Viten på kort tid

Transkripsjon:

Dopamin er sentral for vår bevissthet, det at vi er oss bevisst at vi er til, og at vi er til i forhold til andre og våre omgivelser. Det viser en ny studie, som peker på en ny, og helt sentral funksjon av dette signalstoffet.

Dopamin er et signalstoff i hjernen som vi kjenner fra belønningssystemet. Når vi opplever noe som bra, når vi forventer noe bra, eller når vi ruser oss, øker dopaminkonsentrasjonen i deler av hjernen. Dopamin er også kjent som et motiverende signalstoff. For å være motivert må vi ha en aktivering av dopaminsystemet, og ved en lav aktivitet her er vi demotivert og har problemer med å gjennomføre aktiviteter.

Den nye studien fra Cambridge viser at dopamin er helt sentral for vår bevissthet, dette er vi opplever oss selv som individ i samspill med andre. Bevissthet er både filosofisk og nevrobiologisk delt i to. Det første, som vi ikke har svar på, men mange teorier omkring, er det som kalles det harde problemet. Det er hva som gjør at vi i det hele tatt har selvbevissthet og opplever oss som individ. Det andre problemet, som kalles the soft problem, er hvilke strukturer i hjernen som inngår i opplevelsen av denne bevisstheten om oss selv. Det er en flik av dette siste problemet denne studien forsøker å demonstrere.

Studien viser at aktivitet i det området i hjernen som kalles fremre tegmentum, der dopamin dannes, er nødvendig for bevissthet. Personer med nedsatt bevissthet har liten aktivitet i dette området, men ved å stimulere dopaminproduksjonen, eller når aktiviteten i fremre tegmentum ellers øker, går personen fra ubevisst til bevisst tilstand. Dette er neppe hele forklaringen, men en sentral kunnskap for bedre å forstå hva bevissthet egentlig er.

https://www.pnas.org/content/pnas/118/30/e2026289118.full.pdf

Transkripsjon: 

Trening i mindfulness hos eldre gir langvarige effekter. I en ny studie lot man eldre mennesker gå gjennom 8 uker mindfulness trening. Kontrollgruppen gikk gjennom 8 ukers oppmerksomhetstrening med en pc-program. Så ble personene testet på oppmerksomhet, både ved bruk av tester, men også med bruk av EEG, elektronisk måling av hjernebølger. Begge deler, altså både testen og EEG viste forbedring av oppmerksomhet hos mindfullness-gruppen, men ikke i kontrollgruppen. Oppmerksomheten økte på to måter. Forsøkspersonene ble bedre til å fange opp tilfeldige inntrykk utenfra, men de ble også bedre på å rette oppmerksomheten mot spesielle oppgaver. Oppmerksomheten økte altså både som en ned-opp funksjon, men også som en opp-ned funksjon. Det andre interessante funnet i studien var at disse effektene, og forskjellene mellom henholdvis mindfullness-gruppen og kontrollgruppen vedvarte når tester og EEG ble gjentatt etter 6 måneder.

https://www.nature.com/articles/s41598-020-78343-w

Transkripsjon:

Barnet var 2-3 år gammelt når det forsiktig og veloverveid ble lagt i graven. Og slik er det det eldste gravstedet vi til dato har funnet. Barnet ble svøpt, trolig i dyreskinn, føttene ble lagt opp mot brystet. Barnet ble lagt på siden med hodet på en pute.

Skjelettet ble funnet i hulen Panga Ya Saidi, og har fått navnet Mtoto, som betyr barn på Swahili. Funnet tyder også på at flere var involvert i begravelsen, og det forteller at mennesker på den tiden var i stand til symbolsk tenkning og kompleks sosial atferd. Det er utelukket at barnet endte i hulen ved en tilfeldighet, eller som resultat av en ulykke.

https://www.nature.com/articles/s41586-021-03457-8

Transkripsjon:

Vi må hele tiden være oppmerksomme på nye innntrykk samtidig som vi må ta vare på de inntrykkene vi nettopp fikk, altså en balanse mellom nytt og nesten-nytt. Denne kortidshukommelsen skiller seg fra langtidshukommelsen, og er den hukommelsen vi hele tiden må ha i det som kalles arbeidsminne. Når vi får nye inntrykk, som er helt nødvendige for oss, må vi ha en mekanisme for at disse nye inntrykkene ikke overskriver de inntrykkene vi fikk like i forveien. De er jo enda ikke lagret i noen langtidshukommelse.

Hukommelsen om det vi nettopp har erfart ligger ikke bare i pannelappene og våre kognitive deler av hjernen, men også i dypere strukturer. Og denne hukommelsen må ikke forstyrre nye inntrykk for det ville ødelegge både vår opplevelse av her-og-nå, men også vår opplevelse av det som nettopp hendte.

