakt og skyting. Jeg med brillene mine skulle løpe orientering, jeg. Og kom tilbake med et fingerbølstort krus etter å ha slitt meg gjennom 12-15 kilometer løping, mens bror Ulf kom hjem med en 30 cm høy pokal etter å ha ligget på magen og skutt. Det var fortærende. Men jeg hadde en gutt i klassen som hadde fått ei salongrifle av en onkel. og for 15 kroner og 30 Detektivmagasin ble rifla min. Salongen var det for sikkerhets skyld slått en stein inn i løpet på. Våpenet måtte gjemmes i vedskålen så den gamle ikke skulle finne ut av det, forteller Sven. Fant igjen rådyrgeviret etter 60 år– Rådyret hadde begynt å komme på 50-tallet, og siden jeg løp orientering, så jeg gjentatte ganger noen rådyr ved et nedlagt bruk her. Jeg gjemte meg der en tidlig morgen, skaut bukken, men jeg kunne ikke komme hjem med geviret. Kjøttet ga jeg bort. Men jeg hadde lest indianerbøker, og mente at ei maurtue måtte kunne gjøre jobben med å renske skallen. Så bukkeskallen havnet i maurtua rett her borte. Plutselig en dag var geviret borte, og jeg trodde det var far som hadde funnet det. Og glemte alt. Etter 60 år måtte jeg ta en gammel hund og grave ned. Det var tæla mark, så det eneste stedet jeg hadde tro på, var den gamle maurtua. Og hva kommer jeg til litt nedi der? Jo, geviret fra den første bukken fra 60 år tilbake, sier Sven som har jakta rådyr i ni land. – Nå henger den første bukken sammen med de andre og er et flott minne, sier Sven. Hør også: Turglede med Monsen og Mattis

Lev livet villere! Støtt Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.