Livet er plutselig snudd på hode, og den vanligste praksisene vi som tror har; nemlig å samles, lar seg ikke gjøre slik vi er vant til. Livet i etterfølgelse av Jesus er likevel ikke avsluttet, men det må se annerledes ut. Hvordan kan vi unngå å bli avventende og passive? Hvordan kan vi fortsette å følge Jesus og være kirke for en tid som denne?