En ny studie viser hvordan hjernen ordner dette, i alle fall hos mus. Studien viser at hjernen beskytter hukommelsen mot sammenblanding ved å endre signalene i nervecellene slik at de gamle erfaringene blir liggende på tvers av de ny, slik som når vi roterer et ark med papir og begynner å skrive på kantene for å unngå å overskrive det som allerede er der fra før. Det kalles orthogonal endring. Ved å gå nærmere inn i dette kunne forskerne identifisere to typer nerveceller som utenfra så identiske ut, men der noen var stabile og tok imot inntrykk, mens andre var ustabile og på et vis flyttet hukommelsen.

Vi har lenge vist at denne beskyttelsen av gamle intrykk fra å bli overskrevet av nye inntrykk var helt nødvendig. Denne studien er den første som viser hvordan det faktisk skjer.

https://www.quantamagazine.org/the-brain-rotates-memories-to-save-them-from-new-sensations-20210415

Transkripsjon:

Det er kjent at fysisk aktivitet bedrer kognitiv fungering hos eldre, og bremser aldersbestemt funksjonstap i hjernen. En ny studie viser det samme hos eldre som engasjerer seg i husarbeid som rengjøring, oppvask, matlaging etc. 66 kognitivt velfungerende i alderen 71+ måtte svare telefonisk på en kartlegging av deress aktivitet. Undersøkelsen skilte på husarbeid og fysisk aktivitet som del av rekreasjon. Så ble hjernen scannet på hjernevolum, på volumet av grå hjerneceller, samt volumet av hvite hjerneceller. Forsøkspersonene ble testet kognitivt i 4 domener: hukommelse, arbeidsminne, oppmerksomhet, hastigheten oppgaver ble løst på, og til slutt executive funksjoner, dvs. evnen til å utføre alminnelige oppgaver. Resultatene ble kjørt gennom to analysemodeller som gjorde det mulig å skille mellom forandringer som følge av generell fysisk aktivitet, og aktivitet i forbindelse med husarbeid.

Resultatene viste at husarbeid, ikke annen fysisk aktivitet, var forbundet med større hjernevolum, og større andel grå masse i hjernen. Særlig var funnene tydelige i Hippocampus, område for hukommelse, og i pannelappene, områder for planlegging, oppgaveløsing og oppgaveutføring. Forfatterne peker på denne genvinsten som motiverende for eldre, ved at den viser at selv hverdagens fysiske aktiviteter og gjøremål vil holde kognitiv fungering ved like.

https://bmcgeriatr.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12877-021-02054-8

Transkripsjon:

Det har vært sagt lenge at kvinner blir mer utmattet av digitale møter enn menn, men nå foreligger den første store studien på bruk av digitale møter. Og den bekrefter det vi har trodd: at det som kalles zoom fatigue, beskrevet som stor, eller ekstrem slitenhet etter et zoom-møte, rammer 13,8% av kvinner, mens bare 5,5% av menn. Forskerne har sett nærmere på hva dette skyldes, og kommet fram til at den viktigste faktoren er fokus på hvordan en selv fremstår. Kvinner opplever mer enn menn en slags speil-effekt under et digitalt møte, og de plages mer av at de er i fokus på en helt annen måte enn ved fysiske møter. Forskerne kaller det selvfokusert oppmerksomhet. De negative følelsene dette skaper kan dempes ved å slå av kameraet under møtet.

Men det er også andre forhold som spiller inn. Når kvinner har digitale møter har møtene en tendens til å vare lengre, og kvinner vil i større grad enn menn unnlate å ta pauser.

Videre viser studien at utadvendt personlighet, ekstroverte, blir mindre slitne ved digitale møter. Introverte personer opplever mer slitenhet. Emosjonell stabilitet og ro virker beskyttende. I tillegg viser studien at zoom-fatigue i større grad rammer yngre enn eldre.

Kjønnsforskjellene i slitenhet og utbrenthet etter videomøter er konsistent også etter at det er korrigert for andre mulige faktorer.

https://news.stanford.edu/2021/04/13/zoom-fatigue-worse-women/

Transkripsjon:

Kronisk bihulebetennelse kjennetegnes ved tett nese, trykk i hodet, hodepine, og med generell sykdomsfølelse. Det er også forbundet med konsentrasjonsvansker og depressive symptomer. Og tilstanden er nokså vanlig, prevalensen i Norge er på ca 8%. En ny studie viser at tilstanden faktisk gir endringer i hjernen, da særlig i områder som modulerer kognisjon, vår evne til å tenke klart, videre vår evne til introspeksjon, altså vår evne til å se innover i oss selv, og til slutt vår evne til å reagere adekvat på ytre stimuli. Dette er den første studien som kobler kronisk bihulebetennelse, sinusitt, til faktiske nevrobiologiske forandringer i hjernen.

