VETpodden

Hva er god dyrevelferd og hva innebærer det slik at dyret blir friskt, føler seg vel og får utløp får naturlig atferd? Det er dyreeiers ansvar at dyrene har det bra. Men hvorfor behandler vi dyr forskjellig og hvordan har måten vi holder dyr på endret seg, i takt med utvikling av teknologi og velstand?

Dette er tema i en denne episoden av VETpodden og gjesten vår er Kristian Ellingsen-Dalskau. Han forsker på dyrevelferd ved Veterinærinstituttet, er ekspert på dyrenes atferd, og sitter i sekretariatet for Rådet for dyreetikk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter mer enn 40 år med smitte av Gyrodactylus salaris, er nå også Skibotnregionen dokumentert fri for denne fryktede lakseparasitten. Dermed er alle vassdrag behandlet etter 2004 friskmeldt, unntatt Fusta som fortsatt er i en friskmeldingsfase. Det betyr at det forhåpentligvis gjenstår bare to regioner med til sammen åtte vassdrag før vi er kvitt G. salaris i Norge.

I denne utgaven av Veterinærinstituttets podkast har oppdragskoordinator ved Veterinærinstituttet Ketil Skår intervjuet Roar Sandodden, gruppeleder for instituttets bekjempelsesgruppe mot fremmede vannlevende organismer, om behandlingen i Skibotn, status nasjonalt og neste skritt i bekjempelsen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Pukkellaks har de siste årene invadert norske elver. Den er veldig aggressiv og ser nesten ut som en liten krokodille. I 2023 er det forventet at vi skal få en rekordartet invasjon i Norge og særlig i Finnmark. Det er stor bekymring knyttet til hvilke økologiske og økonomiske konsekvenser dette kan ha for Norge.

Miljødirektoratet opprettet tidligere i 2022 en nasjonal kompetansegruppe som skal gi råd om tiltak mot pukkelaks, og Veterinærinstituttet er med i den gruppen. 

Hvordan skal vi stoppe spredningen av pukkellaksen? Seniorforsker Roar Sandodden fra Veterinærinstituttets seksjon for miljø- og smittetiltak, er sekretær i tiltaksgruppen, og forteller oss om hva som gjøres for å forberede til ny pukkellaks i 2023. Gruppen skal bl.a. gi råd om fangstmetoder, prioritering av vassdrag og hvordan pukkellaks skal bekjempes.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mer enn 46 millioner dyr har måttet avlives i forbindelse med den største fugleinfluensaepidemien i Europa noensinne. Den startet i Europa høsten 2021, da en ny såkalt høypatogen virusvariant ble introdusert. Aldri før har fugleinfluensa rammet så mange fjørfebesetninger i Europa.

Men hva er fugleinfluensa og hvordan introduseres fugleinfluensavirus til Norge? Hvordan kan fugleinfluensa påvirke tamfugl og fjørfe, og hvilke villfuglarter har så langt blitt hardest rammet av fugleinfluensa i Norge? 

Gjestene våre i denne episoden er to fjørfeeksperter, eller fagansvarlige for fjørfe ved Veterinærinstituttet, Silje Granstad og Grim Rømo, og i tillegg har vi med oss Morten Helberg som er ornitolog og jobber i BirdLife Norge, og har bl.a. bistått Veterinærinstituttet med informasjon om fuglebevegelser til vurderinger i lengre tid.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Antibiotikaresistens og feilbruk av antibiotika utgjør en helsetrussel for hele verdens befolkning. Norm og Norm-Vet er overvåkningsprogrammer som gir oss en årlig status på situasjonen her i Norge. Nå er fellesrapporten fra Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet for 2021 klar med oppsummering av datagrunnlaget for året. Rapporten gir en årlig status om forekomsten av antibiotikaresistens og antibiotikabruk i Norge. Dette gjelder både hos mennesker og dyr.

Denne episoden er en samproduksjon mellom Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet. Gjestene våre er overlege Gunnar Skov Simonsen som leder NORM, tilknyttet Universitetssykehuset i Nord-Norge og Folkehelseinstituttet, og seniorforsker ved Veterinærinstituttet og prosjektleder for NORM-VET Anne Margrete Urdahl.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det ble naturkatastrofe når den laksedrepende parasitten Gyrodactylus salaris, en fremmed i norsk fauna, ble oppdaget i Norge etter import av fisk på 70-tallet og infiserte en stor andel norske elver. Endelig, etter flere tiårs kamp mot parasitten ved hjelp av behandling av elvene og reetablering av fiskebestander, er villaksen nå på vei tilbake i norske vassdrag og elver. Ekspertene mener at det er grunn til å feire, og at et skifte er på gang.

Likevel, det er fortsatt noen regioner i Norge som sliter med smitte. Nå i august skal Drivaregionen behandles. Men hva må til for å bli kvitt den dødelige parasitten, og for å friskmelde elvene våre?

