Det har gått trått i det siste. Én seier på de fem kampene vi har spilt siden forrige episode sier det meste. 0 poeng på to kamper i Europaligaen, og veien til medalje og spill i ecup neste år ser lenger ut enn noensinne. Vi har glemt hvor målet står og stiller med den ene start-elleveren mer frustrerende enn den neste.

Dette er kanskje ikke episoden for deg som har lyst til å føle det som om alt er glimrende i RBK for tiden. Men vi prøver tross alt å se om det finnes en vei ut av mørket, et lys i enden av tunnelen som ikke er et tog på høy fart mot oss. For dette her må det da gå an å jobbe seg ut av?

Eller må øksa frem igjen - så vi får en ny runde med sparking og sirkus og medieklovneri hvor fotball-Norge skal kose seg med klubben hvor det alltid er noe drama?

Vi elsker selvfølgelig Rosenborg Ballklub, og til tross for skuffelse, oppgitthet, frustrasjon, apati og raseri gir vi ikke opp. Idealene og håpet lever alltid. Vi kommer tilbake!

P.S. Når en ufokusert idiot refererer til "Perry 2015" så er det "Perry 2005" som er intensjonen å si.