En rekke pasienter med denne lidelsen ber om medisinsk hjelp av andre grunner enn tett nese og trykk i hodet, nemlig nedsatt evne til å interagere med omgivelsene rundt seg. De sliter med samspillet med andre, har nedsatt arbeidskraft og dårlig søvn. Altså forenlig med de hjerneforandringene denne studien dokumenterer.

Studien dokumenterer nedsatt funksjon i pannelappene, de områdene som særlig er viktige for oppmerksomhet og problemløsing. Studien viser økt aktivitet i det nettverket i hjernen som kalles default mode, et nettverk for tankevandring og automatiske tanker om eget selv. Så viser studien nedsatt funksjon i det som kalles salience network, et nettverk her-og-nå nettverk som influerer hvordan vi klarer å koble pågående informasjon med kommunikasjon og sosial atferd.

Og det spesielle er at disse forndringene også kan påvises hos dem som egentlig føler seg nokså friske, og som ikke selv opplever seg plaget av sykdommen. Så er altså ikke kronisk bihulebetennelse så bagatellmessig som mange vil mene.

https://jamanetwork.com/journals/jamaotolaryngology/article-abstract/2778439

Transkripsjon:

Det har vært alminnelig anerkjent at livet oppstod på jorda. Å hevde at livet på jorda ble brakt til jorda utenomjordisk fra har vært ansett som pseudovitenskap. Men nå er teoriene om utenomjordisk opprinnelse god vitenskap. Årsaken finner vi i nye metoder for aldersbestemming. Mens vi lenge har vært opptatt av Carbon-12 og Carbon-14, som er forbundet med organisk liv, der C-14 brytes ned raskest, og C-12 brytes ned langsomt, har vi datert fossiler tilbake et par milliarder år. Før det har mineralene gjennomgått en metamorforse, slik at fossiler ikke finnes. Men ved å regne på forholdet mellom en annen carbonforbindelse, C-13, og C12, kan vi, der C-12 er høyere enn C-14 fastslå at denne strålingen må komme fra organiske forbindelser. På den måten er det nå fastslått at det må ha vært liv på jorda så tidlig som 750 millioner år etter at jorda ble dannet, altså ved 10% av jordas levetid. Det er heller ingen forståelse av hvordan uorganisk materiale skulle bli til organisk materiale på jorda, slik som må være tilfelle om livet skulle ha oppstått på jorda. Vi skal huske på at dannelsen av universet skjedde 9 milliarder år før jorda ble dannet, jorda er 4.5 milliarder år gammel. Stjerner oppstod og slukket, forbindelser ble dannet og døde, og alle nyskapninger var enten avskallinger av noe som var der fra tidligere, eller nye planeter ble bombardert med meteoritter og forbindelser fra rommet. Jorda er ikke noe unntak. Kunne livet ha kommet til jorda på denne måten? Det er i tillegg 3 gode grunner til at det kan ha skjedd:

Men det har også vært avskallinger fra jorda, der masse har blitt slynget ut i rommet og kollidert med andre planeter og meteoritter. Det er derfor heller ikke lenger usannsynlig at liv fra jorda har blitt transporter videre i universet.

https://www.forbes.com/sites/startswithabang/2021/04/07/was-life-on-earth-brought-here-from-an-alien-system/

Transkripsjon:

Lillehjernen, som ligger under storehjernen og tett opp mot hjernestammen, utgjør bare 10% av hjernens totale volum. Men den inneholder en vesentlig større del av nervecellene, trolig et sted mellom 50% og 80% av det totale antall nerveceller i hjernen. En ny studie viser at lillehjernen, cerebellum, varierer signifikant i størrelse med årstidene. Den er minst i den kalde årstiden, og størst i den varme årstiden. Ettersom undersøkelsene ble gjort i det nord-østlige USA, sammenfaller dette også med endringer i dagslys, uten at studien nevner dette spesielt. Lillehjernen har flere funksjoner, de helt sikre er at lillehjernen styrer balanse og våre bevegelser. Lillehjernen er også helt sentral for tale, ved at den styrer de bevegelsene som er nødvendige for at vi skal kunne snakke og kommunisere. Men pågående forskning antyder at lillehjernen også spiller en rolle når det kommer til språkforståelse, prosessering av følelser, oppmerksomhet, opplevelse av belønning og fryktrespons. Men på disse områdene er usikkerheten foreløpig stor. Noen psykiske lidelser er klart forbundet med endringer i årstider, slik som sesongdepresjoner m.flere. De nye funnene om endringer i lillehjernens størrelse kan ha sammenheng med slike endringer i mental helse, men dette er forekløpig bare hypoteser der det ventes mer sikre data etterhvert.

https://doi.org/10.1371/journal.pone.0236303