I denne episoden av VETpodden skal vi høre om bekjempelsen av parasitten G. salaris og hvordan Veterinærinstituttet bidrar til behandlingen av elvene. Men hvordan skal man bevare norsk villaks og sjøørret i prosessen, og hva blir utfordringene for prosjektet i Drivaregionen? Forsker og prosjektleder ved Veterinærinstituttet Helge Bardal loser oss gjennom den planlagte behandlingen i Driva.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Listeria er et stort problem for matvareindustrien. I tillegg er det veldig spesielle retningslinjer for listeria i mat i forhold til grenseverdiene. Seniorforsker ved Veterinærinstituttet og ekspert på Listeria Taran Skjerdal så et problem som måtte løses.

Gjennom forsknings- og innovasjonsprosjektet «SensiList» har hun utviklet en teknologi som gjør det mulig å detektere svært små mengder av listeria, og slik sikre både mattryggheten og redusere svinn.

Gjennom et bredt samarbeid med kolleger på Veterinærinstituttet, industrien og Kjeller Innovasjon har Skjerdal utviklet en innovativ løsning som bistår matprodusentene i deres vurdering av forsvarlige nivåer, og er 200 ganger mer sensitiv enn dagens metoder.

Men hvordan jobber man med å utvikle slike metoder og hva må til for å få et slikt produkt ut i markedet?

Taran Skjerdal er gjesten vår i denne episoden, sammen med Ann Ingeborg Wålen fra Kjeller Innovasjon.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bekjempelse av fremmede arter og parasitter, behandling i vassdrag og elver og reetablering av fiskebestander, er blant det som Veterinærinstituttets forskere ved seksjon Miljø- og smittetiltak (SMS) i Trondheim jobber med. De gjør et viktig jobb for Norge, men instituttets kunnskap rundt dette er også etterspurt av andre land.

De fleste behandlings- og reetableringsprosjektene Veterinærinstituttet er involvert i i Norge, er knyttet opp mot bekjempelsen av lakseparasitten G. salaris. Veterinærinstituttet er internasjonalt referanselaboratorium for G. salaris og nasjonalt kompetansesenter for landets genbankvirksomhet, bevaring og reetablering i disse prosjektene. Instituttet leder arbeidet i gyroregionene på oppdrag fra Miljødirektoratet hvor hovedansvaret er å planlegge, koordinere og kvalitetssikre det praktiske arbeidet.

I denne episoden er gjesten vår forsker ved SMS Helge Bardal. Han er på telefon fra Spania hvor han er på oppdrag som konsulent hvor målet er å fjerne en uønsket fiskeart for å redde en sjelden fiskeart som finnes kun der. Vi spør Helge litt om dette oppdraget, hvilken rolle Veterinærinstituttet har når det gjelder bekjempelse av parasitter og hvilken betydning det har å gjennomføre slike tiltak.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tenker du på Svalbard, så tenker du kanskje på polarnatta og nordlys. Hundesleder som farer gjennom et arktisk landskap og snø som knirker. Eller kanskje du tenker midnattssol, isbjørn og den ville polare naturen?

Når forsker og parasittolog Rebecca Davidson ved Veterinærinstituttet tenker på Svalbard får hun assosiasjoner av den mikroskopiske typen. Og denne assosiasjonen kan få folk til å grøsse.

Revens dvergbendelorm er påvist på Svalbard, men Fastlands-Norge er fremdeles uten parasitten. Den finnes hovedsakelig hos rev og er ufarlig for dyr, men kan i verste fall være dødelig for mennesker.

Programleder for denne episoden av VETpodden er kommunikasjonsrådgiver Harrieth Lundberg. Hun har tatt turen til Rebecca Davidson i Tromsø for å høre mer om bl.a. hvorfor revens dvergbendelorm kan være farlig for mennesker og hvorfor man ikke ønsker den på det norske fastland.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Begrepet Én helse brukes om sammenhengen mellom menneskers, dyrs og miljøets helse. Med andre ord ser man at menneskers helse også henger sammen med dyrevelferd, matsikkerhet og tilstanden i miljøet. 

De siste par årene har vi hørt mye om saker som regnes som viktige i et Én helse-perspektiv. Men hva betyr det egentlig? Og hvorfor trenger vi Én helse tilnærming og hvilken betydning har dette for dyrehelsen?

Gjesten vår i denne episoden av VETpodden er forsker ved Veterinærinstituttet, Hannah Jørgensen. Hun er også fagansvarlig for zoonoser, eller sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker.

Hun er for tiden plassert i Kenya hvor hun jobber med flere spennende prosjekter som omhandler Én helse, så vi har ringt henne fra vårt podcast-studio for å spørre henne bl.a. om hva som er viktig for at man skal lykkes med Én helse tilnærming og hvem som er evt involvert i et slikt arbeid.

See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.