"Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, så må også dere vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde:" Joh. 13, 14-15

Det er lett å tenke på fotvask som symbol for gode gjerninger mot andre. Det kan det være. Samtidig er det noe spesielt med den konkrete fotvasken. En venn fortalte at i menigheten hans praktiserte de fotvask i forbindelse med nattverd 4 ganger i året. To og to (menn og kvinner for seg) gikk sammen om det. Det var svært uvant til å begynne med, men så ble det veldig fint. Han sa at "Du sloss aldri med en du har vasket føttene på!" 

Etter tsunamien i Japan i 2011 tilbød en menighet fotvask for mange, både redningsfolk og andre. Det gav dem mange sterke opplevelser. Også i Mamma Maggies arbeid blant fattige på søppelfjellet i Kairo, Egypt, blir fotvask brukt, som et eksempel på kjærlighet. I fotsoneterapien læres det at man når hele kroppen gjennom fotsålene. Den som vasker andres føtter, må bøye seg. I det ligger ydmykhet. Føtter kan også være ekle; de kan være skitne, stinkende, rare. Er vi villige til å bøye oss og vaske andres føtter? Og hvordan hadde jeg reagert om andre vasket mine? La oss ta med oss disse tankene videre, både i påska og ellers. Måtte vi være villige!

av Eli Fuglestad

Andakten er produsert av Norea Mediemisjon. Les mer om vårt arbeid både i Norge og utlandet på Norea.no.

Denne andakten er et gjenhør fra tidligere