Min kjære venn, tar du deg selv på alvor?

I går var det første april, og da skulle jeg sikkert ha lagd en morsom podcast som prøvde å lure deg med et eller annet. Men alt jeg sa var sant. Jeg er dårlig på å tøyse - men jeg ler mye, og det er en annen type glede. En boblende glede.

Jeg er kjent blant noen av vennene mine for å være den minst morsomme fyren, mens andre synes det er en varme og en glede å være sammen med meg. 

Det spørs hva man leter etter. 

Hvis man ser etter ren humor, er jeg nok ganske dårlig. 

Men det er en tilgang på en slik boblende glede - og det mener jeg vi skal ta alvorlig.

For det er jo det vi driver med.

Jeg stod ved siden av en annen seilbåteier her i påska. Jeg synes han hadde en kjempefin båt og sa det til ham. "Jaaaa, ikke helt enig i det," sa han - ikke helt ny, gammel og sånn. 

Joda, svarte jeg, men det er jo ikke det som teller. Hva er det som er viktig for deg med båt?

Så snakket vi om det, og for meg handler det om å jakte på vakre øyeblikk. 

Han sliter litt med å seile fordi han hele tida skal optimere farten og pusher med måleinstrumenter og gleden med båten forsvinner.

Hos oss har vi de samme instrumentene, men vi lar dem være jubelbarometer. 

Så i påska vil jeg spørre deg: hva kan du juble over? Hva er det som går bra?

Internt i Master Coach-utdannelsen har vi hatt en challenge de siste ukene. 

Vi kaller det Mangalam - å sette en positiv intensjon, fra den indiske tradisjonen jeg var munki. Den positive intensjonen er at vi ønsker det høyeste og beste for alle.

Så jeg ønsker det høyeste og beste for deg og for påskeferien din. 

For den boblende gleden din. At du tar deg selv på alvor.

Jeg ønsker at du følger hjertet ditt, at du kan si til dem du er glad i at du elsker dem, og at du kan legge merke til én ting du er takknemlig for.

Måtte du kjenne en boblende glede inne i deg som er der helt uten grunn - uavhengig av omstendigheter. 

Hvil litt dypere i den. 

Tillat deg å være takknemlig i den. og gi den til en annen.

Dette ble en intens del av podcasten. Anbefaler deg å lytte til den på Spotify her.

Jeg husker en gang jeg var 16 år. Jeg var veldig opptatt av å arrangere demonstrasjoner mot verdens urettferdighet og kriger, og var sammen med en gjeng aktivister. Jeg var selvstendig og ung og rebelsk, men vi arrangerte det sammen - igjen og igjen og igjen.

På slutten av en sånn markering kom en av dem bort til meg - han var mye større enn meg. Tok tak i skuldrene mine, holdt meg fast og så meg i øynene.

"Peter, vi tar deg på alvor. Nå er det på tide at du tar deg på alvor."

Det gjorde at jeg ble med i gjengen deres.

Ikke nødvendigvis det dummeste eller lureste jeg har gjort. Men det sier noe om hva som skjer når noen ser oss og tar oss på alvor - da kan vi ta oss selv på alvor.

Det er det jeg ønsker for deg også.

Ta deg selv på alvor. Ta intensjonen og kraften i den du er på alvor. Ta den boblende gleden som bor i deg på alvor - og ha en alvorlig deilig påske.

Masse kjærlighet, Peter

P.S. Etter påske holder jeg kickoff 8. april. For å sette skikkelig fart på kvartalet fram mot sommeren. Du finner linken på petersvenning.no/kickoff